En liten oppsummering - og veien videre?
Først en generell observasjon. Det er ikke noen selvfølge at man får en Fostex med typenummer som slutter på 6 til å låte bra. Høyttalere med lav-Q og høy følsomhet forutsetter nøye tilpassede arbeidsforhold.
Jeg har avfunnet meg med at disse Fostex designede kassene ikke er særlig værdt å lytte til annet enn med single-ended rør. Jazzkanalen på radioen låter fint, til Klem-FM tar over klokken 8.
Detaljer er Fostex bra på. Det er litt morsomt å kunne høre fiolinistens noteark faller på gulvet - i begynnelsen. Ulempen er at alle ulyder og forvrengningskomponenter også blir veldig tydelige.
Så har jeg lært meg at god følsomhet (lav driftseffekt) ikke nødvendigvis er det samme som høy
dynamikk. Det mangler en del både på "kropp" og "trøkk".
Jeg har forsøkt med tonegeneratoren for å lytte gjennom frekvensområdet (har ikke mikrofon/måleutstyr). Det er en veldig tydelig hornresonans ved 110Hz, forholdsvis smal, ca. 90-125Hz. Så er nivået "normalt" opp mot 200Hz med neste resonans, der flere resonanser som går over i hverandre fraopp til 4-500Hz. Det kan derfor virke som det mangler litt trøkk i området 120-190 Hz. Dette kan kanskje forklare litt lite "kropp"?
Kurven under viser horn-respons på en lignende høyttaler (HornShoppe / Buscchorn) for å illustrere hornresponsen selv om ikke resonansfrekvensene stemmer helt.
Har forsøkt litt forskjellig
demping av kompresjonskammeret. Har endt opp med 1,5cm tykk filt bak elementet, for å dempe refleksjoner tilbake gjennom membranen, og en bitte en liten dott vatt i bunnen.
Forsøk med mere dempevatt ga noe mere "buldring" (lengre decay ved 100Hz?)
-------------------------------
Frontrettet hornmunning er nok en forholdsvis umulig løsning på såpass små høyttalere. Trompetstørrelse på horn er neppe ideelt for tubafrekvenser. Neste forsøk vil derfor bli med hornåpning bakover mot vegg, evt. hjørne. The
Frugel-Horn er den mest sansynlige løsning for neste forsøk med sag og lim.
Svein.