Hvor følsom er elektronikk overfor vibrasjoner?

[lark]

Høyre og venstre kanal i et digitalt signal kan for eksempel skilles ved multipleksing i tid, frekvens eller koding.

Eksempel på multipleksing i tid: samples for høyre og venstre kanal sendes annenhver gang.

Jørgen

Kan det tenkes at vibrasjoner kan gjøre at en sample havner i feil kanal?

 

[Asbjørn]

Eksempel på multipleksing i tid: samples for høyre og venstre kanal sendes annenhver gang.

Det er sånn det gjøres på en CD. Hvert sample er 16 bit, så det skal være litt av en lesefeil for å sende en sample til feil kanal. Og husk at feilkorreksjonskretsen skal greie å ordne opp med 4000 klin gærne bits etter hverandre uten at det blir noen som helst feil i bitstrømmen til DAC'en.

Tror ikke noe særlig på mikrokorte utfall av lyd heller. Hvis det hakker, så vil du høre det som hakking. Hvis dekoderen derimot prøver å gjette seg frem til hva signalet skulle være kan det bli snodige resultater. Alt fra små avvik til at et piano "henger seg opp" og holder en tone i lange tider hvis det kommer en hel serie med lesefeil.

Endret oppfatning fra lenger oppe i tråden: Det ser nok ut til at de fleste spillere nå bruker en eller annen form for interpolering, heller enn muting, om det kommer noen få samples som ikke kan rekonstrueres eksakt. Men jeg er fortsatt litt der at lesefeil fra drevet stort sett blir rettet til helt riktig eller forblir veldig feil, uten så mange mellomting. Men her er en måte å teste det på: http://www.digital-recordings.com/ded/ded.html Den ser ut til å forutsette at dekoderen flagger suspekte data med "Validity"-bit'en for å fungere korrekt.

 

[lark]

Det er sånn det gjøres på en CD. Hvert sample er 16 bit, så det skal være litt av en lesefeil for å sende en sample til feil kanal. Og husk at feilkorreksjonskretsen skal greie å ordne opp med 4000 klin gærne bits etter hverandre uten at det blir noen som helst feil i bitstrømmen til DAC'en.

At det ikke er feil i bitstrømmen til DAC'en betyr vel ikke at det det er eksakte kopier av de manglende samplene som sendes? Jeg klarer etter beste evne ikke å forstå hvordan et korreksjonskretsløp skal kunne vite den nøyaktige rekkefølgen av 16 stk. 0 og 1 i manglende samples. DAC'en er vel tilfreds bare den får sammenhengende 16 bits samples å jobbe med. Kan det forresten føre til økt jitter når korreksjonskretsløpene jobber?

 

[Asbjørn]

Det er sånn det gjøres på en CD. Hvert sample er 16 bit, så det skal være litt av en lesefeil for å sende en sample til feil kanal. Og husk at feilkorreksjonskretsen skal greie å ordne opp med 4000 klin gærne bits etter hverandre uten at det blir noen som helst feil i bitstrømmen til DAC'en.

At det ikke er feil i bitstrømmen til DAC'en betyr vel ikke at det det er eksakte kopier av de manglende samplene som sendes? Jeg klarer etter beste evne ikke å forstå hvordan et korreksjonskretsløp skal kunne vite den nøyaktige rekkefølgen av 16 stk. 0 og 1 i manglende samples. DAC'en er vel tilfreds bare den får sammenhengende 16 bits samples å jobbe med. Kan det forresten føre til økt jitter når korreksjonskretsløpene jobber?

Det er nettopp det det betyr, opp til et visst punkt. Se et innlegg jeg hadde litt lenger oppe, eller slå opp Cross-Interleaved Reed-Solomon Coding. Patenten fra 1980 er her. Formler og linker til matlab-scripts og gratis C++ kildekode finnes her.

Stikkordet er redundans. Det er mer enn 16 bit på skiva for hver 16 bit som skal ut. En CD "frame" er 33 bytes. En byte er subcode, altså data for display og sånt. Av resten er 24 bytes lyddata, mer presist seks 16-bits samples for hver kanal. 16 bit x 2 x 6 / 8 bit pr byte = 24 byte. Og så er det 8 bytes data for feilkorreksjon, som gradvis "brukes opp" før dataene går videre til DAC. Første behandlingstrinn går fra 32 til 28 byte og bruker opp 4 byte korreksjonsdata for å rette inntil to feil i en frame. Hvis det er mer enn to feil i en frame, flagges den for korreksjon i neste trinn - i prinsippet ved å slette hele greia. Alle 28 byte, rett i søpla. Så stokkes dataene på en annen måte, slik at en slettet blokk blir til 28 blokker med én feil i hver. Det retter andre trinn galant ved å gå fra 28 til 24 byte og bruke opp de siste 4 bytene med feilkorreksjonsdata. 33 litt skrukkete byte inn, 24 nystrøkne byte ut, eksakt like med det som ble forsøkt inngravert på CD'en. Noen hadde tenkt da dette formatet ble definert.

Det er bare når alt det der ikke er tilstrekkelig til å rette alle feilene at dekoderen vil forsøke å interpolere. Det bør ikke skje spesielt ofte. En måte å få det til å skje på er å sette en svart tapestrimmel, 2.5 mm bred, på datasiden av en CD. Da blir det så lange lesefeil at dekoderen ikke vil fikse det, og du kan høre hvordan din CD-spiller velger å håndtere den situasjonen.

Det er mulig at feilkorreksjonskretsene skaper litt ekstra jitter. Det er gjenstand for diskusjon. Ettersom hele denne prosessen skjer asynkront, altså før dataene blir bufret og klokket, så må det i så fall skje ved at korreksjonskretsene drar litt mer strøm når de jobber, slik at spenningen til oscillatoren faller litt, som gjør at klokkefrekvensen varierer ørlittegranne. Jeg vet ikke om dette er tilfelle. I så fall kan man hevde at dingsen er underdimensjonert eller direkte feilkonstruert, men det er ikke helt uvanlig at dingser er det.

 

[lark]

Det er neimen ikke enkelt å være korreksjonskretsløp ;D Glimrende forklaring asbjbo
Årsaken til at jeg maser om dette temaet her er følgende: Jeg oppdaget ved en tilfeldighet har bunnplaten på min Hegel CDP4AmkII vibrerer temmelig heftig, spesiellt på kraftig mellomtone. Som alle vet er som regel CD-drivverket inkl.laser skrudd fast i bunnplaten. 4 stk. Audio Technica dempeføtter ble strategisk plassert midt under drivverket slik at originalføttene ble løftet fra underlaget. Fingertupp-testen viste at vibrasjonene var borte. Og jeg er villig til å sverge på en stabel med Fidelity(!) at det skjedde noe svært så positivt med lyden. Kan det virkelig være tilfelle at vibrasjoner kan påvirke lyden fra spilleren så negativt? En bigevinst er at CD-skuffen bråker hørbart mindre når den kjøres ut og inn etter dette tweaket.

 

[Asbjørn]

Har ingen problemer med det du beskriver, men tror fortsatt det skyldes andre mekanismer enn lesefeil. Bare det å riste klokkekrystallen vil i seg selv gi litt tidsvariasjon i den, altså en ganske direkte kobling fra vibrasjon til jitter. Jeg linket til et par artikler om det lenger oppe i tråden, her er den ene igjen:
http://www.hughes.com/HUGHES/Doc/0/9L2UGEF0UPNKL5FGLE4O2KRSE7/Reducing_Phase_Noise.pdf

En annen tenkbar mekanisme er servokretsene som styrer laseren. Hvis alt rister, må de jobbe mye mer for å holde laseren på sporet. Det vil dra en god del strøm og kan lett dra ned spenningen til andre kretser på kortet, inkludert klokkekrystallen.