Har gått mye i gammel musikk de siste par årene, mye veldig gammelt. Denne får en halvgammelgubbejævel til å spisse ørene.
De fleste av dagens R&B-stjerner hadde knapt fått kjønnshår da han ga ut skive sist, men her setter han skapet på plass og gir oss tidsrelevant soul, R&R, eller hva du enn kaller det, med innhold og budskap som får de fleste av hans yngre kolleger til å fremstå pubertale....likevel uten å preike i caps lock. Og her er referanser og hint til gamle helter som Bootsy, Sly, Clinton (ikke Bill, men George ), Percy og ikke minst Price. Ikke ståpikkprice, men den eksperimenterende Prince med Camille i buktalerkofferten. Og Pino Palledino på bass ! WTF? Sist jeg jeg leste hans navn på et kult album må ha vært i et annet årtusen.