Jo, men nå skal jo ikke disse klasebombene destrueres...så selv om vi ikke tillater oss å bruke dem i fredstid har vi de fortsatt i bakhånd i tilfelle det skulle bli krig. For det er bare andre som ikke skal ha lov å bruke dem i krig, ved å erklære at vi avstår fra dem så lenge vi ikke trues, så har vi muligheten til å sette oss på vår høye hest. Og hvis vi angripes kan vi fortsatt ta dem frem. Så edelt.
Uffda, så får vi krysse fingrene for at trinn to blir destruksjon
Dette er helt klart et stort problem for dem som utsettes for det.
Likevel er det en avsporing i forhold til situasjonen, noen kan si at "de brukte det", og de og de osv., grupper og hele nasjoner settes ytterligere opp mot hverandre, fokus bringes bort fra tema: krig er noe dritt for begge/alle parter.
En verden uten våpen ville vært tingen, men situasjonen i midtøsten (blant annet) krever at vi fortsatt behøver dem for å vise de ekstreme at de ikke kan ture fram som de vil.
Midtøsten er i den situasjon at selv de eldste innbyggerne har levd hele sitt liv i krig. Barn fødes inn i krigsområder. Derfor behøves fredsbevarende styrker i lang tid fremover, og en stor snuoperasjon mht. holdningsendring.
De trenger rett og slett hjelp til å skape et samfunn som er godt å trygt å leve i, for de aner ikke lengre hva og hvordan slikt oppnås.
Vi, blant mange andre, vet hvordan (til en viss grad iallfall ;D). Sammen, feks med FN, er det mulig å skape stabilitet i regionen. Men vi må slutte å krangle og skylde på hverandre, for så lenge vi det gjør, så snakker vi i følelser, og logikk blir fraværende. Når fredsmeglerne krangler og kaster blyanter og papir på hverandre, da sprer det seg nedover i rekkene og en eneste liten insident kan være årsaken til en ny storoffensiv.
Liktsom en tue og et stort lass
