- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et lands eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering, fordi eksporten blir motsvart av en like høy importetterspørsel. I det gitte scenario vil verdien av et lands valuta øke, slik at landets produserte varer blir mindre konkurransedyktige. Importen vil stige, og eksporten minke og produktiviteten falle. Fenomenet ble først observert i Nederland på 1960-tallet, da store reserver med naturgass i Nordsjøen begynte å utnyttes. Det ble økt etterspørsel mot den delen av økonomien som er skjermet mot konkurranse fra utlandet og flere velferdsordninger ble utviklet og utvidet, med den konsekvens at eksportinntektene fra andre kilder enn gass ble for små. Det endte med en hardhendt og smertefull økonomisk hestekur.
I 2001 innførte Stoltenberg-regjeringen Handlingsregelen, etter bred enighet i stortinget. Denne skulle forhindre at Norge ble smittet av den hollandske syke, som vi var i faresonen for, med våre olje- og gassinntekter. Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av oljeinntekter tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Dersom Stortinget holder seg til denne regelen, vil ikke det årlige forbruket spise av kapitalen i fondet. Sålenge det produseres olje på norsk sokkel, vil fondet øke. Etter som verdien av fondet øker kan forbruket økes i takt med realavkastningen av fondet. På denne måten vil bruken av oljepenger øke i årene fremover. Man vil med andre ord ikke bruke av formuen, men kun avkastningen, og denne vil bare bli større og større. Slik vil man altså sørge for en jevn forbruksvekst (offentlig eller privat) som ikke avhenger av utvinningen av petroleum. Etter at oljeutvinningen er over, vil fondets realverdi være stabil. Avkastningen vil sannsynligvis tilføre staten flere milliarder kroner hvert år.
FrP er det eneste partiet på stortinget som ikke ønsker å følge handlingsregelen.
I statsbudsjettet som nå ble lagt fram brukes 149 milliarder av oljefondets midler. Det er 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier, og en økning på 14,6 milliarder kroner fra årets budsjett.
I 2001 innførte Stoltenberg-regjeringen Handlingsregelen, etter bred enighet i stortinget. Denne skulle forhindre at Norge ble smittet av den hollandske syke, som vi var i faresonen for, med våre olje- og gassinntekter. Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av oljeinntekter tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Dersom Stortinget holder seg til denne regelen, vil ikke det årlige forbruket spise av kapitalen i fondet. Sålenge det produseres olje på norsk sokkel, vil fondet øke. Etter som verdien av fondet øker kan forbruket økes i takt med realavkastningen av fondet. På denne måten vil bruken av oljepenger øke i årene fremover. Man vil med andre ord ikke bruke av formuen, men kun avkastningen, og denne vil bare bli større og større. Slik vil man altså sørge for en jevn forbruksvekst (offentlig eller privat) som ikke avhenger av utvinningen av petroleum. Etter at oljeutvinningen er over, vil fondets realverdi være stabil. Avkastningen vil sannsynligvis tilføre staten flere milliarder kroner hvert år.
FrP er det eneste partiet på stortinget som ikke ønsker å følge handlingsregelen.
I statsbudsjettet som nå ble lagt fram brukes 149 milliarder av oljefondets midler. Det er 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier, og en økning på 14,6 milliarder kroner fra årets budsjett.