Det kan jeg godt. Men det blir jo subjektivt da - muligens noe objektivt også:
Den GB150D jeg bygde opp var også en dual mono oppbygning med samme PSU med unntak av at det ikke var en trafo pr. halvperiode. Ellers alt annet likt. Jeg likte lyden på GB150D pga. dens lette måte og spille på. Jeg ble aldri lyttetrett. Den hadde et stort holografisk lydbilde den også, men den var litt snillere i lyden enn både A40 og nxV300. Det var også et mylder av detaljer der også men igjen litt lite futt om en vil.
Aussie amplifier nxV300 har den samme holografien, samme lette måten å lytte til, forsåvidt også snill i lyden den også - men den har mere av dynamiske kontraster, mere rytme, mere driv og mere "timeing" - kort fortalt mere ekte behandlig av det dynamiske. Og ikke minst; den er tyst, tyst, tyst! Det "sorte" er sortere enn alt annet jeg har hørt.
Men igjen; tilpassing! GB150D passet til lystklingende og hard lyd - alt ble tonet ned, mens nxV passer mørktklingende utstyr - alt blir livet opp.
Alt i alt; tilpassing og smak og behag. Gode forsterkere begge to. (Begge kan måle seg med svinedyre ferdigproduserte forsterkere IMHO).
