Grunnlaget for alle politiske debatter

enemigo

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
23.11.2004
Innlegg
444
Antall liker
0
Alle politisk relaterte debatter har det med å ende opp i grunnleggende høyre/venstre-debatter. Det begynner typisk pent med en situasjon fra midtøsten eller USA, og ender opp med forutsigbare holdninger basert på debattantenes politiske overbevisning.

Forutsigbarhet
Hvorfor forutsigbare? Sympatiserer man med palestinerne, sympatiserer man ikke med USA. Man liker at nasjonens ressurser forvaltes av det offentlige. EU er stort sett negativt, religion har ingen plass i skole, osv. Erkjenner man, og kanskje argumenterer for, Israels rettigheter, på tross av at de er den ressurssterke parten i pågående konflikt, er man gjerne mer avslappet i forhold til USA. Man ser helst at nasjonens ressurser blir utnyttet mer effektivt enn gjennom offentlig forvaltning. EU er mer positivt. Det er rart at reflekterte, selvstendig tenkende individ ofte passer så godt inn i et politisk mønster. Det skulle da vel være mulilg å sympatisere med USA og være mot EU? Det finnes selvfølgelig de som gjør det også, det er noe avvik fra dette mønsteret, men mønsteret sees tydelig i de fleste debatter.

Nå beveger jeg meg litt ut fra mitt eget topic her, skal prøve å nøste opp litt.

Disse debattene ender fort opp i grunnleggende høyre/venstre diskusjon, og debattantenes standpunkt er ofte enkelt å forutse. Hvorfor ikke prøve å belyse de helt grunnleggende overbevisningene?

Felles mål, forskjellig virkemidler
Om man ikke er ekstremist fra en eller annen fløy, kan nok alle parter enes om følgende mål:

- Bekjempe fattigdom
- Sikre livsgrunnlag for kommende generasjoner
- Et offentlig system som til en viss grad tar vare på innbyggere og håndhever konkurranseregler
- osv

Det er ikke slik at en person med en moderat overbevisning i en en eller annen retning er i mot disse målene, selv om det ofte blir fremstilt slik i debatter, gjerne at høyresiden blir fremstilt slik av venstre. Forskjellen er vel heller hvilke virkemidler man mener er riktige.

Høyre mot venstre
Venstresiden og sosialismen bygger etter min oppfatning i ytterste konsekvens på idealer kjent fra kommunismen. En nasjons innbyggere bør ha like rettigheter og ressurser, dette oppnås gjerne ved at privatpersoner ikke gis rett til å samle for mye makt gjennom oppslutning fra medborgere eller gjennom eiendom/kapital. En helt grei tanke, bortsett fra at dette må kontrolleres. Om det ikke kontrolleres står en bemidlet statsborger fritt til å starte "mafiavirksomhet" eller annet. Dette kan ikke slås ned av en stat som ikke tror på maktkonsentrasjon ettersom en konsekvens er lite militære og politi. Dermed må staten i et slikt scenario bygge opp et militært system. Man er da i gang med maktkonsentrasjon og et militære håndhevet av få personer blir fort oppfattet som fiendtlig av statsborgerne. Grønn politikk assosieres ofte med venstre, av en eller ennen grunn. Selv om flere høyreorienterte partier og konstellasjoner nå også foksuerer på dette. (høyrealternativet med V, mer fokus på miljø i H).

Høyreorienterte bygger i ytterste konsekvens slik jeg ser det på et totalt fritt marked, hvor markedskreftene til slutt avgjør hvor makten havner. Dette er jo et resultat av at ressurssterke personer har greid å tilrive seg et initiativ, noe jeg også omtalte som "mafiavirksomhet" i forrige avsnitt. Grunnen til den noe nedlatende ordbruken er; om folk tilriver seg dette initiativet, og tilbyr tjenester og produkter i et uorganisert samfunn, er dette ikke legitimt i den forstand at det ikke kontrolleres av annet enn markedskrefter, og at det ikke innbringer skatter til samfunnet. Dette er jo inndirekte hva vi kaller svart arbeid, organisert svartebørs, osv. Når jeg kaller det mafiavirksomhet er dette fordi forholdene i begge scenario ikke kan begrense den makt som følger med økonomisk overlegenhet.

Det viser seg imidlertid enkelte ganger at markedskreftene delvis har mekanismer for å kontrollere seg selv, selv om de blir sluppet ganske fri. USA opplever f.eks en nedgang i lederlønninger (eks GM). Det finnes i det hele tatt endel mekanismer her, og man vil oppdage nye ettersom økonomien utvikler seg.

Utvikling
Et argument man ofte finner på venstresiden er at utviklingen må bremses, for å opprettholde livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Men løser dette noe? Stopper vi opp all utvikling i dag og slår oss til ro med de teknologiske hjelpemidlene vi har i dag vil vi helt sikkert fortsatt skape ubalanse i miljøet. Et eksempel jeg har brukt tidligere er KFK/Freon, dette var harmløst på 60-tallet. Vi produserer fortsatt med stoffer vi ikke enda kjenner konsekvensen av, og kartlegging av konsekvensene vil hjelpe til å finne alternativer. Men, hadde det blitt bedre om vi fikk energien fra Hydrogen? Eller solcellepanel? Henter man hydrogen fra verdensrommet og brenner dette på jorden vil vi få tilført mye energi i atmosfæren. Tapetserer vi ørkner med solcellepanel vil mindre solstråling/varme nå bakken, og mindre av energien blir reflektert ut igjen. Vi øker altså energikonsentrasjonen på jorden, med de konsekvenser dette måtte medføre. Høyere temperaturer, mindre pol-is, endrede havstrømmer, osv. Alt vi gjør vil påvirke våre omgivelser og til slutt endre dem, uansett nivå av teknologisk utvikling.

Et samfunn med veldig fritt marked vil antagelig ikke ta nødvendige miljøhensyn. Og det er nærliggende å anta at høyreidealet alene ikke vil sikre fremtidig livsgrunnlag. Men med restriksjoner og moral kan teknologisk utvikling, som drives effektivt av markedskreftene, resultere i ny viten om vår påvirkning av omgivelsene. Tilbake til scenarioet i foregående avsnitt, om at alt vi gjør påvirker omgivelsene. Jeg tror at økt kunnskap om vår påvirkning av omgivelsene gjør oss i stand til å regulere produksjon av kjemikalier og utvikle teknikker for utnyttelse av naturressurser (matproduksjon). Jo mer vi vet om dette, jo lenger kan vi opprettholde nåværende klima og livsgrunnlag. At klimaendringer kommer trenger man ikke være politisk engasjert for å spå!

Litt om litt av resten
Jeg velger å ikke ta for mye tak i krig, noe de fleste er mot, men vestlig innblanding i midtøsten har tradisjonelt sterkere støtte i høyreorienterte miljø. Dermed blir ofte høyresiden fremstilt som mer krisgsvennlig. Jeg mener at den grunnleggende politiske overbevisningen stikker dypere enn dette. Likeledes velger jeg ikke å fokusere på holdninger utvist av tidligere profilerte ekstremister (Hitler, Stalin, osv). Innvandringsdebatten er også noe som heftes til ytterste høyre, uten at jeg mener dette inngår i det grunnleggende politiske idealet for denne retningen.

Dette er egentlig en kort utredning av mitt syn. Jeg presenterer denne her fordi jeg har hatt ønske om å samle disse tankene og fordi det er stille på jobb :) Samtidig tror jeg det kunne vært interessant å hatt en debatt på dette nivået.

Knut
Edit: overskrifter og litt pynt
 

Honkey_Chateau

Hi-Fi freak
Ble medlem
05.01.2006
Innlegg
1.991
Antall liker
0
Enig Knut, et bra initiativ. Jeg ser jo, til tross for at jeg selv ynder å se meg selv som frittenkende (liberal som f... :) ), at jeg ender i en temmelig kjedelig, forutsigbar og stereotyp venstre-sekk. :(

Men la meg skyte inn at jeg ikke er enig i at tapetsering med solcellepaneler ville vært delaktig i å endre jordas klima. Energiinnstrålingen er ENORM i forhold til hva vi kan benytte oss av, og balansen er meget finstemt mht utstråling. Det er ikke hva vi benytter som vil være avgjørende, men derimot jordas atmosfære og dens evne til å ta vare på den energi vi bombarders med. (drivhuseffekt).

På et generelt grunnlag mener jeg at i jakten på et felles mål med felles midler, så har denne høyre/venstre polariseringen har spilt fallitt for lengst. Jeg ville finnne det mye mer kreativt å søke svarene blant filosofer, antropologer, psykologer og forskere av ymse slag. For å få noe nytt til å skje må vårt fasttømrede tankegods endre karakter totalt!

Honkey
 

Ivar_Loekken

Hi-Fi freak
Ble medlem
03.12.2006
Innlegg
2.486
Antall liker
2
En grei oppsummering, de fleste politiske debatter på dette forumet går langs nevnte skillelinjer og er følgelig sentrert rundt nettopp de emner hvor disse skillelinjene er mest tydelige (Israel, USA, skatter & avgifter etc). Jeg synes imidlertid at din fremstilling av markedsliberalisme minner mer om en slags markedsanarkisme. Anarki betyr som kjent "uten hersker" og impliserer total selvregulering, hvilket ofte leder ut i kaos som er det anarki normalt forbindes med. I et marked vil anarki lett kunne medføre monopoler, hvilket ikke er forenlig med "høyreideologien". De fleste liberale ideologier advokerer frihet, men under et styre av lov som sikrer at denne friheten ikke berøves oss av andre.
 
K

knutinh

Gjest
Jeg tror at et mange-parti-system bidrar til å frigjøre befolkningen fra høyre/venstre-tenking i større grad enn et to-parti-system.

Ellers forklarer vel menneskesynet mange av skillelinjene mellom høyre og venstre. Høyresida setter stor tillit til individet, og vil la enhver være sin egen lykkes smed. Dette innebærer samtidig at de som ikke gjør suksess, har seg selv å takke, og at kriminalitet skyldes at man gjør dumme valg som man må ta ansvaret for selv. Kriminelle må dermed straffes hardt. Ved at individet selv vet hva som er til sitt eget beste sier det seg selv at behovet for stat er mindre, og at all skatt er tyveri...

-k
 

enemigo

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
23.11.2004
Innlegg
444
Antall liker
0
Men la meg skyte inn at jeg ikke er enig i at tapetsering med solcellepaneler ville vært delaktig i å endre jordas klima. Energiinnstrålingen er ENORM i forhold til hva vi kan benytte oss av, og balansen er meget finstemt mht utstråling. Det er ikke hva vi benytter som vil være avgjørende, men derimot jordas atmosfære og dens evne til å ta vare på den energi vi bombarders med. (drivhuseffekt).
Jeg mener at all energi som hentes utenfra og brukes her vil endre balansen. Tradisjonelt skinner sola hver dag :) og varmer opp jorda, så reflekteres endel. Men ved å lagre energien her, benytte seg av den og frigjøre den med en helt annen bølgelengde, endres premissene for hvordan energien kan forlate atmosfæren. Nå skal det sies at kun 1% av innstrålet solenergi reflekteres av jorden. Poenget er ikke at jeg er mot solceller, men at selv noe så harmløst vil påvirke omgivelsene.

Jeg synes imidlertid at din fremstilling av markedsliberalisme minner mer om en slags markedsanarkisme. Anarki betyr som kjent "uten hersker" og impliserer total selvregulering, hvilket ofte leder ut i kaos som er det anarki normalt forbindes med. I et marked vil anarki lett kunne medføre monopoler, hvilket ikke er forenlig med "høyreideologien". De fleste liberale ideologier advokerer frihet, men under et styre av lov som sikrer at denne friheten ikke berøves oss av andre.
Det er jo et definisjonsspørsmål om dannelsen av monopol skal omtales som en del av markedskreftene, og om fritt marked defineres uten annen kontroll enn de innebygde mekanismene. Jeg mener at markedskreftene kan være selvdestruktive. Monopolsituasjonen kan oppstå som følge av frie markedskrefter (eller AP :) ), men i det den inntreffer har vi ikke lenger frie markedskrefter. Definisjonsspørsmål. Jeg er i utgangspunktet for friere marked i Norge. Når jeg kanskje omtaler det i litt negative ordelag nå, er det fordi jeg ønsker å ha en viss balanse i hva jeg uttrykker, slik at budskapet kan bli akseptert av begge sider.

K
 

enemigo

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
23.11.2004
Innlegg
444
Antall liker
0
Jeg tror at et mange-parti-system bidrar til å frigjøre befolkningen fra høyre/venstre-tenking i større grad enn et to-parti-system.
Det er fordeler med flerparti og parlamentarisme, men også ulemper. Særlig dette med at den som vinner valget ikke nødvendigvis havner i regjering. Det er ikke nødvendigvis en ulempe i seg selv, men når folk ser at deres stemmegivning ikke nytter, dempes engasjementet.

Ved at individet selv vet hva som er til sitt eget beste sier det seg selv at behovet for stat er mindre, og at all skatt er tyveri...

-k
Vet ikke helt hvor du vi med dette. At all skatt er tyveri er muligens et grunnleggende begrep for enkelte fra ytre høyre, men jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å tillegge den høyreorienterte siden dette utsagnet i denne tråden :)

K
 

Komponenten

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.08.2005
Innlegg
7.081
Antall liker
6
Enig i mye av det du skriver her enemigo, det er ofte forutsigbart hva man mener om saker og ting avhengig av høyre/venstre-side i politikken, og ofte kan man få inntrykk av at folk ikke tenker helt selv, men utfra et politisk ståsted føler de må ta på seg de "rette" meningene.
Personlig sympatiserer jeg med USA og Israel, men er VELDIG imot EU, så det går an ja. Jeg er også imot både abort og dødsstraff, men for partnerskapsloven, noe som også kanskje er en litt uvanlig kombinasjon.
Jeg prøver å tenke selv, men man blir selvsagt mest påvirket av de man ellers føler at man er mest enige med.
Kommunisme er i prinsippet en gode ide', men det fungerer bare i praksis dersom alle er enige i tankegangen og følger dette uten å tenke "først meg selv". Det er mye som kan fungere godt i prinsippet, men når det skal settes ut i praksis dukker problemene opp. Blir det for høyrepolitisk ser jeg at egoismen kan bli for sterk og de svake bukker under. Dette er selvsagt heller ikke bra. En slags blanding er nok det beste, og selv om det er mye man kan sette fingen på og kritisere i vårt eget land, må man vel kunne si at det fungerer på et vis, jeg kommer ikke på så mange i farten jeg egentlig kunne tenke meg å bytte med.
 
W

wurst

Gjest
Ellers har politiske debatter på Sentralen veldig lett for å bli for eller (helst) mot Frp ---
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.006
Antall liker
8.433
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Enemigo peikar på det som gjer off-topic kjedeleg. Men sjølv om det ikkje er utprega, finnest det andre moment og overtydingar som historisk sett har vore med på å styre politikken. Vi kan nemne:
- Bondeopprør mot embetsvelde.
På landsbygda var det inngrodd mistru mot futar og "byfolk" på 1600/1700-talet, då desse hadde rett til å karre til seg ressursar frå "folk flest". M.a. måtte du vere "bymann" for å ha lov til å drive handel. All omsetjing måtte gå gjennom slike.
Desse motsetnadane kom også til uttrykk Då Hans Nielsen Hauge tok til å predikere på tross av embetsveldet. Sjølv om konventikkelplakaten no er borte, meiner eg at det framleis ligg opprørstrong i "den norske folkesjela" mot besserwisser-tendensar.
- Etniske motsetnadar.
I eit såpass etnisk homogent samfunn som vårt, er dette berre tull. Det har ikkje vore grunnlag for etniske motsetnadar sidan birkebeinararne og baglarane var på sitt verste. Men nettopp difor har vi greidd å fokusere på etniske bagatellar i større grad enn der folk har vore nøydde til å samarbeide på tvers av store kulturskilnadar.
-motsetnadar mellom rurale/urbane verdisyn.
Dette heng saman med det siste. Sjølv om desse motsetnadstilhøva absolutt er "universelle" (vel, vel, iallfall globale), har landet vårt vore ganske grisgrendt i lange tider, noko som har gjort bygder og rurale verdiar ganske dominerande lenger enn i dei fleste land. Semje rundt attreisinga etter krigen var nok svært viktig for at tendensen har helde seg så lenge. Dette er kanskje viktigaste faktoren i EU-debatten. Fyrst ut over 80-talet kan vi seie at dei urbane verdisyna har fått større dominans her i landet, men ut i frå moderne teknologi kan det tenkjast dette berre er eit blaff.... fullt av "urbant kompetente" folk etablerer seg i dag i mange utkantar, og driv urban verdiskaping derifrå, medan dei dyrkar rurale verdiar....interessant, tykkjer no eg....
Kom ikkje på meir i farten....
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.006
Antall liker
8.433
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
En grei oppsummering, de fleste politiske debatter på dette forumet går langs nevnte skillelinjer og er følgelig sentrert rundt nettopp de emner hvor disse skillelinjene er mest tydelige (Israel, USA, skatter & avgifter etc). Jeg synes imidlertid at din fremstilling av markedsliberalisme minner mer om en slags markedsanarkisme. Anarki betyr som kjent "uten hersker" og impliserer total selvregulering, hvilket ofte leder ut i kaos som er det anarki normalt forbindes med. I et marked vil anarki lett kunne medføre monopoler, hvilket ikke er forenlig med "høyreideologien". De fleste liberale ideologier advokerer frihet, men under et styre av lov som sikrer at denne friheten ikke berøves oss av andre.
Marknadsliberalisme er etter mitt syn ikkje liberalisme slik ordet burde indikere. Det handlar berre om andre "eigarar"... I staden for ein mektig stat som regulerer marknaden, vert det mektige konsern som gjer det same, berre med ei sterk innsnevring i synet på kven ein skal ta vare på.... Når alt kjem til alt, er oppdelinga mellom statsmaktene det grunnleggjande. Retorikken rundt kvifor ulike krefter skal dominere, tykkjer eg handlar om egosentriske kjensler, når alt kjem til alt.
Difor er praktisk politikk kjedeleg i sitt vesen. Absolutt forståeleg. Det som er uforståeleg, er mangelen på prinsipiell debatt....
 
K

knutinh

Gjest
Utpreget høyre-folk har etter min mening en tendens til å være "religiøse" rundt privatisering og markedskrefter. Altså at privatisering av helsetjenester MÅ være bedre enn statlige institusjoner, uavhengig av hvilke erfaringer man har gjort seg rundt i kommunene.

Utpreget venstre-side-folk har en tendens til å være mot alle former for markeds-tilpasning. F.eks var bokmarkedet noe "hellig" som ikke skulle utsettes for "onde markedskrefter som bare tok hensyn til profitt".

Jeg ser på meg selv om en pragmatiker i denne sammenheng. Whatever works er greit for meg... Folket ønsker en best mulig kvalitet på tjenestene sine. Og de vil betale minst mulig i form av skatt eller direkte prising.

-k
 

realist

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.01.2005
Innlegg
3.246
Antall liker
295
Utpreget høyre-folk har etter min mening en tendens til å være "religiøse" rundt privatisering og markedskrefter. Altså at privatisering av helsetjenester MÅ være bedre enn statlige institusjoner, uavhengig av hvilke erfaringer man har gjort seg rundt i kommunene.

Utpreget venstre-side-folk har en tendens til å være mot alle former for markeds-tilpasning. F.eks var bokmarkedet noe "hellig" som ikke skulle utsettes for "onde markedskrefter som bare tok hensyn til profitt".

Jeg ser på meg selv om en pragmatiker i denne sammenheng. Whatever works er greit for meg... Folket ønsker en best mulig kvalitet på tjenestene sine. Og de vil betale minst mulig i form av skatt eller direkte prising.

-k
Det er vel det samme om katten er rød eller sort, bare den fanger mus....
 

Ivar_Loekken

Hi-Fi freak
Ble medlem
03.12.2006
Innlegg
2.486
Antall liker
2
Utpreget høyre-folk har etter min mening en tendens til å være "religiøse" rundt privatisering og markedskrefter. Altså at privatisering av helsetjenester MÅ være bedre enn statlige institusjoner, uavhengig av hvilke erfaringer man har gjort seg rundt i kommunene.

Utpreget venstre-side-folk har en tendens til å være mot alle former for markeds-tilpasning. F.eks var bokmarkedet noe "hellig" som ikke skulle utsettes for "onde markedskrefter som bare tok hensyn til profitt".

Jeg ser på meg selv om en pragmatiker i denne sammenheng. Whatever works er greit for meg... Folket ønsker en best mulig kvalitet på tjenestene sine. Og de vil betale minst mulig i form av skatt eller direkte prising.
Det er en grunnleggende filosofisk skillelinje mellom hva som skal og bør være statens/offentlighetens oppgave her også, som ikke bør underslås. At man i retorikken finner utstrakt bruk av forherligelse er knappest overraskende, budskapet skal jo selges til velgerne. Velgerne er langt mer opptatt av strømregningen enn av samfunnets styringsprinsipper, da blir retorikken deretter.
 

Ivar_Loekken

Hi-Fi freak
Ble medlem
03.12.2006
Innlegg
2.486
Antall liker
2
Det bør også tilføyes at venstresiden i stor grad har "eid" den prinsipielle debatten her i landet etter krigen, og at prinsipper som velferdsstaten og fellesskapet har blitt indoktrinert som uunnværlige i den norske folkesjelen. Man har en høy grad av tillit til statsmakten som forvalter av individuelle rettigheter og i liten grad motforestillinger mot utstrakt offentlig regulering. I mange andre land (spes. USA) betraktes statsmakten som en potensiell trussel mot individuelle friheter og lovverket, også grunnloven, er langt større grad utformet for å beskytte individet mot flertallstyranni. Man forventer og forlanger fullt herredømme over eget liv, og vil ikke under noen omstendigheter overlate denne kontrollen til statsmakten. Det er synd at denne vinklingen har blitt forstummet i norsk politisk diskurs (med unntak av de helt marginale Fridemokratene og Det Liberale Folkepartiet), da dette har ført til en forflating av debatten hvor grunnleggende styringsprinsipper overhodet ikke er diskusjonstema. I mange andre vestlige land har man en mye mer fremtreden liberaler- eller libertarianer-bevegelse som forkaster prinsippet om en velferdsstat og utfordrer den styringsmessige status quo. Dette savnes i Norge.
 
K

knutinh

Gjest
Dette kan du jo også snu på hodet med at vi har manglet en seriøs, ytterliggående venstre-side.

Nå er vel kommunister, liberalister og erke-konservative egentlig 3 separate hjørner i et eller annet diagram. Men i norsk politikk så havner gjerne liberalister i grovt sett samme bås som konservative.

Men vi har vel opptil flere som vil gjøre store endringer på velferdsstaten? "Problemet" er bare at befolkningen er tålelig fornøyd med å ha statlige helse-tjenester og utdanning (på tross av oppslag i pressen). Så lenge folk flest er fornøyd med å ikke ha amerikanske tilstander på akkurat dette så blir det vel ingen stor debatt.

Derfor blir det så mye mer "liv" i innvandrer-debattene. Det er et tema som alle kan relatere til, og betydelige deler av befolkningen har et syn som ikke finner støtte i moderate partier. Mange har vel et syn som ikke lar seg gjennomføre ut fra internasjonale avtaler heller (heldigvis vil mange si).

Jeg synes kommentarer som den fra komponenten lengre opp er mest interessant. Hvorfor ser vi så skjelden enkelt-meninger som går på tvers av den generelle parti-tilhørigheten? Er det fordi alle meninger er utledet av et underbevist menneske/verdenssyn som logisk sett fører fram til et enkelt sett av meninger? Eller er det slik at man blir "hjernevasket" til å endre sin mening til det partiet mener?

Hvorfor er jeg så kritisk til Regan og Bush (spesielt den andre), men ikke til Clinton? Er det bare politikk, eller også retorikk og partitilhørighet? Hvorfor tar jeg ikke forslag fra SV helt på alvor, selv om de i og for seg kunne være fornuftige? En slags politisk "rasisme"?

-k
 

bber

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.02.2005
Innlegg
2.947
Antall liker
20
Noe av grunnlaget for den politiske debatten legges i media. Det er de som i stor grad bestemmer dagsorden.
I den sammenhengen kan det være interessant å lese innlegget i dagens Dagbladet av Kristin Clemet.

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/09/04/475697.html

Jeg synes det er svært få gode lederskribenter i norske aviser. Først og fremst savner jeg reel politisk- analytisk tenkning. Stort sett får vi personkarakteristikker og meningsmålingsrelatert stoff blandet med vanetenkning. Liberale stemmer finnes kun i Dagens Næringsliv.
 

Ivar_Loekken

Hi-Fi freak
Ble medlem
03.12.2006
Innlegg
2.486
Antall liker
2
Men vi har vel opptil flere som vil gjøre store endringer på velferdsstaten?
Tja. Det mangler ikke på kreative reformer, men det er ingen som har utfordret den på et prinsipielt grunnlag, det er ingen som har stilt spørsmålstegn ved det grunnleggende i å ha en så stor statsmakt. Det skyldes nok først og fremst at nordmenn har utviklet en sjeldent stor tillit til statsforvaltningen, da den har vært relativt skjermet for skandaler og "mørkemenn". Bakdelen ved dette er at norsk politikk følgelig har vært nesten helt fri for prinsipiell debatt.
 

noruego

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.06.2003
Innlegg
6.860
Antall liker
8.052
- Bondeopprør mot embetsvelde.
På landsbygda var det inngrodd mistru mot futar og "byfolk" på 1600/1700-talet, då desse hadde rett til å karre til seg ressursar frå "folk flest". M.a. måtte du vere "bymann" for å ha lov til å drive handel. All omsetjing måtte gå gjennom slike.
Desse motsetnadane kom også til uttrykk Då Hans Nielsen Hauge tok til å predikere på tross av embetsveldet. Sjølv om konventikkelplakaten no er borte, meiner eg at det framleis ligg opprørstrong i "den norske folkesjela" mot besserwisser-tendensar.
-motsetnadar mellom rurale/urbane verdisyn.
Dette heng saman med det siste. Sjølv om desse motsetnadstilhøva absolutt er "universelle" (vel, vel, iallfall globale), har landet vårt vore ganske grisgrendt i lange tider, noko som har gjort bygder og rurale verdiar ganske dominerande lenger enn i dei fleste land. Semje rundt attreisinga etter krigen var nok svært viktig for at tendensen har helde seg så lenge. Dette er kanskje viktigaste faktoren i EU-debatten. Fyrst ut over 80-talet kan vi seie at dei urbane verdisyna har fått større dominans her i landet, men ut i frå moderne teknologi kan det tenkjast dette berre er eit blaff.... fullt av "urbant kompetente" folk etablerer seg i dag i mange utkantar, og driv urban verdiskaping derifrå, medan dei dyrkar rurale verdiar....interessant, tykkjer no eg....
Kom ikkje på meir i farten....
 

At det er opprørstrang mot det du kaller "besservisser-tendenser" er helt sikkert. Tidligere ble denne opprørtrangen først og fremst holdt ved like av DNA, fra 80-tallet er det FrP som har kapitalisert politisk ved å stimulere og vedlikeholde denne. Det kommer naturligvis an på hvor man selv står om dette sees som et anti-intellektuelt opprør fra jantesamfunnets kjerneområder, eller som et uttrykk for "sunt folkevett" i møte med eliten.

"By og land - mann mot mann" står også sterkt. Rokkan viste til en særdeles sterk korrelasjon mellom distrikt dominert av de motkulturelle bevegelser (nynorsk, lekmannskristendom, avhold), deres stemmegiving i folkeavstemmingen om totalforbud på alkohol og EF-avstemmingen i '72. Og mønsteret var så godt som uendret i '94. Det var også disse delene av landet som så flest forlate landet til fordel for USA, og det ville overraske meg stort om ikke sympatien med Bush også står sterkest her, sammen med Israelsstøtten, naturligvis. Ting henger som regel sammen.
 

KJ

Æresmedlem
Ble medlem
10.10.2004
Innlegg
11.404
Antall liker
4.865
Torget vurderinger
1
Tja. Det mangler ikke på kreative reformer, men det er ingen som har utfordret den på et prinsipielt grunnlag, det er ingen som har stilt spørsmålstegn ved det grunnleggende i å ha en så stor statsmakt. Det skyldes nok først og fremst at nordmenn har utviklet en sjeldent stor tillit til statsforvaltningen, da den har vært relativt skjermet for skandaler og "mørkemenn". Bakdelen ved dette er at norsk politikk følgelig har vært nesten helt fri for prinsipiell debatt.
Jo vi har vært heldige med nesten totalt fravær av de store personfokuserte skandalene i norsk forvaltning. Det norske folk troner også øverst på verdens rankinglister over tillit til statsforvaltningen. Men det er noen bakgrunnsfaktorer i dette bildet, bl.a.:

- Vi (nordmen) er tildels veldig konsensus-orientert, vi skal på «død og liv» være enige i mangt og mye (ikke alt, men mange av de «store linjene».

- Vi er så uforskammet heldige å ha noen av verdens mest solide statsfinanser, hvilket nermest impliserer at luksusproblemene hoper seg opp og blir «uovervinnelige».

- En ekstremkonsekvens av forrannevte er at «alt skal prioriteres», dvs. at det politisk sett ofte er veldig vanskelig å ekksplisitt nedprioritere «gode formål», og dermed ender vi av og til opp i en merkelig form for «management by ignorance/avoidance/silence». Forøvrig er ledelse/«management» ofte litt fraværende i norsk politikk, tilsvarende med «strategisk tenking»; et fælt begrep men okke som: de store hårete tankene.

- Vi bør ikke glemme «norsk» debattkultur som stort sett består av verbal skyttergravskrig, og ikke dialog. På tross av flommen av «debattprogrammer» og sterke meninger så er det heller ikke mye glittrende retorikk ute å spaserer.

Det er kanskje et symptom at statsforvaltningen etter hvert har blitt så mangslungen og omfattende, ja nesten kaotisk, at de praktisk talt ikke finnes noen som overskuer det hele, og langt mindre makter å tenke de store hårete «altoverskuende» tankene som av og til bør gjøres. Maktutredningene har gjort noen spede forsøk i denne retningen, men det er kanskje et langt stykke igjen.

Statsforvaltningen «sliter» forøvrig mellom sin egen «bestandighet» og den politiske «volatilitet». I maktspillet mellom politikk og statsforvaltning kan dette kanskje gi statsforvaltningen trekk i rettning av å øke sin «masse» for dermed å ha bedre ballast i mot den politiske gjenomtrekken.

etc.

mvh
KJ
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.006
Antall liker
8.433
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
1. Tidligere ble denne opprørtrangen først og fremst holdt ved like av DNA, fra 80-tallet er det FrP som har kapitalisert politisk ved å stimulere og vedlikeholde denne.
2. Det kommer naturligvis an på hvor man selv står om dette sees som et anti-intellektuelt opprør fra jantesamfunnets kjerneområder, eller som et uttrykk for "sunt folkevett" i møte med eliten.

3. "By og land - mann mot mann" står også sterkt. Rokkan viste til en særdeles sterk korrelasjon mellom distrikt dominert av de motkulturelle bevegelser (nynorsk, lekmannskristendom, avhold), deres stemmegiving i folkeavstemmingen om totalforbud på alkohol og EF-avstemmingen i '72. Og mønsteret var så godt som uendret i '94.

4. Det var også disse delene av landet som så flest forlate landet til fordel for USA, og det ville overraske meg stort om ikke sympatien med Bush også står sterkest her, sammen med Israelsstøtten, naturligvis. Ting henger som regel sammen.
1. Du har nok rett i det. Eigentleg litt merkeleg, men politikarane avspeglar berre det som likevel skjer, trur eg.

2. Naturlegvis.

3. Ja, men dei rurale verdiane (og maktgrunnlaget) er ganske kraftig svekka etter den tid.... Lett shizo som eg er, reknar eg med at dei rådande EU-strategane har full kontroll....tapp ned ruraliteten, og neste EU-folkerøysting vil få eit anna utfall (det som er ille, er at nettopp desse rurale verdiane ville vore nyttige for EU å adaptere...)

4. Her trur eg samanhengen er mindre direkte. Desse fakta har nok samanheng, men truleg ut frå eit felles opphav, ikkje at dei heng direkte saman. Trass alt finnest det mykje rurale, kristne nynorskbrukarar med fråhaldstendensar som ikkje er fullstendig ukritiske til Israelsk politikk.....
 
K

knutinh

Gjest
4. Her trur eg samanhengen er mindre direkte. Desse fakta har nok samanheng, men truleg ut frå eit felles opphav, ikkje at dei heng direkte saman. Trass alt finnest det mykje rurale, kristne nynorskbrukarar med fråhaldstendensar som ikkje er fullstendig ukritiske til Israelsk politikk.....
Støtte til Israel, Bush & Co? Uten å starte noen heksejakt så tror jeg at dette er flere uavhengige grupperinger. Karakteristisk:
*Stemmer FrP eller Høyre
*Har en inntekt på under 250.000 eller over 600.000
*Kristent eller konservativt livssyn
*Enda mer negativ til sosialdemokratiet enn sine "partifeller"
*skeptisk til innvandring og innvandrere
*pensjonist (husker støtten vi har fått fra USA tidligere)
*har ikke høyere utdanning, om så er : innen teknologi eller økonomi

mvh
Knut
 
K

knutinh

Gjest
Når det gjelder EU så synes jeg profilen "nynorsk, lekmannskristendom, avhold" høres rart ut. Jeg kommer fra en typisk rural bakgrunn med stort innslag av EU-motstandere. Men avholds-bevegelsen og nynorsk-trangen vil jeg påstå var stort sett ikke-eksisterende. Det var vel heller bønder og fiskere og industriarbeidere og butikk-ansatte som var utpreget skeptisk til å oppgi nasjonal suverenitet, for å få mindre penger til distriktene, ikke minst det at "spanjolene skulle ta oljepengene våre".

I urbane strøk er det også stor EU-motstand, men av andre grunner. Venstresida står sterkere i byene og mange kaffe-latte-drikkere er skeptisk til EU som et verktøy for storkapitalen. Altså folk som er mot globalisering.

Personlig har jeg en fot i potitåkeren og en på asfalt, men mener likevel at EU er det beste som kunne ha skjedd oss. I motsetning til de fleste andre blir vi ønsket velkommen og kan være ganske kresne på betingelsene. Vi er et lite land som trenger et stort eksportmarked og beskyttelse mot store aktører som beskytter egen industri ved å blokke oss ute (russland, USA) begge deler kan EU gi oss. Ikke mange er klar over at fiskenæringen er den nest største næringen i landet etter oljen.

Hva så hvis landbruket må avse noen arbeidsplasser over lang tid, hvis det fører til mange ganger så mange ansatte i fiske/oppdrett? Hvis vi har åpne markeder så vil hodene etterhvert flyte over dit de kan gjøre mest nytte for seg. Hvis AP skal prøve å styre dette er det nødt til å bli mindre effektivt.

-k
 

oddgeir

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.10.2005
Innlegg
7.597
Antall liker
10
Støtte til Israel, Bush & Co? Uten å starte noen heksejakt så tror jeg at dette er flere uavhengige grupperinger. Karakteristisk:
*Stemmer FrP eller Høyre
*Har en inntekt på under 250.000 eller over 600.000
*Kristent eller konservativt livssyn
*Enda mer negativ til sosialdemokratiet enn sine "partifeller"
*skeptisk til innvandring og innvandrere
*pensjonist (husker støtten vi har fått fra USA tidligere)
*har ikke høyere utdanning, om så er : innen teknologi eller økonomi

mvh
Knut
Denne er morsom. Teknologi eller økonomi......
Hehe hva er de med de fagfeltene som forkvakler hjernen tror du?
 
K

knutinh

Gjest
Denne er morsom. Teknologi eller økonomi......
Hehe hva er de med de fagfeltene som forkvakler hjernen tror du?
Nå prøver jeg å behandle mine meningsmotstandere med respekt så jeg påstår ikke at noen er forkvaklet.

Det er vel liten tvil om at det blant teknologi og økonomi-studenter er flere høyre-vridde enn blant humanoria? Dessuten passer de fleste av disse inn i argumentet mitt om høyere lønn enn medianen.

Men utover dette så tror jeg at også andre faktorer spiller inn. Enten ved at mennesker med et visst syn på verden søker seg til økonomi/teknologi, eller at man endrer syn i løpet av studier og karriere.

Det er vel veldig typisk at de som selv mener at de har gjort det "bra" og som ser på seg selv som "self-made man" gjennomgående har mindre forståelse for andre som ikke greier/vil "realisere seg"?

Problemet med å diskutere slikt er at det er veldig fort å tråkke folk på tærne. Jeg håper jeg unngår det, jeg bare undrer meg litt...

-k
 

oddgeir

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.10.2005
Innlegg
7.597
Antall liker
10
Nå prøver jeg å behandle mine meningsmotstandere med respekt så jeg påstår ikke at noen er forkvaklet.
Håper du forstod at dette var en spøk. ;D

Det er vel liten tvil om at det blant teknologi og økonomi-studenter er flere høyre-vridde enn blant humanoria? Dessuten passer de fleste av disse inn i argumentet mitt om høyere lønn enn medianen.
Så du mener at de som tjener mer enn gjennomsnittet har et annet syn på verden enn de andre? Hvorfor det?
Hva med de som tjener under grensen?(250.000) Mener du at de er dummere enn gjennomsnittet? (Møter jo samme argumentet i Frp-hetsen, lavtlønte og enkle.)

Men utover dette så tror jeg at også andre faktorer spiller inn. Enten ved at mennesker med et visst syn på verden søker seg til økonomi/teknologi, eller at man endrer syn i løpet av studier og karriere.
-k
Det er vel mer riktig tror jeg. Ingen ting er som å forholde seg til realiteter når man danner seg en politisk overbevisning.
 
K

knutinh

Gjest
Håper du forstod at dette var en spøk. ;D
Jeg trodde egentlig det. Men disse debattene viser vel at man aldri kan være ryddig nok =)
Så du mener at de som tjener mer enn gjennomsnittet har et annet syn på verden enn de andre? Hvorfor det?
Hva med de som tjener under grensen?(250.000) Mener du at de er dummere enn gjennomsnittet? (Møter jo samme argumentet i Frp-hetsen, lavtlønte og enkle.)
Jeg tror f.eks det å starte et eget firma, slåss med byråkrati og skjemaer, for så å høste fruktene etter 10 år med slit gjør at mange beveger deg mot høyresiden.

Jeg tror at mange med høy inntekt ser at de har mye lavere kjøpekraft sammenlignet med tyskere eller amerikanere med lignende stillinger. Dette skyldes både likelønnspolitikk (ramaskrik dersom en direktør med 7dagers uke og 14t arbeidsdag tjener over 2 mill. En fotballspiller derimot...) og progressiv skatt.

Jeg mener at man kan demografisere veldig mye rart. Under studiene fikk jeg vite at karaktersnittet 2.3 gav best lønn. Grunnen var selvsagt at de som hadde 1.0 i snitt gjennomgående gikk til dårlig betalte forskningsjobber, mens de som hadde nært stryk ikke hadde like gode karriereutsikter.

Jeg har ingen grunn til å påstå at de som tjener 250' er dummere enn de som tjener 350' eller 750'. Kanskje de har funnet meningen med livet? Jeg vil mye heller tjene lite på å gjøre det jeg liker, enn mye på noe jeg ikke liker. Samtidig var det en vis mann som sa at det er bedre å ha det miserabelt og ha mye penger enn å ha det miserabelt og ha lite penger :)
Det er vel mer riktig tror jeg. Ingen ting er som å forholde seg til realiteter når man danner seg en politisk overbevisning.
Samtidig er teknologer/økonomer oppflasket i at alt kan oppsummeres i korte, presise og beviselige formler. Det er ikke alle problemstillinger som lar seg oppsummere på en slik måte.

Hva er formelen for god kunst/musikk? Hva er formelen for et godt samfunn?

-k
 
W

wurst

Gjest
Hva er formelen for et godt samfunn?
Det har vært hevdet at denne er slagordet fra den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap, forstått på denne måten: Frihet i åndslivet, likhet i rettslivet og brorskap på næringslivets område.

Jeg tror dette kunne være et godt utgangspunkt.
 
K

knutinh

Gjest
Det har vært hevdet at denne er slagordet fra den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap, forstått på denne måten: Frihet i åndslivet, likhet i rettslivet og brorskap på næringslivets område.

Jeg tror dette kunne være et godt utgangspunkt.
Et veldig godt utgangspunkt.

Men hvordan gikk det egentlig med Frankrike i umiddelbar historisk nærhet av disse slagordene?

Ser vi mye "brorskap" i næringslivet i dag?

Har man like god sjanse i amerikansk rettssystem som fattiglus kontra milliardær? Hva med helsevesen?

Får norske borgere gå med burka uten å bli trakkasert?


Selv om det er edle prinsipper så er ikke implementasjonen så selvsagt som man skulle tro. Ivar kan snakke om individets frihet kontra trygghet. Hvor mye frihet skal vi gi hverandre hvis det går ut over andre frihet eller trygghet? Totalforbud av røyking? (ubehagelig for ikkerøykere) Tillate automatvåpen? (alle må få sørge for egen trygghet så lenge de ikke misbruker den)


Verden er ikke alltid så enkel.

-k
 
W

wurst

Gjest
Nei, den er ikke det, bl.a. fordi det bor mennesker her. Men med utgangspunkt i de prinsipper jeg nevnte ovenfor arbeides det aktivt med politiske og økonomiske løsninger i tenketanker i mange land, for om mulig å få gjennomslag i praktisk politikk. Teorien bak dette baserer seg opprinnelig på Rudolt Steiners modell for organisering av samfunnet i mellomkrigstidens Tyskland og kalles den sosiale tregrening, men ble aldri for alvor forsøkt gjennomført i praksis den gangen på grunn av nazismens fremvekst.
Her er noen linker:

http://uncletaz.com/waage/tregrening.html

http://www.globenet3.org/about_Norw.shtml

http://www.tregrening.org/

http://www.gn3.se/tregrening.htmhttp://www.dialogos.oslo.no/tregrening.htm

http://www.cultura.no/uploads/pengevirke3_2000.pdf#search="tregrening"

http://home.online.no/~ol-enge/art/99-3filosofi.html

Det finnes mye om dette på nettet.
 
Topp Bunn