Tar fram en obskuritet. Lenge siden sist, lenge til neste gang.
Dødsverk <-lånt derfra:
Fun For All The Family
Ironic Recordings 1997
Dødsverk hater å bli sammenlignet med Seigmen, men gruppas dystre og harde rock vekker sterke assosiasjoner til «gamle» Seigmen. Med
Fun For All The Family tar Dødsverk flere skritt framover fra sin forrige plate
Sjelefred.
I produsent Helge Sten (alias Deathprod) har gruppa funnet en verdig makker, som får fram det mektige i musikken til Dødsverk. Bandet har den samme dysterheten, de norske tekstene og den samme dramatikken som Seigmen. Men gruppa mangler de helt store melodiene, etter å ha hørt plata flere ganger er det forbausende lite som fester seg i hjernebarken min. Låtene mangler piffen og det store suget som gjør Seigmen til noe ekstra.
Til tider får vi dynamisk og spennende hard rock, krydret med fiffige lyder og metallisk støy. Produsent Sten må trolig ta sin del av æren for platas buldrende vellyd. Men som sagt sitter jeg igjen med en litt hul følelse, Dødsverk blir rett og slett litt kjedelig. Dette er en plate som enten vokser seg innpå deg, eller som du ikke får tak i.