Mysterious skin - Gregg Araki (2004)
To åtte år gamle gutter blir seksuelt misbrukt av baseball-treneren deres, og guttene skades hver på ulikt vis; den ene ender som masochistisk prostituert, mens den andre tror han har blitt bortført av aliens - og begge er de forkrøplet i sin relasjonsevne.
Dette er en vakker og skakende film om hvilke gutter som lettest blir utsatt for overgrep; dem som alt har mangler i voksenkontakten, har avvikende mødre som enten er for nære eller for fjerne, og fraværende og lite støttende fedre.
Men aller mest dette en rystende og ganske troverdig film om hvilke seinskader selv 'uskyldige' overgrep som fingring og oralsex kan gi.
Vel, vel det ene overgrepet var ikke noe annet enn en rein voldtekt, så uskyldig kan jeg ikke si det var. Så blir da også den gutten, Brian, ganske handikapet og ender opp nærmest asperger-aktig isolert og monotont opptatt av romvesnene han tror bortførte han. Brian har stadige drømmer om at de fingrer på han med sine lange, blå fingre. Vi får forklaringen på akkurat det mot slutten av filmen.
Her er det veldig mye som stemmer med virkeligheten, men selvsagt må filmen ta seg visse dramaturgiske friheter; slutten er alt for optimistisk - i virkeligheten leges sjelden disse skadene, og neppe av seg selv.
Heller ikke er det sannsynlig at Neil, han som ender som prostituert, klarer å ha så lange og stabile vennskap til jevnaldrede, så skadet som han er i sin relasjonsevne. Det er til sist kvaliteten i disse vennskapene som berger han ut av malstrømmen han har havnet ut i.
Jeg fornemmer at en film som skulle vise konsekvensene av misbruk i all sin gru, ikke ville være lett å lage, og at den heller ikke ville bli sett av mange.
Eller - kanskje ikke - det kan være at dette manuset lider av Hollywood-sjuka; at det må ende bra og alt må ordne seg til slutt. Vi som lever i den virkelige verden, vet jo at slik er det kun veldig sjelden. I Europa kunne en slik film ha blitt laget, men gjerne ikke i USA.
Joseph Gordon-Levitt gjør en uvant, men veldig bra rolle som den unge hora som lar stadig nye middelaldrende menn bruke seg for penger; han har blitt fanget i en typisk psykologisk-diabolsk mekanisme, repetisjonstvangen, der han gjentar og gjentar overgrepet med stadig nye menn og slik ikke bare legger han skam til skade, men han vikler seg inn i stadig farligere forbindelser. Dette er et jerngrep for mange, og til sist holder det på å gå riktig gale for Neil, og han tar et valg om å få livet sitt på beina.
Det er også her filmen forlater det troverdige, for slike grunnskader som guttene bærer med seg løses ikke slik som i filmen. De fleste med slike opplevelser strever med dem livet ut.
Filmen har også en generelt undertema om seksualitet på avveier, og hvor destruktiv og sykdomsskapende forvrengte drifter kan være; begge guttenes familier er besatt av seksualitet; Niels mor er promiskuiøs og nærmest incestiøs, mens Brians mor er fullstendig forkvaklet og overengstelig for sønnens eventuelle seksualitet. Jeg vil tippe Brian aldri har runka engang, mens Neil blir satt ut når en AIDS-syk kunde ikke vil ha sex, men kun bli tatt på. Begge guttene er ute av kontakt med seg selv, de har vokst opp med en form for emosjonell omsorgssvikt, og begge mødrene er ute av vater og begge guttene mangler stødige fedre eller stabile mannlige rollemodeller.
Nå må ingen tro at dette er en lærebok i psykisk skade etter seksuelt misbruk, den er på ingen måte en overpedagogisk opplysningsfilm. Den er en fin og sterk opplevelse i seg selv og slettes ikke dårlig filmet. Bra spill av de yngste guttene; det må ha vært krevende å instruere dem uten å eksponere dem for traumatiserende voksen-sex. Det som trekker ned er at filmen bare blir litt for usann på slutten.
Så den på DVD, spesialimportert via PK.
