BT
Æresmedlem
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.367
- Antall liker
- 6.765
Det er ikke rart i heletatt.
Kanskje like interessant er at den samme Barclays-sjefen dengang tjente 8 ganger mer enn den gjennomsnittsavlønte i egen bank, mens han nå tjener 75 ganger så meget.Espen R skrev:Er det rart ungdommen går ut i gatene og demonstrerer? - og camperer foran parlamentsbygningene?
Storbritania har bare det siste året sett noen ekstreme lønnsøkninger blant toppeliten i næringslivet, finansnæringen leder an i kappløpet.
I 1980 tjente sjefen i finansselskapet Barclays 13 ganger mer enn den gjennomsnittlige britiske arbeidstakeren, nå tjener lederen i samme selskap 169 ganger mer enn gjennomsnitts-briten.
Var en kurant kronikk om dette i DN nå i helgen. Det er greit nok å ville skatte velstående personer mer, men motivasjonen bør ikke være at de har begått en eller annen forbrytelse og må straffes.BT skrev:Godt poeng - det er ikke bare finanstopper blant de rike, det er også mange gryndere og idrettsutøvere....
Jepp. Nå skal alle stramme inn for nå går det nedover. Og da går det virkelig nedover. Ungdommen får ikke arbeid av slikt.OMF skrev:En annen ting som er verdt å tenke på, er noe som også er nevnt før i tråden er at alt pratet om gjeld i det store og hele er et fordelingsspørsmål. Summen av all gjeld og tilgodehavende på jorden er fremdeles null.
Så alle ressurser og arbeidsinnsats som lagt ned i dyre sportsbiler, hyttepalasser, store lystyachet, kunstige øyer, golfbaner og plastiske operasjoner er allerede gjort. All denne gjelden som ulike land sliter med er kun papirer og når mange land rundt Middelhavet har levd over evne - så har de kunnet gjort det, fordi andre land har brukt midnre enn de har produsert. Summen er hele tiden null. Utfordringene er å løse dette på en måte som gjør at folk fortsatt står i arbeid og opprettholder produktiveten!
Mvh
OMF
Det er fristende å tro at det er sånn, men er det virkelig det? Realøkonomisk er jo dette rett selvsagt, om du låner en gubarre av meg så er mengden gull på jorden uendret. Men om du låner bort noen gearete kredittpapirer med forfall langt frem i fremtiden kan det vel hende at noen ender opp med å skylde deg noe ganske annet enn det du lånte bort. Problemet med finansøkonomien er jo frikoplingen mellom papireiendeler og reelle fysiske verdier. Og at det ligger en tidsforskvyning mellom risiko og betalingsprofiler. Dette er vanskelig, men jeg sitter med en snikende mistanke om at dette ikke er rett når vi beveger oss bort fra realøkonomi til papirøkonomi. Gullstandarden hadde gjort det enklere, men selv jordens gullmengde er ikke konstant når kontraktene er lange. Det er mulig jeg tar helt feil her, men.....OMF skrev:En annen ting som er verdt å tenke på, er noe som også er nevnt før i tråden er at alt pratet om gjeld i det store og hele er et fordelingsspørsmål. Summen av all gjeld og tilgodehavende på jorden er fremdeles null.
Så alle ressurser og arbeidsinnsats som lagt ned i dyre sportsbiler, hyttepalasser, store lystyachet, kunstige øyer, golfbaner og plastiske operasjoner er allerede gjort. All denne gjelden som ulike land sliter med er kun papirer og når mange land rundt Middelhavet har levd over evne - så har de kunnet gjort det, fordi andre land har brukt midnre enn de har produsert. Summen er hele tiden null. Utfordringene er å løse dette på en måte som gjør at folk fortsatt står i arbeid og opprettholder produktiveten!
Mvh
OMF
BT skrev:Problemet er når man gir til de fattige men glemmer å ta fra de rike.
Så det du sier er at det kan være godt vær og dårlig vær, men vi kan tross alt trøste oss med at det uansett er vær? Forteller tesen om nullsum oss noe overhodet i forhold til problematikken? At livet går videre?OMF skrev:En annen ting som er verdt å tenke på, er noe som også er nevnt før i tråden er at alt pratet om gjeld i det store og hele er et fordelingsspørsmål. Summen av all gjeld og tilgodehavende på jorden er fremdeles null.
Så alle ressurser og arbeidsinnsats som lagt ned i dyre sportsbiler, hyttepalasser, store lystyachet, kunstige øyer, golfbaner og plastiske operasjoner er allerede gjort. All denne gjelden som ulike land sliter med er kun papirer og når mange land rundt Middelhavet har levd over evne - så har de kunnet gjort det, fordi andre land har brukt midnre enn de har produsert. Summen er hele tiden null. Utfordringene er å løse dette på en måte som gjør at folk fortsatt står i arbeid og opprettholder produktiveten!
Mvh
OMF
Er arbeiderpartiet et liberalistisk parti i din verden Gjest?Gjest skrev:Det rare er at liberalistene sier at det blir mindre byråkrati med deres politikk. Finnes det større byråkratier enn EU, eller de nord-amerikanske multinasjonale selskapene? De siste 30 åra, med forholdsvis liberal politikk innen finans, har vi sett en oppbygging av bankbyråkrati i Norge.
Litt usikker på hva du mener - problematikken er i grunn todelt - gjeldsproblemet er nullspill. Det sier seg vel neste selv - at vi hverken skylder penger til andre planeter, andre raser eller noe annet. Det er kun menneserk som lever i dag som skylder hverandre penger. Sletter man all gjeld i hele verden, står vi faktisk igjen med akkurat de samme materielle verdier, ressurser, kunnskap og ferdigheter som i dag! Vi taper i grunn ingen ting.Dr Dong skrev:Så det du sier er at det kan være godt vær og dårlig vær, men vi kan tross alt trøste oss med at det uansett er vær? Forteller tesen om nullsum oss noe overhodet i forhold til problematikken? At livet går videre?OMF skrev:En annen ting som er verdt å tenke på, er noe som også er nevnt før i tråden er at alt pratet om gjeld i det store og hele er et fordelingsspørsmål. Summen av all gjeld og tilgodehavende på jorden er fremdeles null.
Så alle ressurser og arbeidsinnsats som lagt ned i dyre sportsbiler, hyttepalasser, store lystyachet, kunstige øyer, golfbaner og plastiske operasjoner er allerede gjort. All denne gjelden som ulike land sliter med er kun papirer og når mange land rundt Middelhavet har levd over evne - så har de kunnet gjort det, fordi andre land har brukt midnre enn de har produsert. Summen er hele tiden null. Utfordringene er å løse dette på en måte som gjør at folk fortsatt står i arbeid og opprettholder produktiveten!
Mvh
OMF
Pratet om gjeld, sier du. Tja, pratet om nullsum, sier jeg.
He-he, det skal du tro.OMF skrev:Selvsagt er det en del som har lagt seg til dårlige vaner...., men det er jo kun et problem for de som har gjort det, ikke for resten av oss!
Mvh
OMF
Ingen ironi denne gangen. Det er smartere å ta fra de rike enn å låne fra de rike, for å gi til de fattige.vredensgnag skrev:BT skrev:Problemet er når man gir til de fattige men glemmer å ta fra de rike.
Rune S har feil realitetsbeskrivelse over, og selv om du sikkert forsøker å være ironisk, er din korrekt. De rikeste har i større og større utstrekning unngått eller redusert sin beskatning, disproporsjonalt meget, mens inntjeningen har økt enormt. Imens har skattebyrden blitt flyttet lenger og lenger ned på den økonomiske rangstigen.
Så virkeligheten er en annen.
Når det er sagt, så har folk flest begynt å ta for lett på ting. Men denslags er fort ordnet med noen salige konflikter, som kan oppstå av ulike årsaker. Så får man igjen en periode med sosialt samhold og offervilje for felles sak, inntil man begynner å tenke mest på seg selv igjen.
I vår verden (Norge, men også Europa og USA) så har den økonomiske politikken beveget seg til høyre, -i liberalistisk retning, de siste 30 årene. AP har vært med på dette, om ikke så ivrige som Høyre og Fr.p. AP begynte å snakke marked og frihet på midten av 80-tallet.65finger skrev:Er arbeiderpartiet et liberalistisk parti i din verden Gjest?Gjest skrev:Det rare er at liberalistene sier at det blir mindre byråkrati med deres politikk. Finnes det større byråkratier enn EU, eller de nord-amerikanske multinasjonale selskapene? De siste 30 åra, med forholdsvis liberal politikk innen finans, har vi sett en oppbygging av bankbyråkrati i Norge.
Summen av alle lån vil alltid være lik summen av alle utlån. Det har lite med profittmaksimering å gjøre.Dr Dong skrev:nullsum: er økonomi det samme som å dele en kake? Jeg trodde den økonomiske tanken var forlatt, og at den moderne økonomi (Adam S.) snakket om skaping av merverdi.
Er profittmaksimering et nullsumspill?
(Naive spørsmål, men min manglende kunnskap får ikke dette helt til å stemme. Det er uansett ikke det som er problemet her, vil jeg tro - om det er et nullsumspill eller ikke.)
Krisene kommer selv om man forsøker å regulere dem vekk.Gjest skrev:I vår verden (Norge, men også Europa og USA) så har den økonomiske politikken beveget seg til høyre, -i liberalistisk retning, de siste 30 årene. AP har vært med på dette, om ikke så ivrige som Høyre og Fr.p. AP begynte å snakke marked og frihet på midten av 80-tallet.65finger skrev:Er arbeiderpartiet et liberalistisk parti i din verden Gjest?Gjest skrev:Det rare er at liberalistene sier at det blir mindre byråkrati med deres politikk. Finnes det større byråkratier enn EU, eller de nord-amerikanske multinasjonale selskapene? De siste 30 åra, med forholdsvis liberal politikk innen finans, har vi sett en oppbygging av bankbyråkrati i Norge.
Nå betaler vi snart (det hit også) prisen, -krise, noe som er et velkjent fenomen i en liberalkapitalistisk økonomi. Det snakkes om sykliske kriser i økonomisk teori, de små syklusene er på 7 år og de store på...hmm, det har jeg visst glemt. Samme kan det være, -krisene kommer såfremt de ikke blir motarbeidet med regulering av markedet.
Det er nok liten sammenheng her. Verdien på et lån er mer basert på forventede inntjeningsmuligheter på det, verdien på lånet i markedet, verdien på derivater knyttet til lånet, juster av rentenivå, generell kapitaltilgang, muligheter for inkasso, sannsynlighet for at lånet vil bli tilbakebetalt i sin helhet osv osv. Det er med andre ord ingen sammenheng med mindre man ser utsagnet ditt som en tautologi.BT skrev:Summen av alle lån vil alltid være lik summen av alle utlån. Det har lite med profittmaksimering å gjøre.
Det vil alltid være balanse i et regnskap, uavhengig av hvor stort overskuddet er.
Kommentarene som har kommet på denne saken i aviser o.l. er litt merkelige. Det er ikke Tyskalnds kredittverdighet det er noe galt med, problemet er først og fremst at rentene på gjelden er så lav at det er lite attraktivt. Er man livselskap e.l. er det ikke spesielt kult å se frem til 10 år med en rente på rundt 1.9% - eller godt mulig negativ realrente. Det har vært lav etterspørsel i tyske auksjoner lenge, og det er heller ikke første gang en auksjon ikke blir fyllt - selv om mengden det ikke var etterspørsel etter var større enn tidligere.vredensgnag skrev:Om ikke Tyskland kan selge obligasjoner, hva med andre?
Verdien av et lån kan naturligvis endre seg. Hva har det med saken å gjøre?Gjestemedlem skrev:Det er nok liten sammenheng her. Verdien på et lån er mer basert på forventede inntjeningsmuligheter på det, verdien på lånet i markedet, verdien på derivater knyttet til lånet, juster av rentenivå, generell kapitaltilgang, muligheter for inkasso, sannsynlighet for at lånet vil bli tilbakebetalt i sin helhet osv osv. Det er med andre ord ingen sammenheng med mindre man ser utsagnet ditt som en tautologi.BT skrev:Summen av alle lån vil alltid være lik summen av alle utlån. Det har lite med profittmaksimering å gjøre.
Det vil alltid være balanse i et regnskap, uavhengig av hvor stort overskuddet er.
Regnskapene står det gjerne enda dårligere til med, mange institusjoner har ingen oversikt over hva de har utestående engang av reelle verdier, derivatene og pakkene er laget så kompliserte og har skiftet eier så mange ganger at mange av akkurat de samme originalene lånene har dukket opp i mange regnskaper. Det var, eller er, ikke uvanlig for amerikanske lånetakere å oppleve krav fra mange forskjellige "regskaper" der de er oppført, men krav om tilbakebetaling til hver og en av dem. Mange av dem har ikke engang tatt opp lån.
Så nei... i samlet sett er det ingen nødvendig sammenheng mellom det lånetakere har tatt opp i lån, og det finansinstitusjoner tror at noen skylder dem. Gjeld er et produkt i deg selv, og verdien på denne kan variere stort.
Ikke annet enn at det du sier dermed ikke har noen rot i virkeligheten. Summen av alle lån har med andre ord ingen sammenheng med summen på det som en gang ble lånt ut.BT skrev:Verdien av et lån kan naturligvis endre seg. Hva har det med saken å gjøre?Gjestemedlem skrev:Det er nok liten sammenheng her. Verdien på et lån er mer basert på forventede inntjeningsmuligheter på det, verdien på lånet i markedet, verdien på derivater knyttet til lånet, juster av rentenivå, generell kapitaltilgang, muligheter for inkasso, sannsynlighet for at lånet vil bli tilbakebetalt i sin helhet osv osv. Det er med andre ord ingen sammenheng med mindre man ser utsagnet ditt som en tautologi.BT skrev:Summen av alle lån vil alltid være lik summen av alle utlån. Det har lite med profittmaksimering å gjøre.
Det vil alltid være balanse i et regnskap, uavhengig av hvor stort overskuddet er.
Regnskapene står det gjerne enda dårligere til med, mange institusjoner har ingen oversikt over hva de har utestående engang av reelle verdier, derivatene og pakkene er laget så kompliserte og har skiftet eier så mange ganger at mange av akkurat de samme originalene lånene har dukket opp i mange regnskaper. Det var, eller er, ikke uvanlig for amerikanske lånetakere å oppleve krav fra mange forskjellige "regskaper" der de er oppført, men krav om tilbakebetaling til hver og en av dem. Mange av dem har ikke engang tatt opp lån.
Så nei... i samlet sett er det ingen nødvendig sammenheng mellom det lånetakere har tatt opp i lån, og det finansinstitusjoner tror at noen skylder dem. Gjeld er et produkt i deg selv, og verdien på denne kan variere stort.
Naturligvis ikke. Men det var heller ikke det jeg sa.Gjestemedlem skrev:Ikke annet enn at det du sier dermed ikke har noen rot i virkeligheten. Summen av alle lån har med andre ord ingen sammenheng med summen på det som en gang ble lånt ut.BT skrev:Verdien av et lån kan naturligvis endre seg. Hva har det med saken å gjøre?Gjestemedlem skrev:Det er nok liten sammenheng her. Verdien på et lån er mer basert på forventede inntjeningsmuligheter på det, verdien på lånet i markedet, verdien på derivater knyttet til lånet, juster av rentenivå, generell kapitaltilgang, muligheter for inkasso, sannsynlighet for at lånet vil bli tilbakebetalt i sin helhet osv osv. Det er med andre ord ingen sammenheng med mindre man ser utsagnet ditt som en tautologi.BT skrev:Summen av alle lån vil alltid være lik summen av alle utlån. Det har lite med profittmaksimering å gjøre.
Det vil alltid være balanse i et regnskap, uavhengig av hvor stort overskuddet er.
Regnskapene står det gjerne enda dårligere til med, mange institusjoner har ingen oversikt over hva de har utestående engang av reelle verdier, derivatene og pakkene er laget så kompliserte og har skiftet eier så mange ganger at mange av akkurat de samme originalene lånene har dukket opp i mange regnskaper. Det var, eller er, ikke uvanlig for amerikanske lånetakere å oppleve krav fra mange forskjellige "regskaper" der de er oppført, men krav om tilbakebetaling til hver og en av dem. Mange av dem har ikke engang tatt opp lån.
Så nei... i samlet sett er det ingen nødvendig sammenheng mellom det lånetakere har tatt opp i lån, og det finansinstitusjoner tror at noen skylder dem. Gjeld er et produkt i deg selv, og verdien på denne kan variere stort.
Nettop, man må ikke glemme å ta fra de rike når man gir til de fattige.vredensgnag skrev:Hassan Heikal, osv.
Du ser feil på det. Man må ikke glemme å ta det de rike skulle bidratt, om man vil unngå at de mister alt. Dvs. i våre dager får de med seg litt.BT skrev:Nettop, man må ikke glemme å ta fra de rike når man gir til de fattige.vredensgnag skrev:Hassan Heikal, osv.
Det var fortsatt ikke ironi.vredensgnag skrev:Du ser feil på det.BT skrev:Nettop, man må ikke glemme å ta fra de rike når man gir til de fattige.vredensgnag skrev:Hassan Heikal, osv.
Ja, selvsagt er økonomien som helhet et nullsum spill. Det forsvinner jo ingen penger vekk fra jorden.Dr Dong skrev:nullsum: er økonomi det samme som å dele en kake? Jeg trodde den økonomiske tanken var forlatt, og at den moderne økonomi (Adam S.) snakket om skaping av merverdi.
Er profittmaksimering et nullsumspill?
(Naive spørsmål, men min manglende kunnskap får ikke dette helt til å stemme. Det er uansett ikke det som er problemet her, vil jeg tro - om det er et nullsumspill eller ikke.)
Litt naturressurser hjelper også litt...OMF skrev:Ja, selvsagt er økonomien som helhet et nullsum spill. Det forsvinner jo ingen penger vekk fra jorden.Dr Dong skrev:nullsum: er økonomi det samme som å dele en kake? Jeg trodde den økonomiske tanken var forlatt, og at den moderne økonomi (Adam S.) snakket om skaping av merverdi.
Er profittmaksimering et nullsumspill?
(Naive spørsmål, men min manglende kunnskap får ikke dette helt til å stemme. Det er uansett ikke det som er problemet her, vil jeg tro - om det er et nullsumspill eller ikke.)
Profittmaksimering og vekst handler om effektiv ressursutnyttelse.
De rike landene er rike først og fremst fordi de har en befolkning som skaper verdi. Man har infrastruktur, kunnskap, kapitalvarer osv som gjør at hver morgen komemr folk seg efektivt på jobb, hvor de bruker sin kunnskap og erfaring på å skape noe sammen med andre. Dette blir vi flinkere og flinkere til. Det er å finne disse smarte og effektive løsnigene markedstankegangen hjelper oss med og hele tiden effektiviserer! Denne effektiviseringen ser vi alle steder - fra maksiner som erstatter arbeidskraft, til TV2 som sluttet å bruke hallodamer mellom sendingene. Elektrikerne i dag bruker trekkerør med kable inni - nettopp fordi det sparer tid og penger. Det hadde aldri skjedd dersom vi ikke hadde hatt en konkurranse hvor det var viktig å presse prisene på ulike tjenester!
Kontrasten er ikke lett å se i dag - men Nord Korea, gamle Soviet er jo noen eksempler, hvor arbeiderne i liten grad bruker sin innsats effektivt!
Mvh
OMF
Men var sovjetiske arbeidere så lite effektive? Eller er det snarere slik at de ble ranet av Nomenklaturaen? http://en.wikipedia.org/wiki/NomenklaturaOMF skrev:... gamle Soviet er jo noen eksempler, hvor arbeiderne i liten grad bruker sin innsats effektivt!
Mvh
OMF
Penger genereres, vedtas, "trykkes opp" og trekkes tilbake mer eller mindre vilkårlig av sentralbankene som kan gjøre slikt. (quantitative easing, monetization)OMF skrev:Ja, selvsagt er økonomien som helhet et nullsum spill. Det forsvinner jo ingen penger vekk fra jorden.
EU bruker ca 60 milliarder kroner i året på administrasjon (2010-budsjettet). Er vel omtrent som en middels by.Gjest skrev:Finnes det større byråkratier enn EU...?