Nå skal jeg ikke legge meg borti hva den omtalte festivalen bestemmer seg for. Men det er helt klart et poeng at festivalen ville fått mye oppmerksomhet og kanskje til og med overskygget andre forfattere og temaer under festivalen. På den annen side, til tross for at festivalen er oppkalt etter en anti-nazist, så hadde det kanskje vært spenstig å trukket inn Davis Irving i noen debatter, der han måtte møte framsatt kritikk i all offentlighet.
Jeg ser det faktisk slik at dersom man ønsker å møte historieforfalskere eller andre ledende figurer som farer med løgn, hat og rasisme så er det fornuftig å trekke dem inn i fora der de virkelig må stå for hva de egentlig bedriver, og møte den kritikken som måtte komme. Det er en kjensgjerning at slike figurer operer i grå eminenser der de får holde på blant sine tilhengere, og ingen ønsker å møte dem til offentlig debatt. På den måten etablerer og møter de en "forståelse" blant sine tilhengere der man ser på etablissementet (det offentlige, det offisielle samfunn) som preget av sensur og fornektelse og meningsdiktatur.
Skal man komme deres syn og påstander (eventuelt også dokumentasjon og tolkning av denne -som er et svært sentralt element) til livs, så må man møte dem til debatt. Slik vil man kunne hindre at dette får en grobunn i folks oppfatninger. Dette er selvsagt ikke vanntett, men når de får anledning til å operere i miljøer der de står uimotsagt, gir dette grobunn for at dette etableres som "sannhet".
Om David Erving: Han har ingen uteksaminering fra hverken høgskole eller universitet (han har ingen College degree eller liknende), selv om han har studert fysikk. Han kan kalle seg forfatter, men er ikke historiker på akademisk nivå. Irving er også kjent for å drive med pseudovitenskap -skinnvitenskap, der arbeider som utgir seg for å være vitenskapelige ikke oppfyller de kriterier som stilles til vitenskapelig teori- og hypotesedannelse.
Pseudovitenskap er preget av en rekke ting, slik som ikke-falsifiserbare hypoteser (den lar seg ikke motbevise, uansett motargumentasjon legger ikke mot-bevis hypotesen død), motstand mot etterprøving av arbeidet, selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål og feiltolkninger (eller omstridte tolkninger), udokumenterte påstander ses på som bevis selv om de ikke lar seg motbevise (også kalt omvendt bevisbyrde), sammensatte og komplekse antakelser (og ikke færrest mulig antakelser for å redusere muligheten for feilslutninger), bruk av en faglig sjargong men med vage definisjoner og begreper.
David Irving har gjort seg tidlig bemerket for sine arbeider som revisjonist (altså kritisk til den tradisjonelle fremstillingen av 2. Verdenskrig), både angående bombingen av Dresden under 2. Verdenskrig (der sannsynlige anslag på omkomne personer under angrepene i dag begrenser seg til 30 000 +/- mens David Irvings anslag lå på opp mot 250 000), og Hitlers krig (fra krigen sett fra Hitlers vinkel) Hitlers dagbøker, der han svingte litt mellom hvor vidt de var falske eller ikke. Han har også skrevet bok om Churchill som han omtalte lite flatterende. Hans omgang med miljøer som bedriver Holocaust-fornektelse er han også kjent for. Han har i sine bøker nyttet dokumenter som er beviselig falske, tross kritikken har han blitt møtt med.
Hilsen Bjørn
