Hva var Elvis' siste innspilling?

[VilhelmW]

Jeg har aldri vært noen stor Elvisfan, la nå det være sagt. Likevel må jeg innrømme at jeg har latt meg imponere av hans eminente show "One night in L.A" som gikk på en eller anna kanal på TV i fjor høst. Skulle gjerne hatt akkurat den DVD'en, men har ikke lyktes med å finne den...

I går kveld storkosa jeg meg med "Elvis Live" på Spotify. Bl.a. låtene "Suspicious Minds" og "You gave me a mountain" er store prestasjoner - og DEN lyden!! Musikerne presterer en komp som står som en vegg bak Elvis, og det er et bassdriv i begge disse låtene som er rett og slett fabelaktig. Noen som vet fra hvilken konsert og når denne opptreden ble utført? Skulle gjerne hatt fatt på denne i vinyl...

Og så til trådtittel: Hva ble Elvis' siste innspilling? Og reint lydmessig; hva er ansett å være hans beste?

Mvh. VilhelmW

 

[Asbjørn]

Min favoritt er "From Elvis in Memphis" (1969), nettopp på grunn av bassdrivet i rytmeseksjonen. Det skyldes backingbandet fra American Studios. De gutta kunne spille funk!

"Suspicious minds" er på den platen, men "You gave me a mountain" er ikke. Begge sangene er derimot på "Aloha from Hawaii", så jeg tipper at du har sett et par klipp fra den konserten. Et par andre live-album fra den perioden er "That's the way it is" og "Elvis on stage: February 1970". James Burton spiller gitar på alle disse tre platene.

Siste runde i studio var "Moody Blue" i 1977. Nokså medioker affære, men jeg likte tittelsporet.

Best lyd, vel, det er da ikke et kriterie som anvendes på Elvis?

 

[Panama Red]

The last recording Elvis made was a vocal overdub on "He'll Have To Go" done on October 31st, 1976 in the "Jungle Room" at his home at Graceland.

Moody Blue is the final studio album by Elvis Presley. The album was a mixture of live and studio work, and included tracks from Presley's final studio recording sessions in 1976, including "Moody Blue", a previously released hit, and "Way Down," which would become a hit after Presley's death less than a month after the album's release.

Ellers enig med asbjbo

 

[Vidar P]

Det der tror jeg ikke noe på. Dårlig web-kilde antakelig. Jeg satt senest i ettermiddag å hørte på en innspilling Elvis gjorde i april 1977, fire måneder før han døde. Det var Elvis-spesial på NRK P1, hvor Vidar Lønn Arnesen hadde besøkt en av norges største Elvis-samlere. Men Moody Blues var hans siste utgivelse, derom er liten tvil. Jeg synes egentlig den er ganske bra jeg, fikk den da den kom ut i '77 og har liksom blitt godt vant med den.

Ellers skal man selvsagt ha Sun Sessions, Elvis is Back, In Memphis og mange andre. Det fins et enormt utvalg innspillinger, heldigvis for oss vinylentusiaster så fins det en god del rett fra mastere på superdupervinyl også.

 

[Panama Red]

Du har helt sikkert rett Vidar P, tok bare et raskt nettsøk og dette dukket opp. Det siste sitatet var fra Wikipedia.
Er ingen Elvis ekspert, så det nok mange her som vet mer om The King enn jeg gjør.

 

[Vidar P]

Jeg vet fint lite om det der, men det første sitatet var påfallende feil, all den tid vi jo har tilgang til innspillinger gjort etter oktober '76. Nettet byr jo mange ganger på kilder som vi må ta med en klype salt. Det var liksom så opplagt at jeg måtte kommentere på det siden det tilfeldigvis gikk et radioprogram om akkurat dette for noen få timer siden

Wiki-sitatet er jo rett, det kom ingen flere albumer som var innspilt senere; han døde jo. Men det er jo kommet en drøss utgivelser i ettertid da. For vinylbrukere vil jeg anbefale RCA's egne #1 og #2 dobbeltalbumer; kjernerepertoir, billige, og rett fra de analoge masterene så veldig vellydende. Speakers Corner har flere av Elvis-skivene også rett fra de analoge masterene, bl.a In Memphis og Is Back... sammen med den veldig undervurderte Christmas Album (som passer alle sesonger) og flere. Det gjelder å følge med på dette for vinylbrukere; det dukker opp godbiter rett som det er.

 

[Slabbedask]

Siste studioinnspilling var "He'll Have To Go" 30-31/10 1976. Alt innspilt etterpå er liveopptak.

http://home.online.no/~ov-egela/ep76.html

 

[Asbjørn]

Sue hadde nok rett han, med hensyn til studioinnspillinger (som også Tubesnake bekreftet mens jeg bladde litt rundt). Så vidt jeg kan finne ut var de siste 2-7 februar 1976 og 29-31 oktober 1976, begge i The Jungle Room i Graceland, og overdub'en på "He'll have to go" var den aller siste. Platen "Moody Blue" inneholdt mange av disse sporene.

Det siste liveinnspillingen er fra 21 juni 1977. Det ble vist på en CBS special i 1977 og havnet på platen "Elvis in Concert". Styr unna. Mannen var ikke frisk.

Ellers er det en bråte konsertopptak fra 1977, mer eller mindre offisielle i natur. De strekker seg helt til den aller siste konserten 26 juni 1977. Jeg tror ikke noen av disse er verdt bryderiet for andre enn blodfansen. Se her: http://www.elvisconcerts.com/cds/cd.php?search_year=1977

 

[BraveSirEdmund]

"You gave me a mountain" som du høyrte på Elvis Live, er henta frå "Aloha from Hawaii" (som også er på DVD). Suspicious minds er henta fra en Las Vegas konsert i 1970. "Thats the way it is" er jo uten tvil den beste Elvis konsert på dvd en får tak i, og trur det er samme versjon som blir vist her, som du høyrte på spotify. Ryktene vil ha det til at "On tour" kommer på DVD og Blu-Ray i år!! (on tour er nest beste "konsert film")
Hvis du liker opptak med litt fart og driv i børe du søke på "close up" på spotify. En av disse 4 cdene er live fa Texas 1972, der Ronnie Tutt slår litt ekstra fra seg på trommene. (Proud Mary f.eks)
Når det gjelder siste innspilling har eg et Album som heter "Spring Tours 77" utgitt av Sony/BMG`s egen Elvis label FTD (FollowThatDream) og er spillt inn 24 april 77.
FTD gir forresten ut kvalitetsvinyl rett som det er.
www.elvispresley.dk eller norske www.flamingstar.no har "ALT" Servicen på flaming star er suveren og trur ikkje du treng melde deg inn for å handle.

 

[VilhelmW]

Takk for interessante tips og vink. Hva dåkker veit - æ blir skikkelig imponert! Har sjekka ut et par av linkene, og det virker vanskelig å finne bl.a. "Aloha from Hawaii" og "Elvis Live" på vinyl. DVD'en skal jeg bestille..og det var nok den konserten jeg så.

Like etter hans død, så jeg et opptak fra hans siste opptreden. Da var han sjuk, og tydelig preget av det. Jeg syntes det nesten var grenseløst trist da jeg så den konserten -hvor langt manageren og de andre rundt han, kunne tyne han som person og menneske.
At Elvis var en stor artist og en sanger med betydelig potensiale, kan iallefall ingen ta fra han.

Asbjobo; med lydmessig best, mener jeg av Elvis' utgivelser. Jeg er klar over at audiofil lyd neppe var målet...men hvilken er best av alle Elvis-skivene, a fortrinnsvis på vinyl?

mvh. VilhelmW

 

[ErosLoveking]

"Aloha from Hawaii" er det den samme som "Aloha from Hawaii - via Satellite" ??

I såfall er ikke den vanskelig å få tak på. Kjøpte mitt for en 50-lapp, og ser den ofte rundt omkring.

 

[VilhelmW]

"Aloha from Hawaii" er det den samme som "Aloha from Hawaii - via Satellite" ??

I såfall er ikke den vanskelig å få tak på. Kjøpte mitt for en 50-lapp, og ser den ofte rundt omkring.

På vinyl??

mvh. VilhelmW

 

[ErosLoveking]

"Aloha from Hawaii" er det den samme som "Aloha from Hawaii - via Satellite" ??

I såfall er ikke den vanskelig å få tak på. Kjøpte mitt for en 50-lapp, og ser den ofte rundt omkring.

På vinyl??

mvh. VilhelmW

ja

 

[Asbjørn]

Asbjobo; med lydmessig best, mener jeg av Elvis' utgivelser. Jeg er klar over at audiofil lyd neppe var målet...men hvilken er best av alle Elvis-skivene, a fortrinnsvis på vinyl?

Som sagt liker jeg den soul-orienterte "Elvis in Memphis" best, også lydmessig, men jeg har den bare på CD. Jeg synes generelt det han gjorde i perioden 1968 - 1971 er riktig bra. Det vil si fra "NBC TV Special / '68 comeback special" (platen heter bare "Elvis", men det er det ingen som husker), via nevnte "From Elvis in Memphis", live-platene "Elvis in person at the International Hotel, Las Vegas" (re-utgitt som "Elvis on stage") og "That's the way it is", og frem til og med "Elvis Country (I'm 10 000 years old)". I denne perioden synger han som om han mener det.

Deretter begynte han gradvis å gå på autopilot igjen. Likevel, konsertene hans var fortsatt spektakulære. "Aloha from Hawaii via satellite" (1973) og "Elvis as recorded at Madison Square Garden" (1972) er eksempler på det. Alle disse platene burde være ganske lette å finne som brukt vinyl. De solgte i bøtter og spann. Det finnes visstnok også en japansk remaster av "Madison Square Garden" fra 2001 som skal være fenomenal lydmessig. Jeg har aldri hørt den, så ta det som et løst rykte heller enn en klar anbefaling.

Det han gjorde etter "Aloha" foretrekker jeg å glemme av hensyn til mannens gode navn & rykte. Trist å høre hvordan kjedsomhet og banana & peanut butter sandwiches satte sine spor.

 

[Pesquera]

Det han gjorde etter "Aloha" foretrekker jeg å glemme av hensyn til mannens gode navn & rykte. Trist å høre hvordan kjedsomhet og banana & peanut butter sandwiches satte sine spor.

Er nok et forholdsvis ukontroversielt standpunkt, men jeg tror det er vesentlig å betrakte Kongens verk som en helhet slik at de enkelte delene gis mening på bakgrunn av hele hans virke. Å overse de sene verkene blir litt som om en ignorerer Beatles før ”Rubber Soul”, en mister en viktig referanse og fortolkningsramme. Og ”Moody Blue” er faktisk ganske god – særlig tittelsporet har en inderlighet som berører.

 

[VilhelmW]

Da er "Elvis Live", "Moody blue" og dvd'en "Aloah from Hawaii" bestilt. Noen som har disse skivene, samt / eller "Aoah form Hawaii" på vinyl, og ikke ser behovet lenger?? Send i så fall en PM.

mvh. VilhelmW

 

[baluba]

Hvis du liker opptak med litt fart og driv i børe du søke på "close up" på spotify. En av disse 4 cdene er live fa Texas 1972, der Ronnie Tutt slår litt ekstra fra seg på trommene. (Proud Mary f.eks)

Takk for det tipset. Hvorfor er det så få som nevner Tutts bidrag til Elvis på syttitallet? Det er jo fenomenalt. Fellesnevnerne til Gram Parson gjelder forøvrig flere av musikerne i Elvis senere line ups, noe som er verdt å merke seg for de som er nyfrelst på americana. Disse var gutter med cred langt utenfor Las Vegas for å si det slik.

 

[BraveSirEdmund]

Synes også Ronnie Tutt og de andre TCB medlemmene får lite cred for innsatsen.
Er veldig enig med Asbjo`s beskrivelser om karrieren, 68-70 er vel de fleste enige om at var toppen. Noen syns at Elvis kunne spart seg for Vegas konsertene, men då hadde me jo aldri fått opplevd det TCB tilfører musikken. Høyr f.eks. gitaren til James Burton i den flotte overgangen fra "Walk a mile in my shoes"/"In the Ghetto" på On stage feb 1970.
Ronnie Tutt var ein rakker på trommer, men syns han løfter ein rolig sang som "Always on my mind" mot slutten. Av og til må ein passe på å ikkje fokusere for mykje på vokalen (da er det heller ikkje SÅ nøye om Elvis var "Over the Hill..")

http://www.youtube.com/watch?v=Za8cpM6cGYk

Syns og det er litt urettferdig å gi Elvis pepper for måten det slutta på. Ingen som minner Pink Floyd på at første albumet var elendig, så lenge kranglefantene viste igjen på Live8, fikk de gudestatus. Elvis brukte for lang tid på å gå til grunne. Burde heller gjort som Jim Morrison, Janis Joplin, Kurt Cobain eller Freddie Mercury, og fått skikkelig legendestatus.

 

[emotikon]

Elvis brukte for lang tid på å gå til grunne. Burde heller gjort som Jim Morrison, Janis Joplin, Kurt Cobain eller Freddie Mercury, og fått skikkelig legendestatus.

hehe

 

[VilhelmW]

Synes også Ronnie Tutt og de andre TCB medlemmene får lite cred for innsatsen.
Er veldig enig med Asbjo`s beskrivelser om karrieren, 68-70 er vel de fleste enige om at var toppen. Noen syns at Elvis kunne spart seg for Vegas konsertene, men då hadde me jo aldri fått opplevd det TCB tilfører musikken. Høyr f.eks. gitaren til James Burton i den flotte overgangen fra "Walk a mile in my shoes"/"In the Ghetto" på On stage feb 1970.
Ronnie Tutt var ein rakker på trommer, men syns han løfter ein rolig sang som "Always on my mind" mot slutten. Av og til må ein passe på å ikkje fokusere for mykje på vokalen (da er det heller ikkje SÅ nøye om Elvis var "Over the Hill..")

http://www.youtube.com/watch?v=Za8cpM6cGYk

Syns og det er litt urettferdig å gi Elvis pepper for måten det slutta på. Ingen som minner Pink Floyd på at første albumet var elendig, så lenge kranglefantene viste igjen på Live8, fikk de gudestatus. Elvis brukte for lang tid på å gå til grunne. Burde heller gjort som Jim Morrison, Janis Joplin, Kurt Cobain eller Freddie Mercury, og fått skikkelig legendestatus.

Som tidligere nevt, har jeg aldri vært noen stor Elvis-fan, men enkelte låter, som f.eks. noen live-utgaver av "In the Gettho", "You gave me a mountain" og noen få til, har en lidenskap i seg som få kan gjøre etter Elvis. Og så er det de virkelig gode sceneshow'ene, da. Der synes jeg med respekt å melde at Elvis fortsatt er "The King". Synd at mannen fikk den skjebnen han fikk, som på mange måter er veldig likt skjebnen til Michael Jackson.

Det er forøvrig ikke de store hit'ene til Elvis jeg setter mest pris på. Det er når han beveger seg i grenselandet mellom soul- og bluesinspirerte låter at jeg synes han får frem det fulle potensialet i stemmen. Så er det bandene og musikerne, som jeg er enig i har fått alt for lite cred. De er bare heilt topp - og sjøl om den diskusjonen er heilt uvesentlig, kan jeg ikke si meg enig i at Elvis var på sitt beste før 1970. Jeg synes den perioden bør strekkes et par år lengere. Noen synes sikkert at perioden før 1960 var best, men det blir liksom tatt ut av sammenhengen når vi sitter småblaserte i år 2010 og prøver å bedømme storheter fra en tidsepoke som de fleste av oss knapt eksisterte i. Til sammenligning var det på den tida høgst vanlig med utedass i de fleste bygårdene i Oslo. Fjernsynssendingene i Norge begynte ikke før i 1960. De færreste hadde egen bil, og til og med innlagt vann var ingen selvfølge....På den tida rocka Elvis med slengbukser og veeeldig skjelvende klær ( og stemme ) titusenvis av mennesker så de ble helt satt ut - og Marlon Brando kjørte Triump'h mc mens James Dean var rotløs ungdom..
Det er ei stund siden...og jeg tror ikke vi har mulighet til å sette oss inn i hva disse ungdomssymbolene betydde for amerikansk og europeisk etterkrigsungdom. Vi kan bare synse....

;D mvh. VilhelmW

 

[baluba]

For våre generasjoner av musikkforståsegpåere var i mange år Elvis periode på Sun Records den musikkpolitisk mest korrekte perioden, og Vegas-perioden har blitt sett på som vulgær og for noen ignoranter direkte dårlig. Jeg har mang en gang overbevist spesielt heavy-folk om kongens fortreffelighet etter hans andre comeback. Trommisser får ofte bakoversveis når de for første gang uten skylapper hører Tutt hamre løs og bruke dobbelt dolly som om det var en helt annen genre.