Tekst av dagfinn nordbø, alvorlig humorist.
Av forskjellige grunner har min LP-platesamling vært bosatt på landet et par års tid. I et anfall av Simple Living mente jeg å ikke å ha plass til tusen LP-plater, og derfor satte jeg dem på legd hos en god venn som er om mulig enda mer musikkgal enn meg. Der fikk de nødvendig pleie, ble tatt fram en gang i blant og gjorde nytte for seg. Men så kom abstinensene.
Dagens musikkliv har vært gjennom en revolusjon som med tre bokstaver skrives mp3, et musikkformat som kort sagt kan kalles The Music Killer. Noen kaller det en revolusjon, men en revolusjon er ofte også en katastrofe. I en mp3-fil kan inntil 90% av musikkinformasjonen være fjernet. Likevel høres det ut som musikk. Men lytteropplevelsen er en helt annen. Det er flatt, udynamisk, grått og blankpolert. Dagens såkalte musikkelskere er jo mest opptatt av hvor mange filer de har og hvor mange de har plass til. My ass. De laster dem ned gratis og kan liksom aldri få nok. Men plasserer du dem foran et anstendig musikkanlegg og spiller en høykvalitets LP, så ramler øreflippene deres av. Finn for eksempel fram Miles Davis´ Porgy and Bess fra 1957, tatt opp med to enkle takmikrofoner. Det river skinnet av pølsa, for å bruke et rally-utrykk.
Mp3-ens enorme potensial for distribusjon av musikk er ingenting å diskutere. Mp3 er idag den beste måten å flytte en musikkfil fra A til B. Men musikkopplevelsen forsvant dessverre et sted mellom de to punktene.
I mellomtiden er det et helvete å ha nachspiel. Unge folk går bananas når de får øye på en platesamling. De velter blomsterpotter og rasker med seg samtlige Prince-plater fra den øverste hylla og skal spille ALLE. Høyt, klokka 03.20. Unge jazzdiggere og DJ´er får hakeslepp når de ser Weather Report´s utgivelser i LP-format, med verdens feteste bassriffs av Jaco Pastorius og Miroslav Vitous og alt hva Joe Zawinul og Wayne Shorter og Dom Um Romao kunne finne på.
For undertegnede ser alderdommen lys ut. Jeg kommer ikke under noen omstendighet til å kvitte meg med mine LP-plater. Salgssummen for velholdte eksemplarer av kjente innspillinger er iferd med å gå i taket. Japanere er i ferd med å støvsuge markedet. Skiver jeg kjøpte for 35 år siden låter bedre enn samme innspilling på CD. Coverne er rene kunstverk og fortjener oppmerksomhet som nettopp det. Og annenhver uke treffer jeg en kompis som med et bittert grin konstaterer at nei, de kvittet seg med platene fordi kona ikke ville ha dem i stua. Vel, so much for the love of culture.
Så har vi de gutta (dette er stort sett et guttefenomen) som eier en flott platesamling, men har satt den på loftet av ekteskapelige eller andre grunner: Stand up for your rights! Platene skal fram. For de nye Ti Bud er her.
1. Du skal ut og kjøpe deg ny pickup.
2. Du skal få deg en ny platespiller fordi prisen for kvalitet nå er utrolig mye lavere enn før.
3. Du skal sette av en fast dag til å lytte på musikk, og ikke sette den lousy iPod-en på partymix.
4. Du skal invitere dine venner til å høre på musikk.
5. Du skal servere vin.
6. Du skal glede deg over god lyd.
7. Du skal ha Zappa-kveld.
8. Du skal kose deg med gamle covere.
9. Du skal forstå at det folk trenger idag ikke er en musikktapet som fyller igjen alle pausene i samtalen, men en genuin opplevelse av musikken.
10. Du skal avskjære dine familierøtter (dvs. kaste ut kona.) Hun skal på kino og bonde med venninner.
Du vil oppleve at livet ditt tar en helt ny vending. Du vil oppleve nåets kraft, slik Eckhardt Tolle beskriver det i The Power of Now. For: Now is the time.
http://dagfinn-nordbo.blogspot.com/2008/01/now-is-time.html
Av forskjellige grunner har min LP-platesamling vært bosatt på landet et par års tid. I et anfall av Simple Living mente jeg å ikke å ha plass til tusen LP-plater, og derfor satte jeg dem på legd hos en god venn som er om mulig enda mer musikkgal enn meg. Der fikk de nødvendig pleie, ble tatt fram en gang i blant og gjorde nytte for seg. Men så kom abstinensene.
Dagens musikkliv har vært gjennom en revolusjon som med tre bokstaver skrives mp3, et musikkformat som kort sagt kan kalles The Music Killer. Noen kaller det en revolusjon, men en revolusjon er ofte også en katastrofe. I en mp3-fil kan inntil 90% av musikkinformasjonen være fjernet. Likevel høres det ut som musikk. Men lytteropplevelsen er en helt annen. Det er flatt, udynamisk, grått og blankpolert. Dagens såkalte musikkelskere er jo mest opptatt av hvor mange filer de har og hvor mange de har plass til. My ass. De laster dem ned gratis og kan liksom aldri få nok. Men plasserer du dem foran et anstendig musikkanlegg og spiller en høykvalitets LP, så ramler øreflippene deres av. Finn for eksempel fram Miles Davis´ Porgy and Bess fra 1957, tatt opp med to enkle takmikrofoner. Det river skinnet av pølsa, for å bruke et rally-utrykk.
Mp3-ens enorme potensial for distribusjon av musikk er ingenting å diskutere. Mp3 er idag den beste måten å flytte en musikkfil fra A til B. Men musikkopplevelsen forsvant dessverre et sted mellom de to punktene.
I mellomtiden er det et helvete å ha nachspiel. Unge folk går bananas når de får øye på en platesamling. De velter blomsterpotter og rasker med seg samtlige Prince-plater fra den øverste hylla og skal spille ALLE. Høyt, klokka 03.20. Unge jazzdiggere og DJ´er får hakeslepp når de ser Weather Report´s utgivelser i LP-format, med verdens feteste bassriffs av Jaco Pastorius og Miroslav Vitous og alt hva Joe Zawinul og Wayne Shorter og Dom Um Romao kunne finne på.
For undertegnede ser alderdommen lys ut. Jeg kommer ikke under noen omstendighet til å kvitte meg med mine LP-plater. Salgssummen for velholdte eksemplarer av kjente innspillinger er iferd med å gå i taket. Japanere er i ferd med å støvsuge markedet. Skiver jeg kjøpte for 35 år siden låter bedre enn samme innspilling på CD. Coverne er rene kunstverk og fortjener oppmerksomhet som nettopp det. Og annenhver uke treffer jeg en kompis som med et bittert grin konstaterer at nei, de kvittet seg med platene fordi kona ikke ville ha dem i stua. Vel, so much for the love of culture.
Så har vi de gutta (dette er stort sett et guttefenomen) som eier en flott platesamling, men har satt den på loftet av ekteskapelige eller andre grunner: Stand up for your rights! Platene skal fram. For de nye Ti Bud er her.
1. Du skal ut og kjøpe deg ny pickup.
2. Du skal få deg en ny platespiller fordi prisen for kvalitet nå er utrolig mye lavere enn før.
3. Du skal sette av en fast dag til å lytte på musikk, og ikke sette den lousy iPod-en på partymix.
4. Du skal invitere dine venner til å høre på musikk.
5. Du skal servere vin.
6. Du skal glede deg over god lyd.
7. Du skal ha Zappa-kveld.
8. Du skal kose deg med gamle covere.
9. Du skal forstå at det folk trenger idag ikke er en musikktapet som fyller igjen alle pausene i samtalen, men en genuin opplevelse av musikken.
10. Du skal avskjære dine familierøtter (dvs. kaste ut kona.) Hun skal på kino og bonde med venninner.
Du vil oppleve at livet ditt tar en helt ny vending. Du vil oppleve nåets kraft, slik Eckhardt Tolle beskriver det i The Power of Now. For: Now is the time.
http://dagfinn-nordbo.blogspot.com/2008/01/now-is-time.html
