- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.681
- Antall liker
- 3.916
En kjapp tur på messa i Horten i går fikk meg til å tenke litt. For det første var det hyggelig at besøket tilsynelatende var godt. Mange av demoene var fulle. At svært lite låt bra, er jo en messeting (får vi håpe). Morsomt likevel å se gamle og nye komponenter - og gamle og nye folk
Og så musikken da. Mange - inkludert undertegnede) skrevet om dette flere ganger. Selv hadde jeg en bisarr opplevelse under en av demoene i går. Den tilsynelatende uslitelige liveversjonen av Hotel California ble spilt, og jeg syntes det låt merkelig. Akkurat som om det var ekko i lyden. Funderte på dette, helt til det gikk opp for meg at samme låta ble spilt i rommet ved siden av!
Litt symptomatisk dette. Men jeg orker ikke pipe mer om dette - hvis importørene insisterer på å fore oss med Kari, Keith og Henley&Co,så får de heller gjøre det.
Det som fikk meg til å skrive dette, var den etter min mening aller beste demoen, både lyd- og musikkmessig, nemlig TAD. Stinn brakke, og demonstratøren, (forøvrig en usedvanlig sympatisk fyr - helt annerledes enn de strenge liksomtøffe "balla-på-trillebår gutta som rula på endel andre rom) spilte mye fin musikk (f.eks Rene Maries Dixie/strange fruit).
Men så, satte han på et nydelig stykke av Bach med flott lyd. kor og et godt, dypt orgelakkompagnement. Men hva skjer? Halvparten av rommet tømmes og det oppstår trengsel i døren for å komme seg ut.
Er vi virkelig så ensporet? Er det vår egen skyld at vi blir foret med HiFi-Muzak på alle messer? Hvis de som demonstrerer opplever det samme som TAD hver gang de prøver å spille noe annet enn det mest vanlige, skjønner jeg at veien til Hotel California blir kort
Er det rett og slett vi selv som må skjerpe oss?
Og så musikken da. Mange - inkludert undertegnede) skrevet om dette flere ganger. Selv hadde jeg en bisarr opplevelse under en av demoene i går. Den tilsynelatende uslitelige liveversjonen av Hotel California ble spilt, og jeg syntes det låt merkelig. Akkurat som om det var ekko i lyden. Funderte på dette, helt til det gikk opp for meg at samme låta ble spilt i rommet ved siden av!
Litt symptomatisk dette. Men jeg orker ikke pipe mer om dette - hvis importørene insisterer på å fore oss med Kari, Keith og Henley&Co,så får de heller gjøre det.
Det som fikk meg til å skrive dette, var den etter min mening aller beste demoen, både lyd- og musikkmessig, nemlig TAD. Stinn brakke, og demonstratøren, (forøvrig en usedvanlig sympatisk fyr - helt annerledes enn de strenge liksomtøffe "balla-på-trillebår gutta som rula på endel andre rom) spilte mye fin musikk (f.eks Rene Maries Dixie/strange fruit).
Men så, satte han på et nydelig stykke av Bach med flott lyd. kor og et godt, dypt orgelakkompagnement. Men hva skjer? Halvparten av rommet tømmes og det oppstår trengsel i døren for å komme seg ut.
Er vi virkelig så ensporet? Er det vår egen skyld at vi blir foret med HiFi-Muzak på alle messer? Hvis de som demonstrerer opplever det samme som TAD hver gang de prøver å spille noe annet enn det mest vanlige, skjønner jeg at veien til Hotel California blir kort
Er det rett og slett vi selv som må skjerpe oss?
