gismobesøk
En kveld i desember ble det tid til å svinge innom gismo for middag, lytt og ikke minst napoleonskake fra baker Evensen.
Gismo er en god venn jeg har gode samtaler med så stemningen er alltid på plass
Det er veldig lenge siden forrige lytt hos gismo, men siden han ikke bytter utstyr i tide og utide er det samme greiene jeg får høre på i stua som det var oppe på loftet.
(Tror muligens det er en BlueSound Node i stedet for en Squeezebox da)
Den største forskjellen er en subwoofer forkledd som panelovn boltet fast i tømmerveggen i stua.
Lyden er igjenkjennbar, men har vokst i alle retninger. Den har også endret seg litt...
Måtte bla tilbake til side 353 og innlegg #7045 i den fine tråden til gismo for å finne hva jeg sa første gangen de italienske damene forsøkte å forføre.
https://www.hifisentralen.no/forumet...ml#post1863561
Detaljer, Detaljer, Detaljer.
Helt vanvittig hvor dette anlegget til gismo graver frem detaljer.
Alt fra den dypeste avkrok i innspillingene hentes frem i lyset og serveres slik at du kan svømme inn i lydbildet og høre på akkurat det du vil.
Informasjonsoverkill, kanskje. Men ikke plagsomt som besøkende og ikke tror jeg gismo sliter med dette mylderet av detaljer heller.
Bass, ja faktisk!
Små er de og høyt henger de, disse høyttalerne. Men at de spiller med mer opplevd tyngde og trøkk enn de forrige høyttalerne er sjokkerende.
Bass i massevis for gismohula. De spiller ikke helt ned, og de har nok en liten partykul, men de er så sammenhengende og fullstendig uten hørbare unoter av noe slag så det blir bare kos av det. Sleng på noe musikk med jævli bass og de spiller det de kan uten å få pusteproblemer eller prøve på de nederste hertzene.
Mellomtone, det viktigste?
Kan sikkert diskuteres om det er det viktigste, men det bør være det om du handler disse høyttalerne. For dette er uten tvil det området som har fått mest fokus i utviklingen. Det kjennes som om mellomtonen trekkes frem og løftes opp i lydbildet. Fra Weiss som polerer hver en bit fra most til least significant med samme rene butlerklut før de får DACes og forlate boksen, via tyskeren som er like rett frem som den alltid har vært uten å skitne til signalet på noen måte før det i forsterket form når Guarneri Memento som leverer det i øregangen så lekent og lett og avslappet som bare det!
"Skuldrene-ned-lyd" på sitt beste. Glem kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater og naprapater. Så fremst du har et sånn her anlegg, i alle fall!
En lyd
Det beste med høyttalerne er at de spiller som en enhet, uten kasselyd, uten delefrekvens, uten "disskant", uten kobling mellom lyd og fysisk plassering av høyttalerne.
Det oser byggekvalitet av hele pakken, ikke bare fysisk som man kan se og føle, men også lydmessig. Det er ikke noe som kan avsløre snarveier i konstruksjonen, ikke noen flekker av unoter som kan ødelegge den plettfrie presentasjonen. Om det er så enhetlig grunnet to-veis konstruksjon vet jeg ikke, men jeg pleier å like det i kjøpehøyttalere.
Litt mer i innlegg #7058
Perfekt lyd, et rent helvete?
Kan denne rene og detaljmyldrende lyden bli for perfekt? Ja, jeg tror det.
Men det skjer ikke hos gismo, og det tror jeg er ene og alene tyskeren sin "skyld". Fortjeneste, kanskje.
Weissn er jeg temmelig overbevist om at kan bli for høflig og rent ut kjedelig i feil oppsett.
SFene er så oppløste og rene at de nok også kan mangle litt råskap i feil oppsett.
Med en høflig og tilbakeholden forsterker mellom disse så hadde nok gismo sovnet på loftet.
Jeg vet at gismo liker han Einstein veldig godt, og det blir derfor ikke noe trekantdrama her. Jeg liker han ikke like godt. Tyskeren, altså, gismo liker jeg veldig godt.
Det er noe fremfust med han Einstein, noe som er todelt. På den eine sia en tøffing som puster liv i musikken og gjør dynamikken dynamisk, og sprelsker til musikken.
Men på den are sia en hissigpropp som det ikke er lett å forutse når han er hissig. Spesielt i øvre mellomste tonene til damer sine stemmer.
Dette var nok et lite problem på GPD, men ikke sånn på GM. Det vil si at de kan sprette frem, som på gitaren på "Go, Love" fra Kong Knopfler sin siste.
Men at renheten til GMene gjør at det går bra, det er tøft, men hyggelig-tøft på et vis. Blir ikke skjærende eller stikkende selv om det er litt i overkant bajas.
Veien videre
Vei videre, er ikke gismo i mål? Den mannen med audiofil legning som er i mål med anlegget er ennå ikke født, sånn er det bare! Ikke blir han født heller.
Well. Det som jeg synes at tyskeren med rør på ikke er rørete nok på er stemmegjengivelse. Joda, den spiller bra der, men den har ikke strukturen på stemmer som orntlie rørforsterkere har. Jeg pleier å sammenligne det på følgende måte: Måten rør gjengir stemmer på ser jeg for meg som et tøystykke. Den vevde strukturen, lag på lag, mykhet og ekte vare. Transistorer er i sammenligning som et stykke plast fra en tikroners plastbøtte. Bittelitt overdrevet muuuuligens... Så selv om stemmene er så sjukt detaljert gjengitt over anlegget til gismo, så har de ikke helt den der ekstra-ekte feelingen som rørforsterkere kan gi. Kanskje kommer det også litt mer 3D enn i dag, og litt mer lys/fokus på vokalistene i hula. Det han evt kanskje kan miste er basskontroll og høytspilleevner, det siste tror jeg ikke betyr noe videre.
Så det blir satans spennende når gismo prøver hel-rør på GMene, da tror jeg litt på at det kneppes et stykke nærmere himmelen på et parameter eller to?
Det er rent ut komisk at jeg skrev dette:
Jeg ville hatt mer fløte i lyden, og generelt litt mørkere presentasjon.
....og at akkurat dette har anlegget til gismo levert på nå mer enn fire år etterpå
Det er større, det er varmere, det er mykere og det er litt mørkere men samtidig med alle detaljene på plass.
Jeg tror anlegget har åpnet opp i det større rommet og mindre reflekterende flater tett på høyttalerne har roet ned lyden litt.
Ankepunkter nå?
Det kunne vært mer hardtslående, hatt litt mer kant. Men ikke på musikken som gismo spiller og det ville ødelagt balansen i oppsettet. Så nei.
Gismo kunne vridd litt på hjulet på subwooferen, så det nederste hadde tredd litt mer frem.
Nå er det faktisk enda morsommere å høre hvor spinnvilt bra bass høyttalerne spiller alene. Det er nærmest naturstridig.
Men samtidig så gjør gismo sin favorittinnstilling det sånn at det er umulig å høre hvor høyttalerne ruller av og subwooferen tar over. Så nei.
Hatten av for gismo sitt anlegg som alltid får frem smilet
En kveld i desember ble det tid til å svinge innom gismo for middag, lytt og ikke minst napoleonskake fra baker Evensen.
Gismo er en god venn jeg har gode samtaler med så stemningen er alltid på plass
Det er veldig lenge siden forrige lytt hos gismo, men siden han ikke bytter utstyr i tide og utide er det samme greiene jeg får høre på i stua som det var oppe på loftet.
(Tror muligens det er en BlueSound Node i stedet for en Squeezebox da)
Den største forskjellen er en subwoofer forkledd som panelovn boltet fast i tømmerveggen i stua.
Lyden er igjenkjennbar, men har vokst i alle retninger. Den har også endret seg litt...
Måtte bla tilbake til side 353 og innlegg #7045 i den fine tråden til gismo for å finne hva jeg sa første gangen de italienske damene forsøkte å forføre.
https://www.hifisentralen.no/forumet...ml#post1863561
Detaljer, Detaljer, Detaljer.
Helt vanvittig hvor dette anlegget til gismo graver frem detaljer.
Alt fra den dypeste avkrok i innspillingene hentes frem i lyset og serveres slik at du kan svømme inn i lydbildet og høre på akkurat det du vil.
Informasjonsoverkill, kanskje. Men ikke plagsomt som besøkende og ikke tror jeg gismo sliter med dette mylderet av detaljer heller.
Bass, ja faktisk!
Små er de og høyt henger de, disse høyttalerne. Men at de spiller med mer opplevd tyngde og trøkk enn de forrige høyttalerne er sjokkerende.
Bass i massevis for gismohula. De spiller ikke helt ned, og de har nok en liten partykul, men de er så sammenhengende og fullstendig uten hørbare unoter av noe slag så det blir bare kos av det. Sleng på noe musikk med jævli bass og de spiller det de kan uten å få pusteproblemer eller prøve på de nederste hertzene.
Mellomtone, det viktigste?
Kan sikkert diskuteres om det er det viktigste, men det bør være det om du handler disse høyttalerne. For dette er uten tvil det området som har fått mest fokus i utviklingen. Det kjennes som om mellomtonen trekkes frem og løftes opp i lydbildet. Fra Weiss som polerer hver en bit fra most til least significant med samme rene butlerklut før de får DACes og forlate boksen, via tyskeren som er like rett frem som den alltid har vært uten å skitne til signalet på noen måte før det i forsterket form når Guarneri Memento som leverer det i øregangen så lekent og lett og avslappet som bare det!
"Skuldrene-ned-lyd" på sitt beste. Glem kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater og naprapater. Så fremst du har et sånn her anlegg, i alle fall!
En lyd
Det beste med høyttalerne er at de spiller som en enhet, uten kasselyd, uten delefrekvens, uten "disskant", uten kobling mellom lyd og fysisk plassering av høyttalerne.
Det oser byggekvalitet av hele pakken, ikke bare fysisk som man kan se og føle, men også lydmessig. Det er ikke noe som kan avsløre snarveier i konstruksjonen, ikke noen flekker av unoter som kan ødelegge den plettfrie presentasjonen. Om det er så enhetlig grunnet to-veis konstruksjon vet jeg ikke, men jeg pleier å like det i kjøpehøyttalere.
Litt mer i innlegg #7058
Perfekt lyd, et rent helvete?
Kan denne rene og detaljmyldrende lyden bli for perfekt? Ja, jeg tror det.
Men det skjer ikke hos gismo, og det tror jeg er ene og alene tyskeren sin "skyld". Fortjeneste, kanskje.
Weissn er jeg temmelig overbevist om at kan bli for høflig og rent ut kjedelig i feil oppsett.
SFene er så oppløste og rene at de nok også kan mangle litt råskap i feil oppsett.
Med en høflig og tilbakeholden forsterker mellom disse så hadde nok gismo sovnet på loftet.
Jeg vet at gismo liker han Einstein veldig godt, og det blir derfor ikke noe trekantdrama her. Jeg liker han ikke like godt. Tyskeren, altså, gismo liker jeg veldig godt.
Det er noe fremfust med han Einstein, noe som er todelt. På den eine sia en tøffing som puster liv i musikken og gjør dynamikken dynamisk, og sprelsker til musikken.
Men på den are sia en hissigpropp som det ikke er lett å forutse når han er hissig. Spesielt i øvre mellomste tonene til damer sine stemmer.
Dette var nok et lite problem på GPD, men ikke sånn på GM. Det vil si at de kan sprette frem, som på gitaren på "Go, Love" fra Kong Knopfler sin siste.
Men at renheten til GMene gjør at det går bra, det er tøft, men hyggelig-tøft på et vis. Blir ikke skjærende eller stikkende selv om det er litt i overkant bajas.
Veien videre
Vei videre, er ikke gismo i mål? Den mannen med audiofil legning som er i mål med anlegget er ennå ikke født, sånn er det bare! Ikke blir han født heller.
Well. Det som jeg synes at tyskeren med rør på ikke er rørete nok på er stemmegjengivelse. Joda, den spiller bra der, men den har ikke strukturen på stemmer som orntlie rørforsterkere har. Jeg pleier å sammenligne det på følgende måte: Måten rør gjengir stemmer på ser jeg for meg som et tøystykke. Den vevde strukturen, lag på lag, mykhet og ekte vare. Transistorer er i sammenligning som et stykke plast fra en tikroners plastbøtte. Bittelitt overdrevet muuuuligens... Så selv om stemmene er så sjukt detaljert gjengitt over anlegget til gismo, så har de ikke helt den der ekstra-ekte feelingen som rørforsterkere kan gi. Kanskje kommer det også litt mer 3D enn i dag, og litt mer lys/fokus på vokalistene i hula. Det han evt kanskje kan miste er basskontroll og høytspilleevner, det siste tror jeg ikke betyr noe videre.
Så det blir satans spennende når gismo prøver hel-rør på GMene, da tror jeg litt på at det kneppes et stykke nærmere himmelen på et parameter eller to?
Det er rent ut komisk at jeg skrev dette:
Jeg ville hatt mer fløte i lyden, og generelt litt mørkere presentasjon.
....og at akkurat dette har anlegget til gismo levert på nå mer enn fire år etterpå
Det er større, det er varmere, det er mykere og det er litt mørkere men samtidig med alle detaljene på plass.
Jeg tror anlegget har åpnet opp i det større rommet og mindre reflekterende flater tett på høyttalerne har roet ned lyden litt.
Ankepunkter nå?
Det kunne vært mer hardtslående, hatt litt mer kant. Men ikke på musikken som gismo spiller og det ville ødelagt balansen i oppsettet. Så nei.
Gismo kunne vridd litt på hjulet på subwooferen, så det nederste hadde tredd litt mer frem.
Nå er det faktisk enda morsommere å høre hvor spinnvilt bra bass høyttalerne spiller alene. Det er nærmest naturstridig.
Men samtidig så gjør gismo sin favorittinnstilling det sånn at det er umulig å høre hvor høyttalerne ruller av og subwooferen tar over. Så nei.
Hatten av for gismo sitt anlegg som alltid får frem smilet
Hei Gunn!
