hjelp til livserfaring!

[okj062]

hei alle og enhver!
jeg har et lite problem, som det er veldig vanskelig for meg å finne ut av, og kanskje det er noen her, med litt vilje til å hjelpe og et litt mer livserfaring enn meg som kanskje kan "veilede" meg litt i riktig retning ???

i høst flytta jeg til bergen for å studere. Helt alene uten noen kjente tok jeg turen fra drammen til denne fine byen i håp om at dette var det rette. og etter snart et år, begynner jeg å lure på om dette er det jeg vil. Nesten alt er helt perfekt her; har en ålreit jobb ved siden av studier, og studiene jeg går på skal være et av de beste i landet, og jeg trives veldig med det. I tillegg bor jeg fint og har det greit økonomisk. Men - jeg er svært ensom her, det er jo ikke lett og flytte så langt helt alene. Ikke bare føler jeg at jeg mister kontakt med de gamle vennene mine, men også familien treffer jeg aldri lenger, som er veldig synd.

Så hva mener dere jeg burde gjøre? hva er, og har vært vikitg i livet deres, og hvorfor?

er det vits med en fin utdanning og mye penger når man ikke har noen rundt deg? jeg vet ikke jeg..

håper på svar!

 

[leifa]

Helt sikkert greie hifi gutter her du kan bli kjent med.
Må være kjedelig å flytte til en by uten å kjenne noen.
Lykke til!

 

[toriamos]

Hadde et år i Oslo alene for tre år siden. Jeg var lykkelig ensom og anonym. Men det er meg.
Felles interesser skaper alltid sosiale relasjoner. Hi-Fi, MC, eh..frimerker - you name it.
Ei berte jeg kjenner inviterte seg sjøl på kaffe til naboen, de er samboere fortsatt. Man må våge litt om man ønsker forandring tror jeg.
Lykke til.

 

[olisn1]

Nesten litt for svært tema til å ta sånn på strak arm. Men det er visse ting en ikke merker betydningen av før den/de ikke er der. Kanskje det viktigste nå er at du er i ferd med å erkjenne mer enn før hvor viktige folka i Drammen er for deg, eller mer generelt: venner og familie?

Dette behøver ikke nødvendigvis bety at du bør bryte opp fra det du har bygd opp for deg selv, for det høres jo ut til at du har fått til veldig mye, og en egen plattform er viktig å ha uansett.
Hvis det ikke hjelper å tenke at dette er noe midlertidig, med mulighet til å returnere når studiene er over, eller at hyppige besøk kan ta vekk det verste savnet,
må du kanskje prøve å opp-prioritere det sosiale der du er.
At du ser hvor skoen trykker, er jo en god begynnelse.
Lykke til!


mvh

 

[Audiophile-Arve]

Her tør eg ikkje gje råd. Men sjølv valde eg å flytte heimatt. Der eg visste alle fiskeplassane, og kunne dialekten....

 

[Galakse]

Slik vil det første studieåret være for mange, også meg. Jeg var heldig og hadde samboer det første året, men hadde svært få kjente utenom det.
Men dersom du er tøff nok til å ta kontakt med folk, f.eks. på forelesninger og slikt, så vil du se at det en dag plutselig "løsner". Blir du kjent med en person, så blir du lett kjent med denne personens venner osv... (den berømte ketchupflaska). Og kanskje noen kjente fra Drammen kommer til Bergen for å studere neste år?

Det er også en mulighet å søke hjelp på skolen; fagutvalget eller hva det heter der du går. Fortell problemet med å komme helt alene til Bergen for å studere, og spør om de ikke har noe sosialt slik at du kan bli kjent med dem du studerer med.

 

[Felis]

Hvis du har noen hobbier og interesser så kan det være lurt å melde seg inn i en forening. Fotoklubb f.eks, du trenger bare et kamera, så får du tips og råd om hvordan ta bedre bilder, kan bli med de andre ut og fotografere osv. Synes jeg så en tråd her tidligere hvor de planla en hi-fi-klubb i Bergen (Bergen lydlaug eller hva de kalte seg), der finner du vel noen med felles interesser du kan treffe og diskutere hi-fi med.
Alltid vanskelig dette med å flytte på seg, plutselig har man venner to steder og må velge. Men Bergen er en trivelig by, tror nok du vil komme til å trives der.

 

[Ivar_Loekken]

http://www.russian-brides.com/

 

[montesi]

Hadde samme dilemma da jeg bodde i tønsberg et år. De jeg studerte med var en del eldre og etablerte, mens jeg var 20/21, fri og frank og søkende. De få jeg ble godt kjent med(2-3) bodde enten i utkantstrøk(horten, larvik o.l) eller så jobbet de hele tiden ved siden av.

Det endte med at jeg tuslet rundt i platebutikker, bibliotek og hi-fi butikkene.

Jeg holdt også på med skating, noe jeg gjør fortsatt, men gapet mellom skatemiljøet i tønsberg og meg var enormt. kan ikke fatte å begripe at det er mulig å være så sære. De var en gjeng som hadde null interesse i å møte nye folk.

Men nok om meg og de probleme jeg hadde. Å skaffe seg venner og ikke minst et nettverk fra bunn av tar nok litt mer tid enn ett år. Som sagt kanskje det kommer noen fra drammen city opp dit til høsten igjen

 

[enemigo]

Flere ting du kan prøve. Å oppsøke et miljø for en av dine hobbyer er allerede foreslått flere ganger. Ellers kan du prøve å flytte inn i en SiB-bolig (bokollektiv), der møter du nok mange i samme situasjon. Om du ikke allerede bor et slikt sted da. Eller du kan prøve et studentverv. På høgskolen er det enkelt å engasjere seg hvertfall. På UiB og økonomiskolene er det kanskje mer prestisje og press på de tyngste vervene, men det er helt sikkert mange "små" verv hvor du havner i et inkluderende miljø.

Knut

 

[soundscape]

Husk at studiene ikke varer evig. Om det føles ensomt akkurat nå så kan ting snu før du aner det. Om du derimot ikke finner noe miljø eller venner som funker så er det allikevel dumt å avbryte studiene på grunn av dette. Se for deg et år av gangen, og vær åpen for forandring, det kan forandre seg "over natten".

 

[okj062]

hei

takk for svar alle sammen. Dersom jeg kan trekke ut kjernen av det dere har sagt er det at det tar litt tid før jeg virkelig føler meg hjemme(og egeninnsats er viktig). Det som jeg synes er bra da, er at det virker som det er flere enn meg som har vært i denne situasjonen, og siden det har løst seg for dere, går nok dette fint for meg også=)

jeg får vel prøve å være litt mer tålmodig, og tenke positivt så går nok dette i orden!

mvh

 

[OKA]

Få med deg de aktivitetene som er for nye studenter og oppsøk miljøer.
For mange er problemet snarere at disse aktivitetene stjeler alt for mye fra faget man tar... Som innfødt var jeg for lite aktiv i den organiserte studenttilværelse dengang jeg var student i Bergen. Men var med i SUB, dykkeklubben. Dykking i Bergen byr på mange muligheter og den klubben var bra. Ellers er det jo et utall studentaktiviteter. Noen "bor" på Kvateret eller Hulen mens f eks Uken nå på NHH stjeler et halvår eller mer fra mange involverte. Noen fag er jo klart mer sosiale enn andre, dette spiller jo også inn.

 

[superhkm]

Jeg reiste til Trondheim for å studere i 5 år og fant nye venner, kjærste( nå kone ) og en ny vinkling på livet.

Men mine beste venner fra før jeg reiste er fortsatt mine beste venner, da jeg flyttet tilbake ble jeg tatt imot som den fortapte sønn. Det er det jeg ville fortelle om. Folk tilgir at du stikker, så lenge du kommer tilbake igjen.

 

[okj062]

http://www.russian-brides.com/

Så det er der du mener løsningen ligger altså?
Mange pene jenter der, det må jeg si!
Foretningside: importer disse til ensomme studenter til norges land?

men til alle andre; takk for deling av erfaringer og svar, det er alltid fint

 

[stikken]

,men er det ingen her på forumet som er fra Bergen!?og har samme interesse HiFi.
En tur ut eller hjemmebesøk med lytting eller..... 8)

Selv har jeg et fryktelig snev av sosial angst (seriøst!! ),og hadde alldrig turt si ja til en invitasjon..... :-/
Vh
S

 

[Gunderz]

Gravitasjonssynkrosyklotron

Her kommer litt råd og erfaringer fra en som studerer i Bergen.

Jeg kom til Bergen alene for 4 ½ år siden, kom hit for å studere, og flytta inn i et lite bokollektiv med 4 andre. Jeg valgte å jobbe mye med skolen og jeg hadde en jobb ved siden av. Skolen tok så mye tid og ressurser at jeg ikke hadde stort med energi til andre ting og når jeg hadde fri så var jeg stort sett sliten og sa derfor veldig mye nei til å bli med på aktiviteter med de andre. På skolen hadde jeg stort sett bare kontakt med klassekameratene når jeg var på skolen og jeg hadde ikke noe eller liten kontakt med dem utenom det.

Hva tenker jeg om dette idag? Der kan jeg rett og slett si at jeg angrer, angrer på at jeg ikke tok meg mer tid til å bli med på aktiviteter. Angrer på at jeg ikke tok det mer med ro angående studiene og la alle ressurser inn på det området. Jeg har mistet en del av meg selv på veien og det er noe jeg prøver å finne tilbake til idag.

Jeg kan ikke være bitter selv om jeg har lyst, å være bitter nå vil ikke hjelpe mot det jeg valgte å gjøra den gang. Min anbefaling vil væra å ta seg tid til å leve, ta seg tid til å væra med dem rundt seg. Jeg vet idag ikke helt hvordan jeg skal forklare for andre hva jeg drev med de årene, det virker som noe er tapt på veien.

Jeg holder fremdeles på med studiene mine, men er i stor grad sliten og lei. Jeg vil ha tid til å ha det kjekt, ha tid til å le og leke. Men jeg føler ikke at jeg har det og det går utover motivasjonen

 

[Felis]

Her er disse med Bergen lydlaug:
http://www.hifisentralen.no/cgi/yab...hifi1;action=display;num=1141246297;start=0#0

Ellers er det nok viktig å ta seg tid til å bli kjent med de man går i klasse med ja, når man er ung og fri og frank er det lettere å bli kjent enn når folk er etablerte.
Selvsagt skal man prioritere studiet, men man skal leve og. Og min erfaring er at det var lettere å få nye venner før, som student, enn seinere når folk har fått seg familie.

Man må nok ta litt initiativ selv, for andre vet ikke hva du føler. Noen virker som om de trives best alene, og da er det lett for at man lar de være i fred, fordi man tror at det et dette de ønsker.

 

[Thomas_Lutro]

Det krever tid og innsats å etablere et sosialt nettverk. Du tåler nok å flytte noen ganger i løpet av livet, men ikke gjør det til en vane.

Godt råd fra en som har lært en ting eller to av ti adresser på ti år.

 

[interman]

Hei BrorenTilCundis, jeg er i en ganske lik situasjon som deg. Flyttet til byen i høst for å studere og kjenner ikke så alt for mange. Nå er jo Bergen Lydlaug i gang og vi skal til og med ha klubbkveld #2 den 16. mars. Hvis du vil bli med så send meg en mail eller pm med navn, adresse, tlf nr, email adresse, ukedager det passer for deg å komme på klubbkveld, ukedager da du ikke kan, og hvorvidt du kan arrangere klubbkveld selv.

 

[Dog]

Om et par måneder kommer du til plutselig å huske at du postet dette på sentralen...og glise. Du er 21(!!), det skulle bare mangle at du ikke skal gjøre deg noen nye erfaringer nå! Tenk på hvor befriende det kan være å ikke kjenne alt og alle!! Det er ekstremt sunt for et menneske å gjøre de erkjennelsene du gjør nå.

Bergen er ikke langt nok unna! - sørg for å ta masteren(eller hva du nå holder på med) i NYC, LA eller whereever - underveis møter du noen mennesker som kommer til å bli viktige for deg, og noen som du kommer til å glemme - men summen av alt er at når du slår deg til ro med familie, i en ok jobb som du trives med, så har du ekstremt verdifulle erfaringer med deg i bagasjen som gjør deg til et menneske med kvaliteter mange setter pris på(håper jeg da ) - og en håndfull venner av begge kjønn du aldri hadde møtt hvis du ikke hadde gjort det du gjør nå...

Nyt denne tiden sier nå jeg!!

O.

 

[OldBoy]

Det er 40 år siden jeg var i samme situasjon, men jeg husker det som om det var i går. De første par ukene var omtrent som du har beskrevet det. Jeg kjente ikke en sjel, og endatil satt kjæresten 50 mil borte. Uten mail. Uten mobil.

Det VAR tungt å komme i gang. Men etterhvert, la oss si i løpet av en måned eller to, var alt dette glemt. Det var nok av arenaer: Lesesalen, kantina, felles prosjektoppgaver, Studentersamfundet, idrettslaget, puben. I tillegg fantes det masse foreninger for spesielt interesserte: musikk, teater, foto etc. etc.

Selv om min erfaring er steinalder, kan det vel ikke ha forandret seg SÅ mye? Men du må jo stå opp og komme deg ut blant folk.

Og husk: Praktisk talt alle ferske studenter har det på noenlunde samme måten. Selv de som er så "heldige" å bo hjemme mens de studerer kan slite litt. Jeg ble jo kjent med noen av den typen også, og én av dem sa faktisk at han var misunnelig på oss som var utenbysfra. Han følte virkelig at han slet med å bli en del av studentmiljøet. Mens vi hadde det gøy på lesesalen og i kantina, "måtte" han hjem til middag og sitte hjemme og lese.

Stå på! Kom deg ut blant folk! Ikke gi opp!