Morro når en får den ekle, «skulle hatt noe nytt» kløen.
Så låner man med seg det en antar er hakket vassere enn det man allerede har, -også er det bare å pakke det ned igjen i esken etter en spilleliste gjennomgang.
The Pearl hadde "imponerende" bass. Bra definisjon, men er mer fantom/late som bass.
Sterkeste kortet til The Pearl er 3D, nærmest larger than life.
Ellers hadde The Pearl mer utklinging og sting i toppen. Som forventet, Fe203En-s mangler litt der, som også er årsaken til at mange kjører supertweeter. Problemet for The Pearl var at det ble skrikete, selv på det mest dempede pre-setet. Lyttetrett etter 20min på normalt godfot volum 75-80db.
The Pearl er på ingen måte en dårlig høyttaler. Eller kanskje litt, jeg har et godt dempet rom, hvor det skal noe til, for at det skriker i ørene.
Alt i alt, grei KO seier Nagaoka / Fostex 203en-s
Modifisert utgave sådan. Mer balansert, raffinert og smooth. Skikkelig trykk og naturlig smekk.
Fin påminnelse og bekreftelse på at man har, så man klarer seg. Og skal man løfte det hele, heeele veien opp, så drar man hornriggen inn igjen i stuen.
Før du spør, -liker variasjon og å løfte alt for tung hifi fra rom til rom.
Bilder for sammenligning og for bilder er morro, begge par hadde ordentlig oppsetting, solo. Her side om side.