Gehør?

[Rockefoten]

Stusser når jeg leser her på sentralen. Folk bruker gehør som noe man har når man er flink til å vurdere om hifi låter naturlig. Det brukes også ofte en som en slags herskerteknikk: "Du har ikke nok gehør til å kunne mene noe om dette osv.".

Fra caplex:

gehør, mus., evne til å skjelne toner fra hverandre. Absolutt g., evne til å angi en tones plass i tonerekken bare ved å høre tonen. Vinne g., vinne forståelse, få andre til å høre

Finnes det et bedre ord for å beskrive evne til å vurdere hifis naturlighet?

 

[utgatt60135]

Gehør blir noe annet ja.

Om det finnes et bedre ord? Erfaring og kunnskap kommer man langt med. Å lytte til instrumenter naturlig, vite hvordan de låter på kloss hold (slik de fleste opptak er gjort) og vite at elektronisk opptak aldri vil låte 100% naturlig (stopper allerede ved mikrofoner).

 

[Valentino]

"Absolutt gehør" er også en artighet. I forhold til hvilken kammertone? A=440Hz? 430Hz? 415Hz?

Kanskje vi kunne konkurrere i "Absolutt Hifigehør". Vinneren får lov å skrive "Jeg har absolutt hifigehør" i avataren, og så kan Høvdingen gi klovnefjes i stedet for stjerner til.

 

[pks]

God hørsel?
Ekstremt mye trening gjennom mye og kvalitativ lytting?

Jeg er personig ganske dårlig på å bedømme saker å ting, har altfor lite erfaring, men jeg vet godt hva jeg liker

Gehør har jeg på en god dag, med en tone som referanse. Absolutt gehør er forbeholdt dirigenter

PK

 

[soundscape]

Gehør forbinder jeg med å gjenkjenne en tone. Å vurdere hvorvidt Hi-Fi låter naturlig kan man trene seg opp til ved å høre mye musikk live, for så å bruke dette som referanse når man lytter til anlegg. Stemmer og akustiske instrumenter er vel den beste referansen, samt en god porsjon erfaring med å lytte til ulike typer Hi-Fi stæsj. Men jeg ville ikke kalle det gehør...........

 

[R.S.]

Man snakker om å ha musikalsk gehør, det kan nok komme godt med. Men det er helt klart stor forskjell på i hvilken grad ulike individer er i stand til å kvantifisere hva de hører. Vi snakker altså om lydforståelse. Dette er noe vi i ulik grader i stand til å tillegne oss, om vi ikke heller velger å følge vår egen "smak" da :



Mvh. RS

 

[Gjestemedlem]

Potential problems

Persons who have absolute pitch may feel irritated when a piece is transposed to a different key or played at a nonstandard pitch. Musicians with absolute pitch may fail to develop relative pitch skills when following standard curricula, persisting instead in a habit of conceptualizing music as a sequence of absolute tones; it thus becomes difficult for them to transpose or play a transposing instrument.Absolute pitch possessors have also been known to find it difficult to play with an orchestra that is not tuned to standard concert pitch A4 = 440 hertz (442 Hz in some countries); this may be due to a perception of pitch which is categorical rather than freely adjustable

Absolutt gehør er svært vanskelig å trene opp, man kan dog prege små barn med egenskapen til en viss grad. Men mange har en god audiohukommelse. Noen husker lyder, andre husker bedre bilder, og noen husker ord, følelser og annet bedre. Variasjonene her er enorme. Det er spennende å lese om mennesker som lever i en egen sanseverden. Eksempelvis Dr. Temple Grandin, hun er autist og hun prosesserer verden nesten utelukkende gjennom bilder.

Poenget er vel at gehør har lite med hifi å gjøre, men at derimot audiohukommelse og en tankegang i hodet som er egnet til å prosessere lyd er svært nyttig når man sammenliger hifikomponenter. Tenk på oss selv, noen kan huske et musikkstykke til minste detalj og spille det av for i hodet, men kan samtidig ha store problemer med å huske et ansikt på en bekjent og sette navn på fjes selv om det er en kjent person.

 

[Kabeldragern]

Det er umulig å si noe objektivt og entydig om hva som er bedre eller dårligere fordi vi alle har forskjellige preferanser.

Det er hva hjernen har "lært" seg om hvordan lydene høres ut, som bestemmer om vi synes noe "ligner" det vi har hørt før.

Åltså, det er egne innlærte preferanser som avgjør. Derfor; de som ofte hører på naturlig lyd (konserter) er bedre til å faktisk si om noe er bedre eller dårligere hva lydreproduserende utstyr angår.

Kabeldragern

 

[utgatt60135]

Derfor; de som ofte hører på naturlig lyd (konserter) er bedre til å faktisk si om noe er bedre eller dårligere hva lydreproduserende utstyr angår.

Enda bedre referanser har de som jobber med lydopptak og oppholder seg nær instrumenter. Å sitte i en sal er ikke 100% det samme.

 

[vredensgnag]

Selvsagt er gehør feil ord - like feil som når en kabel senker bassen én oktav. Du etterlyser et uttrykk som kan brukes slik gehør brukes i din eksempelsetning:
"Du har ikke nok gehør til å kunne mene noe om dette osv.".

Uttrykket du søker etter er selvbedrag; som i "Du er ikke tilstrekkelig åpen for selvbedrag til å forstå hvor stor forskjell det er på en vanlig digital kabel og denne sirkuskabelen."

;D

Ellers er det kanskje av interesse at årsaken til at kinesere er så inn i helsikes dyktige på våre klassiske instrumenter skyldes en langt høyere andel med perfekt gehør enn i vår befolkning; dette skyldes det kinesiske språks bruk av toner, dvs hvordan man vokaliserer, og at tonebruken fullstendig kan endre meningsbetydning i samme grunnlyd. Dette gjør at man som kinesisk barn og voksen må være eksepsjonelt våken for tone-endringer, og dermed får man naturlig trent opp sitt gehør gjennom språket.

La vakre Gabrielle gi deg et fint eksempel:

 

[R.S.]

Som sagt, lydforståelse.


Mvh. RS

 

[vredensgnag]

Som sagt, lydforståelse.


Mvh. RS

Beklager, men det er IKKE lydforståelse når like lyder fører til konklusjon om store forskjeller; mao. den gamle debatten om forskjeller man kun hører når man vet hva man lytter til, kontra at disse forsvinner når man ikke vet hva man lytter til. Da har man ikke demonstrert lydforståelse, men selvbedrag.

Derfor er selvbedrag et meget godt ord i forhold til hva ts er ute etter.

 

[R.S.]

Som sagt, lydforståelse.


Mvh. RS

Beklager, men det er IKKE lydforståelse når like lyder fører til konklusjon om store forskjeller; mao. den gamle debatten om forskjeller man kun hører når man vet hva man lytter til, kontra at disse forsvinner når man ikke vet hva man lytter til. Da har man ikke demonstrert lydforståelse, men selvbedrag.

Derfor er selvbedrag et meget godt ord i forhold til hva ts er ute etter.

Din påstand ut fra din fagforståelse.


Mvh. RS

 

[Sigmund_Roenning]

Gehør kan jo være så mangt.

Godt gehør for en musiker er for eksempel at han kan høre på musikk og deretter kunne si oss hvilken tonearter som ble spilt av forskjellige instrumenter. C,D,E,F,G,H osv. og også hvilken oktav.

Godt gehør når det gjelder lyd er jo når for eksempel en lydtekniker hører på hvordan et lydsystem låter med musikk og det er for mye eller for lite av noe så vet teknikeren hvilket frekvens område det må gjøres noe med. Og deretter korrigere dette med en EQ. Absolutt gehør her er ikke til noen hjelp. Og jeg vet ikke om det finnes noen som klarer å si at en sinus tone han hører er 2563Hz eller om det er 2564Hz. Man jobber som regel med en 31bånd eq og der er de 31båndene tilstrekkelig oppløsning til rette på problemene i de aller fleste sammenhenger. Men mindre man skal notche den høy frekvente pipingen fra en tv-monitor så ikke den for eksempel blir med på et lydopptak.

 

[R.S.]

Siden det var oppe igjen; hva ligger det egentlig i uttrykket gehør? Er det relevant å bruke uttrykket i audiosammenheng eller handler det kun om å identifisere toner?

En absolutt grunleggende del av audiofili går ut på å etter skjønn forsøke å vurdere ulike komponenters musikalske troverdighet. Er det språklig forsvarlig å kalle denne oppøvbare lyttekompetansen en form for gehør?

Ut fra linken under går det fram at uttrykket "auditiv analyse" benyttes for å oppøve det vi kaller relativt gehør. Dette er så nær det vel er mulig å komme våre hifi-øvelser, noen tvil?



http://no.wikipedia.org/wiki/Auditiv_analyse



Mvh. RS


Mvh. RS

 

[Desillusjonert]

Jeg synes ikke ordet gehør hører hjemme i hifi'en.

En pianostemmer har ofte bra gehør og mange har tilogmed absolutt gehør.

Bobbie McFerrin har absolut gehør.
Sigvart Dagsland også.
Det betyr at de sjelden og aldri synger feil og at de "husker" tonen C....foreksempel!

Jeg har etter mange år som musiker utviklet et visst gehør og evne til å skjønne hvilke tone som spilles og skjønne hvilken tone som bør komme etterpå! Dette har kanskje mere med musikalitet å gjøre.

Men jeg er ikke noe bedre på å lytte meg frem til god lyd eller å være flink i A-B tester av den grunn!
Jeg vet hva jeg liker og jeg har klart å komme meg et skritt nærmere, men da med prøving og feiling, ikke gehør!

 

[Vidar P]

Enig; gehør har ingenting med hifi å gjøre. Selv om begrepet noen ganger er (mis)brukt i slike sammenhenger.

Jeg hadde relativt gehør lenge før jeg eide min første hifi. Det har ikke blitt bedre siden.

 

[R.S.]

Enig; gehør har ingenting med hifi å gjøre. Selv om begrepet noen ganger er (mis)brukt i slike sammenhenger.

Hvilket ord skal vi da bruke for å beskrive lytteerfaringen vi mer eller mindre oppøver? Ser vi på definisjonen av begrepet auditiv analyse som jeg linket til er det nettopp slike parametre som vi fokuserer på som audiofile man her øver på med det mål å oppøve sitt gehør:

En auditiv analyse er en type analyse som brukes i musikken. Hvis en studerer musikk på skole eller har det som fag i den videregående opplæringen, vil en sannsynlig komme over dette begrepet. Når man gjør en auditiv analyse, hører man på en melodi/sang/låt/komposisjon. Lytteren får aldri se et notebilde/arrangement av sangen. Hele ideen er basert på at en skal forbedre sitt gehør (se: relativt gehør), altså bli bedre til å analysere musikken bare ved hjelp av øret.

Utførelse av en auditiv analyse
Det er en rekke ting man skal analysere og vurdere i en auditiv analyse. Her er en kort liste over hva som er nyttig i en analyse, slik at den blir spennende og utfyllende:

Tonalitet
Taktart
Tempo
Besetning
Rytmikk
Melodikk
Harmonikk
Tekstur
Dynamikk
Form
Verktype
Helhetsinntrykk
Komponist
Epoke
Modulasjoner



Mvh. RS

 

[Vidar P]

Lytteerfaring kanskje?

Navn på et begrep spiller vel forsåvidt egentlig ingen rolle; men hva gehør angår, så er det et begrep som allerede er i bruk, og innebærer andre evner enn man assosierer med hifilytting.

 

[Musikkmannen]

Enig; gehør har ingenting med hifi å gjøre. Selv om begrepet noen ganger er (mis)brukt i slike sammenhenger.

Jeg hadde relativt gehør lenge før jeg eide min første hifi. Det har ikke blitt bedre siden.

Må si meg meget enig her Vidar P!

 

[R.S.]

Lytteerfaring kanskje?

Navn på et begrep spiller vel forsåvidt egentlig ingen rolle; men hva gehør angår, så er det et begrep som allerede er i bruk, og innebærer andre evner enn man assosierer med hifilytting.

Lytteerfaring eller også lyttekompetanse er synonymord som er forståelige og kan brukes. Ikke desto mindre er gehør et godt norsk ord som i følge siterte beskrivelse omfatter temmelig presist hva vi er involvert i.

Uansett hvilket beskrivende uttrykk man måtte foretrekke å benytte er poenget at denne oppøvde kompetansen er en avgjørende faktor ved vurdering av komponenters ytelse.


Mvh. RS

 

[Musikkmannen]

Så er det hva absolutt gehør er.. Jeg trodde jeg hadde det men det viser seg at jeg ikke har.. Sliter å høre om et piano er stemt i A 440hz eller 442hz..

Men å vidreføre gehør som jeg bruker i jobben over til Hifi, har ingen ting for seg.

 

[Vidar P]

.. Ikke desto mindre er gehør et godt norsk ord som i følge siterte beskrivelse omfatter temmelig presist hva vi er involvert i.

Du ser vel selv hvor feil dette blir? Hifilytting har ingenting med gehør å gjøre. Den mest tonedøve person tenkelig kan sitte å høre på hifi/musikk et helt liv, og ha plenty glede av det forsåvidt og attpåtil være flink til å påpeke kvaliteter i lydgjengivelsen, men fortsatt ha null gehør.

Gehør har ingenting å gjøre med hvor bra hifi låter, eller hvor flinke vi selv synes vi er med å vurdere hvor bra hifi låter.

Fra norsk wiki;

  Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd.

Begrepet brukes innenfor musikk om evnen til å oppfatte og gjenskape toner, hvor en graderer denne evnen i:

- Absolutt gehør
- Relativt gehør
- Tonedøvhet

 

[R.S.]

.. Ikke desto mindre er gehør et godt norsk ord som i følge siterte beskrivelse omfatter temmelig presist hva vi er involvert i.

Du ser vel selv hvor feil dette blir? Hifilytting har ingenting med gehør å gjøre. Den mest tonedøve person tenkelig kan sitte å høre på hifi/musikk et helt liv, og ha plenty glede av det forsåvidt og attpåtil være flink til å påpeke kvaliteter i lydgjengivelsen, men fortsatt ha null gehør.

Gehør har ingenting å gjøre med hvor bra hifi låter, eller hvor flinke vi selv synes vi er med å vurdere hvor bra hifi låter.

Fra norsk wiki;

Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd.

Begrepet brukes innenfor musikk om evnen til å oppfatte og gjenskape toner, hvor en graderer denne evnen i:

- Absolutt gehør
- Relativt gehør
- Tonedøvhet

Både og, lyttekompetanse (som jeg til ville protester har brukt) er et presist uttrykk. Absolutt gehør har ikke med saken å gjøre, relativt gehør derimot beskriver et oppøvet relativt gehør.


Mvh. RS

 

[Desillusjonert]

Både og, lyttekompetanse (som jeg til ville protester har brukt) er et presist uttrykk. Absolutt gehør har ikke med saken å gjøre, relativt gehør derimot beskriver et oppøvet relativt gehør.

Mvh. RS

Her er det ikke snakk om å gi seg ;D
Lyttekompetanse som kommer utifra erfaring og stadig søken etter en større opplevelse er vel mere riktig å si!

Som sagt, ordet gehør har veldig lite med dette å gjøre!
Innen musikk derimot, der har det mye å si!

 

[ymir]

hei
Her er litt av Karl Erik Sylthe sin annmeldelse av Linn Ninka.Det har muligens noe med gehør å gjøre.Det å "vite" eller "føle" at noe er "KORREKT"?

Akurat disse ord står for meg som en milepel i anmeldelse av audioutstyr.Det at det musikalske uttrykk må komme frem.

For å få det til må høytalerene være korrekt plassert,og det er som å stemme en gitar.Å høre på en sur gitar eller fiolin er ikke noe særlig?

Er høytaleren "riktig stemt" i rommet,vil det ofte være lett å høre de nye komponente og deres "egenklang" i et hifi system


Balladen om Fredrik Åkare ock Linn
Ok, egentlig er det ikke Fredrik Åkare, men snarere den Danske jazzanmelderen Anders Kirkegaard. Og ikke var det Linn heller, men den jazzpianisten som alle elsker å hate eller elske, Tord Gustavsen. Denne musikkanmelderen gikk så til de grader rett i strupen på Gustavsen i en anmeldelse av CDen The Ground i det danske bladet Jazz Spesial, at det vakte bølger. Blant annet karakteriserte han The Ground som ”en skamplet på ECM”.

Og her er det at Linn kommer inn. Jeg tror nemlig at hvis den danske anmelderen hadde lyttet til dette albumet over et sett Linn Ninka, ville han lettere ha hørt hva denne musikken dreier seg om – aksentuering av nyanser, og et følsomt anslag. En framførelse proppfull av nerve, selv om råmaterialet er litt vel mye skillingsvise-jazz.

For det er på dette området Linn Ninka virkelig har sin styrke. De er virkelig i stand til å formidle nerven i musikken, hvis det i det hele tatt finnes noen nerve i den. Og avspilt via disse høyttalerne, er det nesten utrolig hvor mye nerve som dukker opp i innspillinger som ellers kan virke ganske blasse.

En annen side av dette er at alt fra vokaler til blåseinstrumenter får et nærvær som er direkte fascinerende. Det er nesten som om solisten (eller vokalisten) oppnår fysisk kontakt med meg som tilhører. Det er ikke rent lite magi som til tider kan formidles via mellomtonen i disse høyttalerne.



Tune-dem
Linn har utviklet (eller kanskje rettere beskrevet) en egen metode for å bedømme et hifi-oppsett, som de har kalt TUNE DEM . Denne går rett og slett ut på melodigjenkjenning. Du kan lese mer om dette her. Jeg er vanligvis skeptisk til paradigmeskifter på de fleste felt, og det gjelder også innen Hifi. Likevel må jeg nesten motvillig erkjenne at det er en påfallende sammenheng når jeg ser tilbake på hva jeg tidligere har skrevet om Linn og ”melodisk gjengivelse” tidligere i denne omtalen av Linn Klimax. Og dette var lenge før jeg hadde hørt om TUNE DEM.



I starten av tesperioden hadde jeg høyttalerne oppstilt ganske lik den plasseringen jeg har benyttet på mine mangeårige referanser, Energy Audissey A5+2. Det innebærer bortimot. 60 graders spredning, og rundt en meter avstand til bakvegg.

I forbindelse med et baccalao-besøk av representant fra produsent og importør, gikk vi inn på et forsøk med å finne optimal plassering basert på TUNE DEM. Og etter temmelig mange runder med finjusteringer landet vi på en avstand på 29cm fra bakvegg! 28 var for lite, og 30 aaaaalt for mye…Etter besøket lot jeg høyttalerne stå der en liten uke, men nå er jeg trygt tilbake i gamle synder.

Ok, selv om innbarkede Linnister sverger til TUNE DEM, har jeg tydeligvis enda et lite stykke igjen før jeg greier å la være å la gamle hifi-sannheter som perspektiv få sin rettmessige overdimensjonerte betydning…



Men TUNE DEM eller ei – denne øvelsen illustrerer uansett at dette er høyttalere som fungerer godt selv med svært liten avstand fra bakvegg. Produsenten selv oppgir 10-30cm som ideelt.

 

[JENO]

Holder litt med Solhaug her da jeg mener at godt gehør og generell musikkforståelse i tillegg til teknisk forståelse kan være en fordel når man skal analysere/identifisere problemer i et anlegg. Ellers blir det jo fort at folk bytter komponenter i hytt og pine for å bøte på et problem de ikke er i stand til å identifisere. Men for mange virker det som om det er nettopp det hobbyen handler om... ???

Som en anekdote kan jeg fortelle om to personer med absolutt gehør som jeg gikk på musikkutdanning sammen med. Den ene fikk alltid problem når skolekoret sang uten komp, for da begynte koret alltid å synke i pitch etter en stund. Da måtte han slutte å synge helt til koret hadde sunket en halvtone. Da kunne han transponere noten ned en halvtone og fortsette å synge.

Den andre satt med partitur foran seg og hørte på et orkesterverk på LP, men fikk ikke samsvar mellom det han så og det han hørte da platespilleren etter hans mening måtte gå for tregt. Det siste var umulig for meg som hifi-interessert med vanlig godt gehør å legge merke til.

 

[Karma]

Det kan fort bli feil om medfødte evner forveksles med opptrent kompetanse.

Uansett kan det vel ikke være avgjørende å ha musikalsk gehør for å vurdere et anlegg? Det er jo sjelden at et anlegg avspiller musikken falsk?

 

[Steinar_Lund]

Når jeg til mine omgivelsers store fortvilelse forsøker å synge, vet jeg nøyaktig hvor tonen skal være, men jeg klarer ikke å treffe den. Og i motsetning til min far, som særs feilaktig trodde han var Norges svar på Pavarotti, hører jeg lett at jeg synger falskt. Jeg hører også lett om andre synger falskt. Har jeg da gehør?

 

[JENO]

Det kan fort bli feil om medfødte evner forveksles med opptrent kompetanse.

Uansett kan det vel ikke være avgjørende å ha musikalsk gehør for å vurdere et anlegg? Det er jo sjelden at et anlegg avspiller musikken falsk?

Platespiller med ujevn gange, intermodulasjonseffekt, dopplereffekt... Kanskje ikke helt det samme, men, men...

Mulig jeg tar feil, men jeg synes at det er rart at en person som tror at to forskjellige toner er identiske skal klare å høre små forskjeller i et hifi-anlegg... Kanskje det bare jeg som er fordomsfull mot tonedøve.

 

[JENO]

Når jeg til mine omgivelsers store fortvilelse forsøker å synge, vet jeg nøyaktig hvor tonen skal være, men jeg klarer ikke å treffe den. Og i motsetning til min far, som særs feilaktig trodde han var Norges svar på Pavarotti, hører jeg lett at jeg synger falskt. Jeg hører også lett om andre synger falskt. Har jeg da gehør?

Ja.

 

[Steinar_Lund]

Når jeg til mine omgivelsers store fortvilelse forsøker å synge, vet jeg nøyaktig hvor tonen skal være, men jeg klarer ikke å treffe den. Og i motsetning til min far, som særs feilaktig trodde han var Norges svar på Pavarotti, hører jeg lett at jeg synger falskt. Jeg hører også lett om andre synger falskt. Har jeg da gehør?

Ja.

Takk. Men hvorfor klarer jeg da ikke selv å treffe tonen når jeg vet akkurat hvordan den skal lyde? Må stemmebåndene mine strammes? Og hvordan er i så fall tilgjengeligheten på stemmebåndstrammere i dette landet?

 

[R.S.]

Når jeg til mine omgivelsers store fortvilelse forsøker å synge, vet jeg nøyaktig hvor tonen skal være, men jeg klarer ikke å treffe den. Og i motsetning til min far, som særs feilaktig trodde han var Norges svar på Pavarotti, hører jeg lett at jeg synger falskt. Jeg hører også lett om andre synger falskt. Har jeg da gehør?

Ja.

Dette gir lite mening om man ikke skiller mellom absolutt og relativt gehør ???

- du har bra relativt gehør Steinar


Mvh. RS

 

[Audio Optimum]

Jeg synes ikke ordet gehør hører hjemme i hifi'en.

En pianostemmer har ofte bra gehør og mange har tilogmed absolutt gehør.

Bobbie McFerrin har absolut gehør.
Sigvart Dagsland også.
Det betyr at de sjelden og aldri synger feil og at de "husker" tonen C....foreksempel!

Jeg har etter mange år som musiker utviklet et visst gehør og evne til å skjønne hvilke tone som spilles og skjønne hvilken tone som bør komme etterpå! Dette har kanskje mere med musikalitet å gjøre.

Men jeg er ikke noe bedre på å lytte meg frem til god lyd eller å være flink i A-B tester av den grunn!
Jeg vet hva jeg liker og jeg har klart å komme meg et skritt nærmere, men da med prøving og feiling, ikke gehør!

Bifalles 100%

mvh

 

[ymir]

Det kan fort bli feil om medfødte evner forveksles med opptrent kompetanse.

Uansett kan det vel ikke være avgjørende å ha musikalsk gehør for å vurdere et anlegg? Det er jo sjelden at et anlegg avspiller musikken falsk?

Om ikke akkurat musikalsk falskt,så kan et bra oppsett låte umusikkalsk dersom høytaler ikke er korrekt plassert i rommet.(Lyst-mørkt-manglende holografi)

Har også opplevd å vurdert en inspilling som musikalsk dårlig,dvs. samspillet i orkesteret var dårlig,da især de tyngste strykere "hang ikke med".(Grieg på naxos)

Hadde da et par Philips ladelytter i strømforsyningen på en Mark Levinson preamp.Når jeg senere gikk tilbake til orginale ladelytter (Spraqe) var samspillet i orkesteret som det bør være,tight.


Hvem spilte "falskt"? Preamp eller orkester?

 

[Steinar_Lund]

Når jeg til mine omgivelsers store fortvilelse forsøker å synge, vet jeg nøyaktig hvor tonen skal være, men jeg klarer ikke å treffe den. Og i motsetning til min far, som særs feilaktig trodde han var Norges svar på Pavarotti, hører jeg lett at jeg synger falskt. Jeg hører også lett om andre synger falskt. Har jeg da gehør?

Ja.

Dette gir lite mening om man ikke skiller mellom absolutt og relativt gehør ???

- du har bra relativt gehør Steinar


Mvh. RS

Ja, men kan man ikke også ha absolutt gehør, og samtidig ha problemer med å treffe tonen når man synger selv? Jfr Caplex' definisjon om å "høre" tonen. Men dette blir kanskje litt vel OT

 

[Vidar P]

 
   Dette gir lite mening om man ikke skiller mellom absolutt og relativt gehør ???

  - du har bra relativt gehør Steinar


   Mvh. RS

Dette er en misforståelse av anvendelsen av begrepene absolutt og relativt gehør. Du fremstiller det som om relativt gehør betyr at man hører men klarer ikke å reprodusere. Det er feil; relativt gehør er evnen til å skille mellom forskjellige toner. En som har relativt gehør kan frambringe en tone rett etter å ha hørt denne, samt synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall.

Det vil si at han klarer ikke å identifisere en isolert tone, men han klarer å skille mellom denne og en annen tone.

Jeno; det er ingen som mener at det ikke er en fordel med godt gehør, generell musikkforståelse i tillegg til teknisk forståelse når man skal analysere/identifisere problemer eller egenskaper i et anlegg. Om jeg ikke har misforstått mye, så er vel spørsmålet for diskusjonen hva som er definisjonen av begrepet gehør, og til hvilken grad man kan relatere dette til evnen til å evaluere hifi.

I mitt syn, som kanskje er noe krasst i kveld, så fins det kanskje folk som fremstår i mitt syn som noe nær analfabeter innen musikk, iallefall om man skal dømme etter deres deltakelse i musikkavdelingene på HFS,  som allikevel hevder seg suverene og allvitende på musikalsk forståelse og som avfeier alle andre som uvitende. Som i mitt syn etter alt å dømme feilaktig påberoper seg mer gehør enn andre på HFS. Derfor er det interessant med en diskusjon omkring hva gehør egentlig er.

 

[Musikkmannen]

Jeg synes ikke ordet gehør hører hjemme i hifi'en.

En pianostemmer har ofte bra gehør og mange har tilogmed absolutt gehør.
Bobbie McFerrin har absolut gehør.
Sigvart Dagsland også.Det betyr at de sjelden og aldri synger feil og at de "husker" tonen C....foreksempel!

Jeg har etter mange år som musiker utviklet et visst gehør og evne til å skjønne hvilke tone som spilles og skjønne hvilken tone som bør komme etterpå! Dette har kanskje mere med musikalitet å gjøre.

Men jeg er ikke noe bedre på å lytte meg frem til god lyd eller å være flink i A-B tester av den grunn!
Jeg vet hva jeg liker og jeg har klart å komme meg et skritt nærmere, men da med prøving og feiling, ikke gehør!

Bifalles 100%

mvh

Bobbie McFerrin kjenner jeg ikke, men har Dagsland absolutt gehør? Tviler.. At hører godt - og han kontroll på stemmen, ja det har han.. PS! Jeg har ennå ikke møtt på en pianostemmer som klarer å skille mellom A=440hz og A=441hz....
Etter slik jeg mener så har gehør lite med hifi å gjøre, toneforståelse eller Intonering som vi pianostemmere kaller det i yrket er en helt annen ting - det kan godt brukes i hifi verden goså..

 

[Desillusjonert]

Bobbie McFerrin kjenner jeg ikke, men har Dagsland absolutt gehør? Tviler.. At hører godt - og han kontroll på stemmen, ja det har han.. PS! Jeg har ennå ikke møtt på en pianostemmer som klarer å skille mellom A=440hz og A=441hz....
Etter slik jeg mener så har gehør lite med hifi å gjøre, toneforståelse eller Intonering som vi pianostemmere kaller det i yrket er en helt annen ting - det kan godt brukes i hifi verden goså..

Hvorfor i all verdens rike skal du tvile på det?
Fordi du ikke liker musikken?

Jeg har møtt piano stemmere med tilnærmet absolutt gehør, men sjelden så bra som McFerrin!

 

[mteinum]

David Foster har også absolutt gehør. (medfødt)