Dette med kondensatorer. Hvor alle nordmenn av prionsipp ler av dansker syn eller behandling av disse. Skulle vært morsomt og visst
virkemåten til en kondensator, hva den
gjør, hvoran den evt. kan
påvirkes og av
hva - orker du
Asbjørn - på en måte så jeg/vi ikke faller av lasset i andre linje som følge av manglende kunnskap
!
Tja, det er ikke så veldig vanskelig. Konseptuelt består en kondensator av to elektrisk ledende plater med et isolerende materiale (dielektrikum) mellom. Kapasitansen er proporsjonal med arealet av de to platene, omvendt proporsjonal med avstanden mellom dem, og proporsjonal med en konstant som beskriver egenskapene til det dielektriske materialet. Kretssymbolet for en kondensator er et bra hint om hvordan den er bygget opp.
Det kondensatoren
gjør er å lagre energi i det elektriske feltet mellom de to platene når spenningsforskjellen mellom dem øker, og tappe den ut igjen når spenningsforskjellen avtar. Det betyr at en kondensator motsetter seg endring i spenning. F eks brukes store kondensatorer til å glatte strømmen fra en strømforsyning. Ut fra symbolet og oppbygningen er det også nokså opplagt at kondensatorer vil blokkere likestrøm (det er ingen elektrisk forbindelse mellom platene ved DC), mens de vil slippe gjennom høye frekvenser via opp- og utlading av det elektriske feltet. Derfor brukes kondensatorer i serie med signalet som DC-blokkering og høypassfiltre, mens kondensatorer fra signal til jord vil lavpassfiltrere signalet ved å slippe høye frekvenser gjennom til jord. Den mekaniske analogien til en kondensator er fjæring.
Så finnes det enormt mange forskjellige måter å løse dette på. To metallfolier som er rullet tett sammen med en tynn plastfolie mellom dem er en opplagt måte. I riktig gamle dager brukte man oljedynket papir i stedet for plastfolie (som ikke var oppfunnet ennå). Elektrolyttkondensatorer har et fast eller flytende polarisert dielektrisk medium. Mer her:
Types of Capacitor and their Construction
So far, so good. Det som gjør at kondensatorer likevel kan oppføre seg ulikt er at de har en del andreordens egenskaper i tillegg til kapasitansen. De har en ekvivalent seriemotstand (ESR) og en parasittisk induktans. De to egenskapene gjør at en kondensator vil fungere som en kondensator opp til en viss resonansfrekvens, men over det blir den induktiv og impedansen begynner å øke med frekvens. Ikke bra hvis man vil bruke den som høypassfilter. Ved riktig høye frekvenser må man også se på dielektriske tapsfaktorer, altså hvor mye av energien som går tapt som varme.
Det er riktig som Kortvarig/morse skriver at det finnes mengder av parasittiske kapasitanser rundt om i en elektrisk krets. De oppstår alle steder hvor to ledere med ulik spenning befinner seg nær hverandre. Da vil det stå et elektrisk felt mellom dem. Men størrelsen av feltet faller som andre potens av avstanden mellom runde ledere (sylinderformet felt rundt hver leder, ikke parallelle plater), og eventuelle andreordens egenskaper i "feilkondensatorer" vil fort bli forsvinnende små. Det kan hende at man behøver å ta hensyn til parasittisk kapasitans, f eks for å sikre at en effektforsterker er stabil, men de andreordens egenskapene ved "feilkondensatorene" bryr man seg ikke så mye om.
Apropos kabelløftere som reduksjon av "feilkondensatorer": OK, så lederen i kabelen er den ene polen i en "feilkondensator". Hvor er den andre?
Apropos potting av gitarpickuper: Det er for å hindre mekanisk bevegelse av vindingen i spolen og dermed gjøre den mindre mikrofonisk og mer resistent mot akustisk feedback fra forsterkerne. Gitarpickupen er i prinsippet bare en permanentmagnet som magnetiserer stålstrengene og en spole som registrerer bevegelsen av det magnetiske feltet fra stålstrengene gjennom vindingene i spolen. Det induserer en strøm, som i sin tur setter opp en spenning over inngangen på forsterkeren. Akustisk feedback via lydbølger og mekanisk bevegelse i spolen vil man helst ikke ha. Voksen påvirker ikke den parasittiske kapasitansen mellom vindingene i nevneverdig grad.