High Voltage festivalen
Da har vi vært gjennom dag to av High Voltage festivalen. Skulle gjerne ha tatt med dag en også, men det ville vel ikke falt helt i god jord hos resten av familien.
London vartet opp med 22 grader og steikende sol. Solfaktor 30 var påkrevd i lag med konstant påfyllig på grunn av væsketap. Konserter der serveringen kommer til deg er sterkt vanedannende ;D
Hadde fått meldinger om at de skulle være meget strenge på speilreflekskameraer så jeg hadde kun med kompaktvarianten. Det skulle vise seg å bare være tull da alle fikk med seg kameraer med linser større enn størst. Ikke rent så lite irriterende da bildene jeg tok ble så som så. Klarer ikke å stå nært senene da hørselen min ikke tåler alt for meget.
Det vi fikk med oss var:
Dream Theater
Black Country Communion
Spocks Beard
Mostly Autumn
Curved Air
The Enid
Pallas
Skal vel ikke nevne for høyt at jeg ofret Jehtro Tull for BCC
Var meget spent på Pallas, Mostly Autumn og Spocks Beard, for ikke å snakke om Dream Theater med ny trommeslager Mike Mangini. De tre førstnevnte innfridde, men jeg skulle ønske at de var gitt litt mer spilletid. Pallas blir jeg nødt til å kjøpe meg opp på da det de leverer er skikkelig bra. Mostly Autumn og Spocks Beard anbefales på det varmeste.
The Enid virket litt uferdige, men dog et hyggelig bekjentskap. Curved Air ble litt for sært og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte greia deres.
Black Country Communion med Glenn Hughes, Joe Bonamassa, Jason Bonham og Derek Sherinian var det skikkelig trøkk i. Har ikke fått satt meg inn i skivene deres så det får jeg sette på to do listen.
Kvelden høydepunkt var selvfølgelig Dream Theater med ny trommis. Her har DT fans lite å frykte Mike M leverte så det holdt. Settlisten som ble levert var:
-Metropolis part 1
-These Walls
-Forsaken
-Endless Sacrifice
-Drum Solo (Fra en helt annen verden, du verden den mannen er kjapp)
-Ytse Jam
-Peruvian Skies
-Great Debate
-On The Backs Of Angels
-Cought In A Web
-The Count Of Tuscany
-Fatal Tragedy
Ganske nøyaktig to timer og ti minutter lang DT-konsert som ikke manglet noe(les Mike Portnoy). On The Backs Of Angels mener jeg viser at bandet har et liv etter MP. Mike M er en like god trommis som MP og det skal bli spennende å høre skiva som slippes 13 september og høre om kreativiteten er beholdt selv om MP er byttet ut.
Alt i alt en meget vellykket dag og beina mine setter pris på at jeg nå ligger på hotellet og slapper av.
Da har vi vært gjennom dag to av High Voltage festivalen. Skulle gjerne ha tatt med dag en også, men det ville vel ikke falt helt i god jord hos resten av familien.
London vartet opp med 22 grader og steikende sol. Solfaktor 30 var påkrevd i lag med konstant påfyllig på grunn av væsketap. Konserter der serveringen kommer til deg er sterkt vanedannende ;D
Hadde fått meldinger om at de skulle være meget strenge på speilreflekskameraer så jeg hadde kun med kompaktvarianten. Det skulle vise seg å bare være tull da alle fikk med seg kameraer med linser større enn størst. Ikke rent så lite irriterende da bildene jeg tok ble så som så. Klarer ikke å stå nært senene da hørselen min ikke tåler alt for meget.
Det vi fikk med oss var:
Dream Theater
Black Country Communion
Spocks Beard
Mostly Autumn
Curved Air
The Enid
Pallas
Skal vel ikke nevne for høyt at jeg ofret Jehtro Tull for BCC
Var meget spent på Pallas, Mostly Autumn og Spocks Beard, for ikke å snakke om Dream Theater med ny trommeslager Mike Mangini. De tre førstnevnte innfridde, men jeg skulle ønske at de var gitt litt mer spilletid. Pallas blir jeg nødt til å kjøpe meg opp på da det de leverer er skikkelig bra. Mostly Autumn og Spocks Beard anbefales på det varmeste.
The Enid virket litt uferdige, men dog et hyggelig bekjentskap. Curved Air ble litt for sært og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte greia deres.
Black Country Communion med Glenn Hughes, Joe Bonamassa, Jason Bonham og Derek Sherinian var det skikkelig trøkk i. Har ikke fått satt meg inn i skivene deres så det får jeg sette på to do listen.
Kvelden høydepunkt var selvfølgelig Dream Theater med ny trommis. Her har DT fans lite å frykte Mike M leverte så det holdt. Settlisten som ble levert var:
-Metropolis part 1
-These Walls
-Forsaken
-Endless Sacrifice
-Drum Solo (Fra en helt annen verden, du verden den mannen er kjapp)
-Ytse Jam
-Peruvian Skies
-Great Debate
-On The Backs Of Angels
-Cought In A Web
-The Count Of Tuscany
-Fatal Tragedy
Ganske nøyaktig to timer og ti minutter lang DT-konsert som ikke manglet noe(les Mike Portnoy). On The Backs Of Angels mener jeg viser at bandet har et liv etter MP. Mike M er en like god trommis som MP og det skal bli spennende å høre skiva som slippes 13 september og høre om kreativiteten er beholdt selv om MP er byttet ut.
Alt i alt en meget vellykket dag og beina mine setter pris på at jeg nå ligger på hotellet og slapper av.
