Full range som river deg av stolen

[sinep]

Det viktigste instrumentet å få trøkk i for min del, er nok stortromma.
Høyttalere som gir et mektig slag i kassa hver gang stortromma går, er utrolig engasjerende å høre på.
Men det gøyeste er jo selvsagt å få trøkk over hele bassregisteret

 

[sinep]

Swans høyttalere ser jo også litt festlig ut. Bør jo trøkke litt med 4 10" vil jeg tro ???
Kanskje til en overkommelig penge også...

 

[ssm]

Klipsch La scala Gir ett enormt brystkassetrøkk ( som gjør vondt) , med realtivt beskjedene forsterker-effekter ( med nok strøm)

Men , ikke fullrange , Det er jo litt av vitsen , med akkurat denne ht , den er frigjort for å spille dype seige frekvenser , resultatet er selvsagt er skyv som gjør vindt i brystet , og få eller ingen høyttalere kan spille like høyt.

La scala kan kjøpes for mellom 10-20k på brukten ( la scala 1)

Jeg har fått sjokk av hi-fi noen få ganger , en av dem var med disse hjemme.....Så til ankepungtet , de spiller ikke dypere enn 60hz , har ikke all verdens oppløsning , og lite hi-fi riktige , for de som liker det......men på dynamikk og mellombass/trøkk.....helt uslåelig....!!

Espen

 

[Chalshus]

Meyer Sound MTS-4A. 18", 15", 12" og hønn. Sikkert tøff til hageselskaper.

 

[Snickers-is]

Bryskassebass er et veldig vanskelig begrep å forholde seg til. Det er så fullstendig subjektivt hva folk legger i det, men jeg opplever at når man snakker om riktig gjengitt bass så er det mange som omtaler det som god brystkassebass.

Jeg vil si det først og fremst er 3 parametre som gjør god bass:
1: Korrekt frekvensrespons.
De fleste subwoofere som omtales som dårlige på musikk/dårlige oppover i frekevns er basert på så høy Q at de ikke har tilstrekkelig høyt nivå oppover i frekvens. Dette er med på å gjøre bassen subjektivt treg selv om den rent fysisk ikke er treg. Med nok nivå oppover kan man ha veldig høy group delay uten at bassen oppfattes som treg.

Dette er også den typiske forklaringen på hvorfor mange liker elementer med kort slaglengde og høy følsomhet. Slike elementer er som regel såpass dempede at de er vanskelige å få til å gå dypt nok i bassen i det heletatt. De variantene av slike elementer som man får til å gå dypt nok gjør det med langt mer redusert nivå ved lave frekvenser enn typiske elementer med høy Mms (bevegelig masse) og lav følsomhet. Den høye Mms er en typisk konsekvens av lang talespole. Samtidig bidrar lang talespole til lavere BxL som i sin tur sammen med høyere Mms gir høyere Q. Det er dette som gir det høyere nivået ved lave frekvenser.

2: God romintegrering.
God romintegrering er helt avgjørende for god opplevd bass. Korreksjon gjort med ettpunkts måling er for eksempel dømt til å mislykkes. Om man kan oppnå jevn lydenergi over hele kroppen ved alle frekvenser vil den opplevde bassen bli aller best. I mange rom er dette lettere å få til med dipol.

Dårlig romintegrering gir også dårlig tonalitet. Det er ikke uvanlig at alle toner i en hel oktav høres ut som versjoner av en av dem. Dette skjer typisk ved frekvenser der man også har dårlig energifordeling mellom de ulike delene av kroppen.

3: Tilstrekkelig kapasitet innenfor akseptabelt lineart område.
Mange basselementer med lang slaglengde dømmes nord og ned. Grunnen henger nært sammen med Q-verdien som nevnt ovenfor, men to faktorer til som også er viktige er lineariteten og energien. Ved lange membranutslag vil dårlig konstruerte elementer typisk gi veldig høy dynamisk kompresjon. Det betyr at man vil få prosentvis lavere bassnivå jo kraftigere transienter.

Energien som skal omsettes har også en del å si. Om ett element skal jobbe kontinuerlig på 99% av maxkapasiteten sin vil talespolen bli veldig varm. Da endrer elementets Q seg og brystkassebassen forsvinner mens dypbassen forblir nesten uendret.


Forøvrig synes jeg det er viktig å understreke at det ikke er den lange slaglengde eller den lave følsomheten som gjør elementer dårlige, det er når man har feil Q-verdi og/eller for liten kapasitet til å omsette energien inn i systemet.

 

[wilbur-x]

Meyer Sound MTS-4A. 18", 15", 12" og hønn. Sikkert tøff til hageselskaper.

Med spinkel hagestol vil ønsket om avriving finne sted !

 

[8x12_TOM]

1: Korrekt frekvensrespons.


2: God romintegrering.


3: Tilstrekkelig kapasitet innenfor akseptabelt lineart område.

Mener mine basstårn utfyller disse 3 parametre veldig bra, og leverer da også en veldig riktig bass(i mine ører)fra dypet og helt opp til deres øverste frekvenser (10-220 hz). Dette med elementer med tunge membraner og lang slaglende
Det er helt sikkert mange systemer som spiller mer imponerende i enkelte områder, men når det kommer til jevnheten over hele spekteret er dette systemet helt på høyde med det aller beste
Men om det skal rive deg av stolen må det nok ennå litt mer til ;D ;D

 

[JENO]

1: Korrekt frekvensrespons.


2: God romintegrering.


3: Tilstrekkelig kapasitet innenfor akseptabelt lineart område.

Mener mine basstårn utfyller disse 3 parametre veldig bra, og leverer da også en veldig riktig bass(i mine ører)fra dypet og helt opp til deres øverste frekvenser (10-220 hz). Dette med elementer med tunge membraner og lang slaglende

Men du har jo masse membranareal i tillegg. Da blir det bra vøtt!

 

[Audiophile-Arve]

Bryskassebass er et veldig vanskelig begrep å forholde seg til. Det er så fullstendig subjektivt hva folk legger i det, men jeg opplever at når man snakker om riktig gjengitt bass så er det mange som omtaler det som god brystkassebass.

Jeg vil si det først og fremst er 3 parametre som gjør god bass:
1: Korrekt frekvensrespons.
De fleste subwoofere som omtales som dårlige på musikk/dårlige oppover i frekevns er basert på så høy Q at de ikke har tilstrekkelig høyt nivå oppover i frekvens. Dette er med på å gjøre bassen subjektivt treg selv om den rent fysisk ikke er treg. Med nok nivå oppover kan man ha veldig høy group delay uten at bassen oppfattes som treg.

Dette er også den typiske forklaringen på hvorfor mange liker elementer med kort slaglengde og høy følsomhet. Slike elementer er som regel såpass dempede at de er vanskelige å få til å gå dypt nok i bassen i det heletatt. De variantene av slike elementer som man får til å gå dypt nok gjør det med langt mer redusert nivå ved lave frekvenser enn typiske elementer med høy Mms (bevegelig masse) og lav følsomhet. Den høye Mms er en typisk konsekvens av lang talespole. Samtidig bidrar lang talespole til lavere BxL som i sin tur sammen med høyere Mms gir høyere Q. Det er dette som gir det høyere nivået ved lave frekvenser.

2: God romintegrering.
God romintegrering er helt avgjørende for god opplevd bass. Korreksjon gjort med ettpunkts måling er for eksempel dømt til å mislykkes. Om man kan oppnå jevn lydenergi over hele kroppen ved alle frekvenser vil den opplevde bassen bli aller best. I mange rom er dette lettere å få til med dipol.

Dårlig romintegrering gir også dårlig tonalitet. Det er ikke uvanlig at alle toner i en hel oktav høres ut som versjoner av en av dem. Dette skjer typisk ved frekvenser der man også har dårlig energifordeling mellom de ulike delene av kroppen.

3: Tilstrekkelig kapasitet innenfor akseptabelt lineart område.
Mange basselementer med lang slaglengde dømmes nord og ned. Grunnen henger nært sammen med Q-verdien som nevnt ovenfor, men to faktorer til som også er viktige er lineariteten og energien. Ved lange membranutslag vil dårlig konstruerte elementer typisk gi veldig høy dynamisk kompresjon. Det betyr at man vil få prosentvis lavere bassnivå jo kraftigere transienter.

Energien som skal omsettes har også en del å si. Om ett element skal jobbe kontinuerlig på 99% av maxkapasiteten sin vil talespolen bli veldig varm. Da endrer elementets Q seg og brystkassebassen forsvinner mens dypbassen forblir nesten uendret.


Forøvrig synes jeg det er viktig å understreke at det ikke er den lange slaglengde eller den lave følsomheten som gjør elementer dårlige, det er når man har feil Q-verdi og/eller for liten kapasitet til å omsette energien inn i systemet.

Du har veldig gode poeng her. Eg er stadig undrande til kvifor bass frå t.d. Epos ELS 3 opplevast som god. Og kvifor planar-bass frå t.d. Magnepan har noko av det same - det manglar djup-bass. Noko av det mest interessante når det gjeld bass eg kan hugse å ha vore bort i, var den gamle, avdanka fulltone (liksom) kinohøgtalaren vi leika oss med på diskoteket i ungdomslaget attende på tidleg 70-tal. Hengd opp i ein "uendeleg" baffel (ei plate på godt 1 m2) Svært mykje minnerikt her....
Å snakke om Q-verdi her vert nok vanskeleg, men ettertanken rundt dette versus moderne konvensjonelle fulltonehøgtalarkonstruksjonar er der...

 

[Snickers-is]

Den enkleste veien til en slik høyttaler må være å ha en ekstremt dårlig stol.

 

[R.S.]

Rommet har fryktelig mye med saken å gjøre. Stort membranareal hjelper lite om elementene deles for lavt.


Mvh. RS

 

[Snickers-is]

Ja, vi kan nok enes om at en dårlig konstruert høyttaler ikke er noe godt utgangspunkt uansett.

 

[Morty]

Mener mine basstårn utfyller disse 3 parametre veldig bra, og leverer da også en veldig riktig bass(i mine ører)fra dypet og helt opp til deres øverste frekvenser (10-220 hz). Dette med elementer med tunge membraner og lang slaglende
Det er helt sikkert mange systemer som spiller mer imponerende i enkelte områder, men når det kommer til jevnheten over hele spekteret er dette systemet helt på høyde med det aller beste
Men om det skal rive deg av stolen må det nok ennå litt mer til ;D ;D

Hørte anlegget til "Enhanced Home Entertainment Design" v/Morten Jordbrånen her om dagen.
Han har jobbet intenst med rommet, og oppnådd en ytterst liniær frekvensgang, fra den dypeste bass til topp.
Bass systemet her var nettopp 8x12 sine basstårn (to tårn med 4x12" i hver), drevet av en gammel DP 1000.
Dette funket vanvittig bra etter min mening, både på musikk OG på "kino".
Ved musikk var bassen fremfor alt nyansert: Kontrollert og stram, samtidig som den var ekspansiv og ytterst dynamisk. Meget overbevisende.

Kino opplevelsen var samtidig en rystende opplevelse i dobbelt forstand; En energi og et trøkk jeg nok aldri har hørt maken til (forbehold tatt til en litt kort hukommelse). Ingen rumperister ville klare den fysiske delen så overbevisende.

I begge situasjoner opplevde jeg gjengivelsen som subjektivt flat, uten betoninger.
Dette ble for meg en forbilledlig "RIKTIG" bass.

Morty

 

[Sluket]

Hurra!!
Det nytter........

Nok et bevis for at god lyd ikke lett bare kan kjøpes. Kunnskap og arbeide rundt integrering i rommet er helt avgjørende.

 

[R.S.]

Rommet har fryktelig mye med saken å gjøre. Stort membranareal hjelper lite om elementene deles for lavt.


Mvh. RS

Når jeg trekker fram rommet er det størrelse og byggelvalitet jeg primært sikter til.


Mvh. RS

 

[ABC]

8)