Nettopp! Det jeg på mange måter savner i denne tråden er hvilke kriterier som skal legges til grunn. Er vi ute etter folk som kan spille fort og imponerende, eller vil vi framheve gitarister som tilfører musikken noe og som ikke bare er ute etter å vise seg fram? En god gitarist er etter min mening en som vet når han skal spille og når han skal la være. At man kan er ikke det samme som at man skal.
Gary Moore er etter min mening en som gjerne vil vise seg fram og som ikke vet når han skal holde opp. Veldig imponerende, men slitsomt i lengden. Det som imponerer meg med gutter som Buddy Whittington, Mick Taylor, Peter Green (nå ble det bare bluesgitarister her, men det får så være) er at de vet hvordan de skal "forbedre" musikken med sitt spill. Hør f.eks. på hvordan Mick Taylor på albumet "Blues from Laurel Canyon" hele tiden ligger i bakgrunnen og backer opp de andre uten å skulle "stjele showet". Hør på gitarspillet hans på "Tears in my eyes" på Crusade.
En annen eksponent for dette er George Harrison. En utrolig dyktig musiker og glimrende gitarist (hør på slide-spillet hans) som virkelig vet hvordan han skal bruke gitaren for å tjene musikken. Dermed liker jeg gitarister som Harrison, Whittington, Richard Thompson osv..., mens jeg ikke orker høre på Malmsteen, Vai, Moore osv.. uansett hvor imponerende teknikk de har.
Det er ihvertfall kriteriene mine for de gitaristene jeg har lagt ut. Andre kan gjerne ha andre kriterier, jeg vil ikke lage dette til en flame-war.
