- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Nå gadd jeg ikke vente lenger. Hdmi 1.3 får være hdmi 1.3. Påstander om at billedrør fortsatt er bedre får være påstander. Stadig synkende priser får være synkende priser. osv. osv.
Jeg måtte ha en flatskjerm i stua for å bli ferdig med oppussingen. Det så for dumt ut med en hdmi-kabel stikkende ut av veggen, og med et strøm-støpsel plassert like ved.
Gal som jeg er kjøpte jeg også TV usett, som jeg har gjort med enkelte stereo-komponenter, med stort hell. Den var så ny at de hadde ikke fått plassert den i butikken ennå. Men hvis jeg ikke ble fornøyd kunne jeg bare komme tilbake med den innen 30 dager og få pengene tilbake, sa de med et lurt smil om munnen. Selgerne hadde jo sett hva den er god for.
Så, etter litt styr med å henge den opp, var den på plass, og den nye sattelitt-tallerkenen hengt opp. Flink som jeg er, eller rettere sagt flaks som jeg innimellom har, traff jeg satteliten ved første forsøk. Ja, jeg klarte ikke vente en uke på gratis montering. Full av fordommer og forventninger om å bli skuffet skrudde jeg den på. Men hva var dette? Et bilde som overgikk alt jeg har sett. Selv da jeg forsøkte med dårlige signaler fra bordantennen var bildet veldig mye bedre enn med billedrørsfjernsynet, som den erstattet, selv om denne var en 100 Hz widescreen med det meste av kammer og filter fra Sony. Eneste skårene i gleden var at hdmi-kabelen jeg hadde bygd inn i veggen for å få tilsynelatende trådløs TV var et par cm for kort til å nå fram til inngangen på plasmaen, og at jeg ikke får unyttet alle mulighetene med bilde-i-bilde og alt det der, siden jeg benytter sattelitt-mottaker.
Mulig den var kostbar, men den koster jo mindre enn plassen den frigjorde multiplisert med kvadratmeterprisen av huset, så sånn sett er det en positiv investering. Og stua ble mye triveligere med denne svarte, flate avguden.
Så ja, jeg er sannsynligvis den første her på forumet som med god grunn skryter av et fjernsynsapparat med plasmaskjerm.
;D
Jeg måtte ha en flatskjerm i stua for å bli ferdig med oppussingen. Det så for dumt ut med en hdmi-kabel stikkende ut av veggen, og med et strøm-støpsel plassert like ved.
Gal som jeg er kjøpte jeg også TV usett, som jeg har gjort med enkelte stereo-komponenter, med stort hell. Den var så ny at de hadde ikke fått plassert den i butikken ennå. Men hvis jeg ikke ble fornøyd kunne jeg bare komme tilbake med den innen 30 dager og få pengene tilbake, sa de med et lurt smil om munnen. Selgerne hadde jo sett hva den er god for.
Så, etter litt styr med å henge den opp, var den på plass, og den nye sattelitt-tallerkenen hengt opp. Flink som jeg er, eller rettere sagt flaks som jeg innimellom har, traff jeg satteliten ved første forsøk. Ja, jeg klarte ikke vente en uke på gratis montering. Full av fordommer og forventninger om å bli skuffet skrudde jeg den på. Men hva var dette? Et bilde som overgikk alt jeg har sett. Selv da jeg forsøkte med dårlige signaler fra bordantennen var bildet veldig mye bedre enn med billedrørsfjernsynet, som den erstattet, selv om denne var en 100 Hz widescreen med det meste av kammer og filter fra Sony. Eneste skårene i gleden var at hdmi-kabelen jeg hadde bygd inn i veggen for å få tilsynelatende trådløs TV var et par cm for kort til å nå fram til inngangen på plasmaen, og at jeg ikke får unyttet alle mulighetene med bilde-i-bilde og alt det der, siden jeg benytter sattelitt-mottaker.
Mulig den var kostbar, men den koster jo mindre enn plassen den frigjorde multiplisert med kvadratmeterprisen av huset, så sånn sett er det en positiv investering. Og stua ble mye triveligere med denne svarte, flate avguden.
Så ja, jeg er sannsynligvis den første her på forumet som med god grunn skryter av et fjernsynsapparat med plasmaskjerm.
;D
