- Ble medlem
- 23.11.2004
- Innlegg
- 444
- Antall liker
- 0
Alle politisk relaterte debatter har det med å ende opp i grunnleggende høyre/venstre-debatter. Det begynner typisk pent med en situasjon fra midtøsten eller USA, og ender opp med forutsigbare holdninger basert på debattantenes politiske overbevisning.
Forutsigbarhet
Hvorfor forutsigbare? Sympatiserer man med palestinerne, sympatiserer man ikke med USA. Man liker at nasjonens ressurser forvaltes av det offentlige. EU er stort sett negativt, religion har ingen plass i skole, osv. Erkjenner man, og kanskje argumenterer for, Israels rettigheter, på tross av at de er den ressurssterke parten i pågående konflikt, er man gjerne mer avslappet i forhold til USA. Man ser helst at nasjonens ressurser blir utnyttet mer effektivt enn gjennom offentlig forvaltning. EU er mer positivt. Det er rart at reflekterte, selvstendig tenkende individ ofte passer så godt inn i et politisk mønster. Det skulle da vel være mulilg å sympatisere med USA og være mot EU? Det finnes selvfølgelig de som gjør det også, det er noe avvik fra dette mønsteret, men mønsteret sees tydelig i de fleste debatter.
Nå beveger jeg meg litt ut fra mitt eget topic her, skal prøve å nøste opp litt.
Disse debattene ender fort opp i grunnleggende høyre/venstre diskusjon, og debattantenes standpunkt er ofte enkelt å forutse. Hvorfor ikke prøve å belyse de helt grunnleggende overbevisningene?
Felles mål, forskjellig virkemidler
Om man ikke er ekstremist fra en eller annen fløy, kan nok alle parter enes om følgende mål:
- Bekjempe fattigdom
- Sikre livsgrunnlag for kommende generasjoner
- Et offentlig system som til en viss grad tar vare på innbyggere og håndhever konkurranseregler
- osv
Det er ikke slik at en person med en moderat overbevisning i en en eller annen retning er i mot disse målene, selv om det ofte blir fremstilt slik i debatter, gjerne at høyresiden blir fremstilt slik av venstre. Forskjellen er vel heller hvilke virkemidler man mener er riktige.
Høyre mot venstre
Venstresiden og sosialismen bygger etter min oppfatning i ytterste konsekvens på idealer kjent fra kommunismen. En nasjons innbyggere bør ha like rettigheter og ressurser, dette oppnås gjerne ved at privatpersoner ikke gis rett til å samle for mye makt gjennom oppslutning fra medborgere eller gjennom eiendom/kapital. En helt grei tanke, bortsett fra at dette må kontrolleres. Om det ikke kontrolleres står en bemidlet statsborger fritt til å starte "mafiavirksomhet" eller annet. Dette kan ikke slås ned av en stat som ikke tror på maktkonsentrasjon ettersom en konsekvens er lite militære og politi. Dermed må staten i et slikt scenario bygge opp et militært system. Man er da i gang med maktkonsentrasjon og et militære håndhevet av få personer blir fort oppfattet som fiendtlig av statsborgerne. Grønn politikk assosieres ofte med venstre, av en eller ennen grunn. Selv om flere høyreorienterte partier og konstellasjoner nå også foksuerer på dette. (høyrealternativet med V, mer fokus på miljø i H).
Høyreorienterte bygger i ytterste konsekvens slik jeg ser det på et totalt fritt marked, hvor markedskreftene til slutt avgjør hvor makten havner. Dette er jo et resultat av at ressurssterke personer har greid å tilrive seg et initiativ, noe jeg også omtalte som "mafiavirksomhet" i forrige avsnitt. Grunnen til den noe nedlatende ordbruken er; om folk tilriver seg dette initiativet, og tilbyr tjenester og produkter i et uorganisert samfunn, er dette ikke legitimt i den forstand at det ikke kontrolleres av annet enn markedskrefter, og at det ikke innbringer skatter til samfunnet. Dette er jo inndirekte hva vi kaller svart arbeid, organisert svartebørs, osv. Når jeg kaller det mafiavirksomhet er dette fordi forholdene i begge scenario ikke kan begrense den makt som følger med økonomisk overlegenhet.
Det viser seg imidlertid enkelte ganger at markedskreftene delvis har mekanismer for å kontrollere seg selv, selv om de blir sluppet ganske fri. USA opplever f.eks en nedgang i lederlønninger (eks GM). Det finnes i det hele tatt endel mekanismer her, og man vil oppdage nye ettersom økonomien utvikler seg.
Utvikling
Et argument man ofte finner på venstresiden er at utviklingen må bremses, for å opprettholde livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Men løser dette noe? Stopper vi opp all utvikling i dag og slår oss til ro med de teknologiske hjelpemidlene vi har i dag vil vi helt sikkert fortsatt skape ubalanse i miljøet. Et eksempel jeg har brukt tidligere er KFK/Freon, dette var harmløst på 60-tallet. Vi produserer fortsatt med stoffer vi ikke enda kjenner konsekvensen av, og kartlegging av konsekvensene vil hjelpe til å finne alternativer. Men, hadde det blitt bedre om vi fikk energien fra Hydrogen? Eller solcellepanel? Henter man hydrogen fra verdensrommet og brenner dette på jorden vil vi få tilført mye energi i atmosfæren. Tapetserer vi ørkner med solcellepanel vil mindre solstråling/varme nå bakken, og mindre av energien blir reflektert ut igjen. Vi øker altså energikonsentrasjonen på jorden, med de konsekvenser dette måtte medføre. Høyere temperaturer, mindre pol-is, endrede havstrømmer, osv. Alt vi gjør vil påvirke våre omgivelser og til slutt endre dem, uansett nivå av teknologisk utvikling.
Et samfunn med veldig fritt marked vil antagelig ikke ta nødvendige miljøhensyn. Og det er nærliggende å anta at høyreidealet alene ikke vil sikre fremtidig livsgrunnlag. Men med restriksjoner og moral kan teknologisk utvikling, som drives effektivt av markedskreftene, resultere i ny viten om vår påvirkning av omgivelsene. Tilbake til scenarioet i foregående avsnitt, om at alt vi gjør påvirker omgivelsene. Jeg tror at økt kunnskap om vår påvirkning av omgivelsene gjør oss i stand til å regulere produksjon av kjemikalier og utvikle teknikker for utnyttelse av naturressurser (matproduksjon). Jo mer vi vet om dette, jo lenger kan vi opprettholde nåværende klima og livsgrunnlag. At klimaendringer kommer trenger man ikke være politisk engasjert for å spå!
Litt om litt av resten
Jeg velger å ikke ta for mye tak i krig, noe de fleste er mot, men vestlig innblanding i midtøsten har tradisjonelt sterkere støtte i høyreorienterte miljø. Dermed blir ofte høyresiden fremstilt som mer krisgsvennlig. Jeg mener at den grunnleggende politiske overbevisningen stikker dypere enn dette. Likeledes velger jeg ikke å fokusere på holdninger utvist av tidligere profilerte ekstremister (Hitler, Stalin, osv). Innvandringsdebatten er også noe som heftes til ytterste høyre, uten at jeg mener dette inngår i det grunnleggende politiske idealet for denne retningen.
Dette er egentlig en kort utredning av mitt syn. Jeg presenterer denne her fordi jeg har hatt ønske om å samle disse tankene og fordi det er stille på jobb
Samtidig tror jeg det kunne vært interessant å hatt en debatt på dette nivået.
Knut
Edit: overskrifter og litt pynt
Forutsigbarhet
Hvorfor forutsigbare? Sympatiserer man med palestinerne, sympatiserer man ikke med USA. Man liker at nasjonens ressurser forvaltes av det offentlige. EU er stort sett negativt, religion har ingen plass i skole, osv. Erkjenner man, og kanskje argumenterer for, Israels rettigheter, på tross av at de er den ressurssterke parten i pågående konflikt, er man gjerne mer avslappet i forhold til USA. Man ser helst at nasjonens ressurser blir utnyttet mer effektivt enn gjennom offentlig forvaltning. EU er mer positivt. Det er rart at reflekterte, selvstendig tenkende individ ofte passer så godt inn i et politisk mønster. Det skulle da vel være mulilg å sympatisere med USA og være mot EU? Det finnes selvfølgelig de som gjør det også, det er noe avvik fra dette mønsteret, men mønsteret sees tydelig i de fleste debatter.
Nå beveger jeg meg litt ut fra mitt eget topic her, skal prøve å nøste opp litt.
Disse debattene ender fort opp i grunnleggende høyre/venstre diskusjon, og debattantenes standpunkt er ofte enkelt å forutse. Hvorfor ikke prøve å belyse de helt grunnleggende overbevisningene?
Felles mål, forskjellig virkemidler
Om man ikke er ekstremist fra en eller annen fløy, kan nok alle parter enes om følgende mål:
- Bekjempe fattigdom
- Sikre livsgrunnlag for kommende generasjoner
- Et offentlig system som til en viss grad tar vare på innbyggere og håndhever konkurranseregler
- osv
Det er ikke slik at en person med en moderat overbevisning i en en eller annen retning er i mot disse målene, selv om det ofte blir fremstilt slik i debatter, gjerne at høyresiden blir fremstilt slik av venstre. Forskjellen er vel heller hvilke virkemidler man mener er riktige.
Høyre mot venstre
Venstresiden og sosialismen bygger etter min oppfatning i ytterste konsekvens på idealer kjent fra kommunismen. En nasjons innbyggere bør ha like rettigheter og ressurser, dette oppnås gjerne ved at privatpersoner ikke gis rett til å samle for mye makt gjennom oppslutning fra medborgere eller gjennom eiendom/kapital. En helt grei tanke, bortsett fra at dette må kontrolleres. Om det ikke kontrolleres står en bemidlet statsborger fritt til å starte "mafiavirksomhet" eller annet. Dette kan ikke slås ned av en stat som ikke tror på maktkonsentrasjon ettersom en konsekvens er lite militære og politi. Dermed må staten i et slikt scenario bygge opp et militært system. Man er da i gang med maktkonsentrasjon og et militære håndhevet av få personer blir fort oppfattet som fiendtlig av statsborgerne. Grønn politikk assosieres ofte med venstre, av en eller ennen grunn. Selv om flere høyreorienterte partier og konstellasjoner nå også foksuerer på dette. (høyrealternativet med V, mer fokus på miljø i H).
Høyreorienterte bygger i ytterste konsekvens slik jeg ser det på et totalt fritt marked, hvor markedskreftene til slutt avgjør hvor makten havner. Dette er jo et resultat av at ressurssterke personer har greid å tilrive seg et initiativ, noe jeg også omtalte som "mafiavirksomhet" i forrige avsnitt. Grunnen til den noe nedlatende ordbruken er; om folk tilriver seg dette initiativet, og tilbyr tjenester og produkter i et uorganisert samfunn, er dette ikke legitimt i den forstand at det ikke kontrolleres av annet enn markedskrefter, og at det ikke innbringer skatter til samfunnet. Dette er jo inndirekte hva vi kaller svart arbeid, organisert svartebørs, osv. Når jeg kaller det mafiavirksomhet er dette fordi forholdene i begge scenario ikke kan begrense den makt som følger med økonomisk overlegenhet.
Det viser seg imidlertid enkelte ganger at markedskreftene delvis har mekanismer for å kontrollere seg selv, selv om de blir sluppet ganske fri. USA opplever f.eks en nedgang i lederlønninger (eks GM). Det finnes i det hele tatt endel mekanismer her, og man vil oppdage nye ettersom økonomien utvikler seg.
Utvikling
Et argument man ofte finner på venstresiden er at utviklingen må bremses, for å opprettholde livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Men løser dette noe? Stopper vi opp all utvikling i dag og slår oss til ro med de teknologiske hjelpemidlene vi har i dag vil vi helt sikkert fortsatt skape ubalanse i miljøet. Et eksempel jeg har brukt tidligere er KFK/Freon, dette var harmløst på 60-tallet. Vi produserer fortsatt med stoffer vi ikke enda kjenner konsekvensen av, og kartlegging av konsekvensene vil hjelpe til å finne alternativer. Men, hadde det blitt bedre om vi fikk energien fra Hydrogen? Eller solcellepanel? Henter man hydrogen fra verdensrommet og brenner dette på jorden vil vi få tilført mye energi i atmosfæren. Tapetserer vi ørkner med solcellepanel vil mindre solstråling/varme nå bakken, og mindre av energien blir reflektert ut igjen. Vi øker altså energikonsentrasjonen på jorden, med de konsekvenser dette måtte medføre. Høyere temperaturer, mindre pol-is, endrede havstrømmer, osv. Alt vi gjør vil påvirke våre omgivelser og til slutt endre dem, uansett nivå av teknologisk utvikling.
Et samfunn med veldig fritt marked vil antagelig ikke ta nødvendige miljøhensyn. Og det er nærliggende å anta at høyreidealet alene ikke vil sikre fremtidig livsgrunnlag. Men med restriksjoner og moral kan teknologisk utvikling, som drives effektivt av markedskreftene, resultere i ny viten om vår påvirkning av omgivelsene. Tilbake til scenarioet i foregående avsnitt, om at alt vi gjør påvirker omgivelsene. Jeg tror at økt kunnskap om vår påvirkning av omgivelsene gjør oss i stand til å regulere produksjon av kjemikalier og utvikle teknikker for utnyttelse av naturressurser (matproduksjon). Jo mer vi vet om dette, jo lenger kan vi opprettholde nåværende klima og livsgrunnlag. At klimaendringer kommer trenger man ikke være politisk engasjert for å spå!
Litt om litt av resten
Jeg velger å ikke ta for mye tak i krig, noe de fleste er mot, men vestlig innblanding i midtøsten har tradisjonelt sterkere støtte i høyreorienterte miljø. Dermed blir ofte høyresiden fremstilt som mer krisgsvennlig. Jeg mener at den grunnleggende politiske overbevisningen stikker dypere enn dette. Likeledes velger jeg ikke å fokusere på holdninger utvist av tidligere profilerte ekstremister (Hitler, Stalin, osv). Innvandringsdebatten er også noe som heftes til ytterste høyre, uten at jeg mener dette inngår i det grunnleggende politiske idealet for denne retningen.
Dette er egentlig en kort utredning av mitt syn. Jeg presenterer denne her fordi jeg har hatt ønske om å samle disse tankene og fordi det er stille på jobb
Samtidig tror jeg det kunne vært interessant å hatt en debatt på dette nivået.Knut
Edit: overskrifter og litt pynt
