- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 512
- Antall liker
- 128
Samboeren min og jeg har en evig diskusjon gående om hva som gjør en film god. Og det gjelder spesielt disse to faktorene:
1) Pene mennesker, pene ting, catchy effekter osv ...
kontra
2) Realistiske (mindre pene) mennesker, færre effekter, gjerne dypere storyer osv...
De er absolutt ikke uforenelige, men opptrer ofte hver for seg.
Dama mi kaller seg filminteressert. Jeg kaller meg ikke filmINTERESSERT, selv om jeg er veldig glad i å se film.
For meg skal film være underholdning, virkelighetsflukt, jeg skal nyte det estetisk gode i god historiefortelling, godt skuespill, god produksjon, god lyd osv. Hvorfor skal jeg gidde å se mindre pene mennesker på film, når jeg ser nok av det til daglig? Kan ikke filmen få være et fristed?
Dette er ikke nødvendige kriterier for dama mi - der er det historien og måten den fortelles på som avgjør kvaliteten.
Et godt eksempel på vår uenighet: vi så "Djevelens Advokat" på min oppfordring. Dette er i mine øyne en bra film. God story, godt skuespill og god produksjon. Dama mi ble mer irritert på at ALT i filmen var lytefritt og perfekt; alle skuespillerne hadde tilogmed matchende klær.
På hennes oppfordring så vi Marx Brothers-filmen "Duck Soup", en film som etter hennes mening skulle være veldig bra. Etter 10 minutter trykket jeg "stop", og sa: "Dette går ikke. Mono lydspor, svart/hvitt bilde, og dialoger jeg bare ikke klarer å få tak i. Er jeg nødt til å sitte og se resten av dette?"
Noen som kjenner seg igjen i en eller begge av oss?
1) Pene mennesker, pene ting, catchy effekter osv ...
kontra
2) Realistiske (mindre pene) mennesker, færre effekter, gjerne dypere storyer osv...
De er absolutt ikke uforenelige, men opptrer ofte hver for seg.
Dama mi kaller seg filminteressert. Jeg kaller meg ikke filmINTERESSERT, selv om jeg er veldig glad i å se film.
For meg skal film være underholdning, virkelighetsflukt, jeg skal nyte det estetisk gode i god historiefortelling, godt skuespill, god produksjon, god lyd osv. Hvorfor skal jeg gidde å se mindre pene mennesker på film, når jeg ser nok av det til daglig? Kan ikke filmen få være et fristed?
Dette er ikke nødvendige kriterier for dama mi - der er det historien og måten den fortelles på som avgjør kvaliteten.
Et godt eksempel på vår uenighet: vi så "Djevelens Advokat" på min oppfordring. Dette er i mine øyne en bra film. God story, godt skuespill og god produksjon. Dama mi ble mer irritert på at ALT i filmen var lytefritt og perfekt; alle skuespillerne hadde tilogmed matchende klær.
På hennes oppfordring så vi Marx Brothers-filmen "Duck Soup", en film som etter hennes mening skulle være veldig bra. Etter 10 minutter trykket jeg "stop", og sa: "Dette går ikke. Mono lydspor, svart/hvitt bilde, og dialoger jeg bare ikke klarer å få tak i. Er jeg nødt til å sitte og se resten av dette?"
Noen som kjenner seg igjen i en eller begge av oss?