Generelt har bassen nå fått en tyngde og trøkk som jeg tidligere ikke hadde. Den går både dypere og er mer definert. Det gir et solid fundament som passer de fleste typen musikk, kanskje særlig musikk i midtempo som Vamp. Men er ikke helt i mål lydmessig.
Kent - Du och jag döden har en bass som jeg synes er vanskelig å få til. På åpningskuttet "400 slag" låter basstrengene tungt/massivt og detaljert. I starten på sangen er det veldig enkelt å høre strengelyden på bassen. Bassen avslører som tidligere mine romresonanser rundt 160-170 hz som får en kraftig løft når bassen ligger i dette frekvensområdet. Men bassboosten har mindre utklingen og låter mer kontant og tørr, slik at det er blitt mindre plagsom.
Bassen på "du er ånga" låter her også definert. Men nå la jeg merke til noe som jeg ikke før har merket. Forvrenging i bassen. Det høres ut som bassen er overstyrt gjennom masteringen, eller at forsterkeren ikke leverer nok strøm og komprimerer eller at innspillingen er veldig komprimert. Lyden på resten av CD har en komprimert lyd så forvrengingen har en mistanke til masteringen av CDen.
I kveld gikk det bla i debutplaten til Audioslave. "Cochise" låter nå tøft med massiv bass som driver låten fram. Det samme gjelder "Show me how to live". Bassen ca. 2:30 - 3:00 låter både dypere og mere massivt enn jeg har hørt det før. Men også her merker jeg samme som på Kent. En slags forvrenging/metning i bassen. Nå begynner også mine mistanker å rette seg mot ferritkjerne spolen i bassen. Er det den som går i metning og gir forvrenging?
Bassen på Patricia Barber - "The Beat Goes On" (Premonition years) blir nesten for voldsom og dominerende. Lukker man øynene så forestiller man seg at kontrabassen går fra gulv til tak. Bassen er over hele lydbildet. På andre sanger låter bassen mer normalt. Er kanskje bassen på Patricia Barber EQet?
Tung og massiv bass passer som hånd i hanske på Tony Joe Whites - Uncovered. Tung, seigt swamp bluesrock låter nå tyngre enn "tungrock". Bassen i starten på "Louvelda" (m JJ Cale) og på "Shakin' the Blue" (med Waylon Jennings) er bare helt rå. Det låter tungt, massig og veldefinert. Man kan lett seg for seg basstrengene dirre. Lengre ut i sangen, mister anlegget noe av grepet om bassen og det blir vanskeligere å høre basstrengene dirre. Kan hende forsterkerne mangler noe strømreserve?
Alt i alt er jeg meget fornøyd med endringene. Som Vidar er inne på, har jeg gjort så mange endringer at ikke alt alene kan relateres til nye internkabler. Akustiske porter skal i følge beregningene senke bassens totale Q-verdi fra 0,67 til 0,64. Ikke radikal endring, men kan være godt hørbart. Lavere q gir mer transientriktig bass (mer detaljert) mens portene senker impedansen ved kasseresonansen (ca 38-40hz) og gir forsterkerne bedre kontroll med bassen i dette området.
Hva ønsker jeg meg videre? Jo, en bass med enda mer punch og definisjon (enda lavere Q?). Bruker nå Duelund 0,5 til diskant og Duelund 2.0 til mellomtone. Kunne jo godt tenke meg å prøvd 10 kvmm massivt sølvfolier til bassen også.
Vet ikke om noen ble klokere. Men det er bare å prøve selv å lage. Disse internekablene koster omtrent ingenting. De kan imidlertid være litt "tricky" å lodde på plass. En medhjelper er godt hjelp da.