Lyngen skrev:
baluba skrev:
Det blir veldig larger than life-lydbilde, men ikke sammenlignbart med wall of sound av den grunn. Jeg opplevde vel i dag at lydmuren ble masete, og at det egentlig er litt for voldsomt til tider. Jeg føler vel at de i likhet med Kings of Leon kanskje prøver litt for mye. Noen av låtene er ganske sterke, men det spørs om ikke produksjonen blir for stor for meg med dagens smak. Jeg har da også en tendens til å gå lei av band med stor sound. Kanskje suset av stadionambisjoner har en pavlovsk effekt på meg, for når de låter mer som et klubborkester så trives jeg bedre med dem.
Ok, men er helt uenig med deg på alle punkter faktisk. Og ikke sammenlign dem med Kings of Leon, takk
.
Nei, det er ikke en sammenligning, Men det er en tendens som de deler, på tross av ulikhetene. Uenighet er bare sunt, og jeg vet egentlig ikke hvordan jeg liker dette enda. Jeg har den jo, og da har den sluppet gjennom nåløyet. Men den er nå under kritisk lys, og jeg setter spørsmålstegn med hvor stor den faktisk er. Den beste, en av de beste, topp 10, topp 20...? Det eneste jeg kan konkludere med er at det ikke kan være den beste, kanskje topp 10. Jeg har ikke hørt nok i år til å si hvor høyt den havner, så det dreier seg om magefølelse. For meg er i alle fall
Hawk, Rokys og LeBlancs bedre utgivelser. Og resten prøver hjernen å ta inn igjen, siden det er denne tiden av året. Men den er helt klart et sted der oppe, men ikke helt i toppen. Ah, og for å ikke glemme vidunderlige Sharon Jones. Det handler om smak når nivået er årets beste plater.