Wishmaster
Hi-Fi freak
Som nevnt et annet sted, har vi to stasjonærmaskiner i hjemmet, hvor den ene er bare et års tid gammel, mens den andre har passert seks år nå og jeg vurderer en oppgradering/nybygg av denne etter hvert. I anledning av utvelgelse av komponenter, er jeg interessert i å vite hvor ligger flaskehalsene for den samlede ytelsen. Ligger den i overføringer mellom de ulike komponentene på hovedkortet, altså kan hovedkortet være en begrensende faktor? Er det hastighet eller latency på RAM? Ligger den i lese/skrivehastighet til harddisk? Er flere kjerner i prosessor alltid bedre eller er det best med høy hastighet?
Grunnen til at jeg spør, er at jeg har observert mange ganger at hverken harddisk eller prosessor jobber i nærheten av 100%, men likevel tar oppgavene lang tid. Oppgavene kan være rendering av video, konvertering av raw-filer (foto), komprimering eller utpakking av filer, installering av programmer eller oppdatering av disse osv, osv.
F.eks har jeg sett rendering av video hvor prosessoren går jevnt på ca 40%, grafikkortet på 30% og harddiskbruken er nesten usynlig. Hvorfor?
Det er veldig stor forskjell i å gå over fra snurredisk til SSD, men hvorfor er det så lite å hente fra "vanlig" SSD til M.2 SSD (NVMe)? Så nettopp en video hvor oppstart av Win 10 tok 32 sekunder på en snurredisk, 15 sekunder på SSD, og bare 2 sekunder raskere; altså 13 sekunder med M.2 SSD. En M.2 SSD er jo flere ganger raskere på papiret enn en SSD, sammenlignet med en snurredisk og SSD. Hvorfor er ikke da M.2 SSD betydelig kjappere i daglig bruk enn en SSD?
Er det rett og slett programmene som ikke er optimalt designet og ikke er i stand til nyttegjøre prosessorer med flere kjerner/tråder? I såfall, er det smartere å kjøpe en prosessor med få kjerner og høy hastighet fremfor en prosessor med mange kjerner og relativt lavere hastighet per kjerne?
Ta gjerne utgangspunkt i min nyeste maskin med disse komponentene, hvor er flaskehalsen(e)?:
Hovedkort: Asus Prime Z270 A
Harddisk: Samsung 850 EVO 500GB
Prosessor: Intel I7 7700K
RAM: Corsair 2x8GB 3200MHz
Grafikkort: Nvidia GeForce GT 1030
Strømforsyning: Corsair RM850i
Pluss et par større snurredisker, vannkjøling, DVD-ROM og vifter.
PS, når jeg skriver bare SSD, så mener jeg koblet til med SATA3 (6Gb/s).
PS2, spill og ytelse i spill er ikke tema.
Grunnen til at jeg spør, er at jeg har observert mange ganger at hverken harddisk eller prosessor jobber i nærheten av 100%, men likevel tar oppgavene lang tid. Oppgavene kan være rendering av video, konvertering av raw-filer (foto), komprimering eller utpakking av filer, installering av programmer eller oppdatering av disse osv, osv.
F.eks har jeg sett rendering av video hvor prosessoren går jevnt på ca 40%, grafikkortet på 30% og harddiskbruken er nesten usynlig. Hvorfor?
Det er veldig stor forskjell i å gå over fra snurredisk til SSD, men hvorfor er det så lite å hente fra "vanlig" SSD til M.2 SSD (NVMe)? Så nettopp en video hvor oppstart av Win 10 tok 32 sekunder på en snurredisk, 15 sekunder på SSD, og bare 2 sekunder raskere; altså 13 sekunder med M.2 SSD. En M.2 SSD er jo flere ganger raskere på papiret enn en SSD, sammenlignet med en snurredisk og SSD. Hvorfor er ikke da M.2 SSD betydelig kjappere i daglig bruk enn en SSD?
Er det rett og slett programmene som ikke er optimalt designet og ikke er i stand til nyttegjøre prosessorer med flere kjerner/tråder? I såfall, er det smartere å kjøpe en prosessor med få kjerner og høy hastighet fremfor en prosessor med mange kjerner og relativt lavere hastighet per kjerne?
Ta gjerne utgangspunkt i min nyeste maskin med disse komponentene, hvor er flaskehalsen(e)?:
Hovedkort: Asus Prime Z270 A
Harddisk: Samsung 850 EVO 500GB
Prosessor: Intel I7 7700K
RAM: Corsair 2x8GB 3200MHz
Grafikkort: Nvidia GeForce GT 1030
Strømforsyning: Corsair RM850i
Pluss et par større snurredisker, vannkjøling, DVD-ROM og vifter.
PS, når jeg skriver bare SSD, så mener jeg koblet til med SATA3 (6Gb/s).
PS2, spill og ytelse i spill er ikke tema.