Hva om julen hadde blitt sendt ut på høring? Ville den da blitt innført? Neppe. En klassiker fra DN, opprinnelig fra 2013 men som år om annet blir oppdatert med noen nye høringsinnstanser.
----
Tenk om julen ikke var innført. Og at noen kom med et forslag om å gjøre det.
Muligens ville forslaget komme fra handelsnæringen. Som tiltak i en litt klemt økonomisk situasjon. Et forsøk på å få fart på sysselsetting og forbruk. Eller fra bøndene. Som et forsøk på å få ned et overskuddsberg av svinekjøtt. Kanskje ble det vedtatt som et kulepunkt i et partiprogram. Hvordan ville det gått med forslaget?
Det ville bli satt ned et utvalg som skulle lage en offentlig utredning. Norsk offentlig utredning om innføring av julefeiring. NOU 2018: 24, for eksempel. Den ville bli sendt på tre måneders høring. Og alle ville vært imot.
Næringslivets Hovedorganisasjon ville være bekymret for at flere fridager ville svekke konkurranseevnen.
LO ville mislikt at fridagene var bevegelige og at arbeidstagerne dermed ville gå glipp av fridager de årene første og andre juledag kom i helgen.
Handel og kontor ville krevd en egen vurdering av hva julemusikk fra midten av november frem til julaften vil gjøre med de butikkansattes mentale helse.
Helsedirektoratet ville advart mot fet mat og skrevet at «Lite tyder på at litt gange rundt et eventuelt juletre vil veie opp for de helsemessige konsekvensene av stillesitting, fet mat, høyt inntak av sukkerholdige varer og stort forbruk av alkohol».
Barneombudet ville slått fast at julen ville være en ekstra belastning for barn i dysfunksjonelle familier.
Finansdepartementet ville kritisert ideen om julegaver. Folk vil kjøpe ting som mottageren enten ikke ville kjøpt selv eller i hvert fall ikke ville betalt så mye for. «Julegaver vil gi et samfunnsøkonomisk velferdstap,» ville departementet skrevet. Dessuten ville Finansdepartementet slått fast at dersom julen likevel skal innføres, må det samtidig lages en handelsregel. En julehandelsregel.
Integreringsdirektoratet ville advart mot innføring av en høytid som kan gjøre det vanskeligere å integrere mennesker med en annen kulturell og religiøs bakgrunn, ikke minst hvis det innføres en tradisjon med griser formet i marsipan. Antirasistisk senter ville advart om økende nasjonalisme som følge av pynting med flagg på juletrær. Human Rights Service ville ikke sendt inn høringsuttalelse, men i stedet publisert en frådende nettsak om at «de tre vise menn fra Østen» egentlig er ulovlige immigranter som ønsker å innføre sharia – men at «mainstream media prøver å holde det skjult!».
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ville reagert kraftig på at det ikke var en gris i stallen der Jesus ble født. Og fått støtte av Fremskrittsparti-nestleder Sylvi Listhaug.
– Her i Norge spiser vi svin, ville hun sagt.
Miljøpartiet De Grønne ville påpekt at både lam og okse gir utslipp av metan og at det derfor også burde være vegetariske alternativer til stede i stallen. For eksempel en avokado og en kålrot.
Likestillingsombudet ville reagert sterkt på forslaget om julenisser med skjegg. Det samme ville Politiets sikkerhetstjeneste, som i en hemmeligstemplet høringsuttalelse ville uttalt at nisseskjegg vil være perfekt kamuflasje for jihadistiske terrorister.
Norges Røde Kors ville påpekt at en høytid der folk feirer med familien, vil gjøre at folk uten familie føler seg ensomme og at den derfor er ekskluderende. «Ensomheten føles mindre tyngende når den ensomme ikke vet at andre har det hyggelig,» ville det stått i høringsuttalelsen.
Miljødirektoratet ville vært bekymret for at dyrking av juletrær skulle gå ut over biologisk mangfold.
Cicero Senter for klimaforskning ville pekt på siste rapport fra FNs klimapanel og slått fast at det er kortsiktig å legge julenissens verksted til Nordpolen, og understreket at den foreslåtte sangen «I'm Dreaming of a White Christmas» kan føles stadig mer uoppnåelig.
Fremskrittspartiet, som i høst fikk Stortinget til å vedta offisielt at «Ja vi elsker» er Norges nasjonalsang, ville kreve at drømmen om en hvit jul blir vedtatt som Norges nasjonale julesang.
Norske interiørarkitekters forening ville advart om en invasjon av vaklevorne dorullnisser laget av barnehagebarn.
Dagbladet ville fortalt at hvis folk skal begynne å dra trær inn i stuen midt på vinteren, risikerer de å bli angrepet av flått midt i desember. VG ville advart mot det farlige magefettet.
Dyrevernalliansen ville sagt tvert nei til bruk av reinsdyr i frakt av julegaver og dessuten vært bekymret for hvordan de tre vise menn behandlet kamelene og for at hyrdene på marken ville forlate sine får. Og Noah reagert på at en egoistisk nisse hytter med sin store skje mot avmagrede rotter.
Kommunenes interesseorganisasjon KS ville krevd økte statlige overføringer dersom kommunene skal pålegges pynting av juletre – inkludert økte strømutgifter til elektrisk lys – foran rådhuset i desember. Fagforbundet ville advart mot at julefeiringen skulle overlates til «velferdsprofitører» i kommersielle selskaper og krevd at hele feiringen skulle skje i kommunal- og fylkeskommunal regi innenfor rammene av sekstimersdagen.
Den norske jordmorforening ville advart mot jomfrufødsler. Arbeiderpartiets homonettverk ville kritisert at julefortellingen ikke viser mangfoldet i moderne familier og at «Josef» like gjerne kunne være «Josefine» og at Jesusbarnets egen kjønnsidentitet er for tidlig å fastslå og derfor bør omtales som «hen».
Kvinnegruppen Ottar ville vært ment at innføring av julestrømper vil være en del av pornofiseringen av samfunnet.
Norges astma- og allergiforening ville påpekt at det er totalt uansvarlig å skape en tv-tradisjon med «Tre nøtter til Askepott» – med tanke på hvor mange som reagerer på paranøtter og valnøtter.
Blå Kors ville i en krass høringsuttalelse skrevet at «Å la som allmenn tv-forlystelse og familieunderholdning en alkoholisert butler snuble i et isbjørnskinn og snøvle vil virke traumatiserende for barn og kunne gi en tidlig alkoholdebut for ungdom».
Nationen ville skrevet på lederplass at forslaget om å innføre julesangen «Det lyser i stille grender» er «en krenkelse av Distrikts-Norge» og «en skjønnmaling av regjeringens rasering av distriktspolitikk og tvangssammenslåing av kommuner».
Sp-leder Vedum ville lagt til at fødsel i stall er en glorifisering av regjeringens sentraliseringspolitikk med nedbygging av fødetilbudet i distriktene. Og at det viser hvor feilslått «nærpolitireformen» er når de første som kommer til stallen, er hyrder og visemenn, mens kong Herodes' styrker på jakt etter nyfødte guttebarn ikke nådde frem før familien var på rømmen til Egypt.
Selv Den norske kirke ville vært imot jul. Kirken ville vært bekymret for at en høytid der man feirer Jesu fødsel lett vil overskygge det som egentlig er kirkens største høytid, nemlig påsken der Jesus spikres opp på korset og lider.
Sp-leder Vedum ville sagt at ideen om en allmektig gud er det endelige bevis på regjeringens iver etter sentralisering av makt.
Så hvis julen var blitt utredet før den ble innført, måtte vi klart oss uten. Hvis julen var et valgløfte, ville det aldri bli oppfylt. Julen ville ikke bare blitt lagt i en skuff. Innvendingene mot julen ville vært så mange og så tungtveiende at den ville blitt forbudt.
Det ligger en slags julehilsen her. Til politikere som glemmer at samfunn og fellesskap handler om mer enn hva politikere kan styre. Til høringsinstanser som glemmer at forslag kan handle om mer enn den nisjen akkurat de steller med.
Julen ble aldri utredet. Den ble ikke sendt ut på høring. Vi må leve med konsekvensene.
kos dere i høytiden
