Hvordan finne ut om det er originalinnspilling?

[ssm]

Hei folkens,hører noe snakker om originale innspillinger,1.opplag osv...når en stort sett kjøper brukt vinyl,hadde det vært gøy å visst hvordan man kunne finne ut av når feks eksemplaret er trykket/innspillt.. har tideligere vært heldig å funnet noen audiofile gobiter i restekasser,som feks shadows lp fra 1983 cover med autiografer,og flott vinyllyd på skiva...sånt syntes jeg er ekstra gøy,jeg mått ut med 20 kr for dbl.albumet fra shadows ;D

men over til saken,er det noe form for koding,nr etc en skal finne ut sånt.?

Mvh Espen Saatvedt.

 

[Cundis]

Etter mange år i gamet har jeg blitt en racer på å tyde de fleste skiver.. Iallefall i heavy sjangeren..! Ehm..kremt nok skryt nå.. ;D Hvis man klarer å finne katalognr et sted på nettet er jo det den sikreste måten å se det på, men en kjenner ser det gjerne på smådetaljer ved cover og plate. Står det et klistremerke med noe sånt som niceprice eller lignende er det garantert ikke første press... ;D

 

[Parelius]

Du er på vei henimot helvete.

Det er mange forskjellige bøker ute og går om trykk og opplag. Et godt sted å begynne er å skaffe deg Record Collector; Rare Record Price Guide. (Jeg så 2008 utgaven nede på Tronsmo i går). Den omhandler primært det engelske rock-markedet. Der har du i det minste katalognummeret på førsteutgivelser. I tillegg kommer jo opplysninger om Matrix og Stamper nummer, forskjeller i etiketter (label) etc. Kodene for å forstå dette er som regel forskjellige for de forskjellige selskapene. Du kan jo begynne med disse sidene. Fins en del info der.

http://www.recordcollectorsguild.org/
http://www.popsike.com/links1.html
http://www.helsinki.fi/~tuschano/records/

http://members.tripod.com/~Vinylville/

Denne har mange lister fra forskjellige selskap, med bilder av etiketten: http://www.bsnpubs.com/discog.html

 

[ch]

Hei,
Det er en hel vitenskap som det ikke er så lett å finne ut av. I første omgang må en ha kjennskap til etikkettene (label) og når de forskjellige versjonene ble brukt av de forskjellige selskapene. I tillegg gir inskripsjonene i vinylen mellom innerste rille og etikketten (matrix numbers), det meste av informasjonen en trenger, om kan koden. Problemet er å finne informasjon om koden som er brukt. Den varierer jo selvsagt fra selskap til selskap. En god pekepinn er om man ser A-1, B-1 f.eks. så tyder det på en tidlig/første pressing. På nettet kan du jo forsøke å søke på artister, der kan en av og til finne nokså detaljert informasjon. Her er en link som kanskje gir deg et lite inntrykk.

http://www.jpgr.co.uk/

Der er likevel mer info i matrix nummerne enn det som er på denne siden også. Jeg har dessverre ikke noen skriftlig referanse, skulle gjerne hatt en bok om dette siden informasjon på nettet tydligvis er nokså flyktig. Gode nettsider blir borte etter noen år.

Om du er på vei til helvete, vet jeg ikke. Synes det er en av de mer fasinerende sider av vinyl verdenen. Forskjellen i lyd mellom forskjellige pressinger kan ofte være større enn mellom hifi komponenter.

mvh

 

[ssm]

Ja det var det jeg og tenkte på ch....men er det gitt at pressingene blir dårligere og dårligere.....eller kan de være jevnt gode ,for å si det sånn..

legger til at det er mulig spm kan virke dumme,men jeg ønsker egentlig bare å lære mer om selve vinylens verden...finnes det ei bok som det går an å slå opp i altså? 8)

Japan press,er dette rangert som bra greier? ser det koster somoftest mer enn andre,nytt i allefall..

Kjøpte ei Emmylou Harris skive her,med japanpress,og audiofil sertifikater med i coveret...for 30 spenn,vinylen er trolig aldri spillt,og coveret er også meget pent..

sikkert ikke samleskive akkurat,men moro for meg å eie,titte i sertifikatene,men jeg spiller av skiva..

Audiofile skier er jo ikke gratis..kjøpte Roadrunning med E.Harris&M.Knopler før ferien,til 400 for et dobblet album...men for en flott lyd det var på denne,dynamikk til tusen...

Dog kan forskjellen på skivene være som himmel& helvete i lydkvalitet.

 

[ch]

ok; min erfaring litt enkelt oppsummert:
1. Den tekniske kvaliteten til pressingen - flat, sentrert, stille.
God kvalitet fram til ca. 1973. Etter den første oljekrisen ble pressingene mye tynnere, og kvaliteten sank. Japanske og tyske pressinger var generelt de teknisk beste, med de japanske JVC pressede Mobile Fidelity utgivelsene som kanskje et absolutt høydepunkt. Britiske, hollanske og noske pressinger som regel bra, og amerikanske stort sett dårligst (av disse landene). De siste ca. 10 (?) årene har kvaliteten blitt mye bedre. Vinyl er nå et spesialist produkt, og de nye tykke pressingene er generelt meget bra, også de vanlige - ikke audiofile - utgivelsene. Audiofile utgivelser har stort sett vært teknisk bra.
2. Lydkvaliteten relatert til musikkgjengivelsen.
En god første eller tidlig pressing fra landet hvor innspillingen er gjort lyder nesten alltid best, også i forhold til audiofile gjenutgivelser. Det vil si, se etter britiske pressinger for britiske artister, amerikanske pressinger for amerikanske artister, men noen ganger må du se etter amerikanske pressinger for britiske artister etter de har flyttet til USA.
3. Den jeg har lært mest av er Michael Fremer, spesielt mens han skrev for The Absolute Sound på '80 tallet. Det var han som gjorde meg oppmerksom på de store forskjellene på pressinger. Han skriver nå i Stereophile, men det har jeg aldri abonnert på, så nå følger jeg bare med på web-siden hans;

http://www.musicangle.com/

Jeg tar ikke alt han skriver for god fisk, men han er etter mitt syn forholdsvis troverdig med hensyn på lydkvalitet på pressinger.

4. Ellers er vinyl asylet den beste plassen jeg vet om for å finne info om lydkvaliteten til spesifikke audiofil (og andre) pressinger.

http://www.audioasylum.com/audio/vinyl/bbs.html

mvh

 

[Parelius]

Som et bidrag til fremvisningen av avklart uavklarthet:

Bob Ludwig's letter in TAS 68 contains the following info on the Columbias, taking issue with Ralph Karsten's claim in 66 that 1A, 1B, 1C, etc. signify the "stamper IDs." Ludwig says:

"The 1A, 1B, and 1C under Columbia, for example, means that three different lacquers were cut. Sometimes from the original tape, sometimes from an 'EQ copy' tape. At one time, when we did mastering for Columbia, the 1A and 1B would go to the Pitman, New Jersey pressing plant; the 1C and 1D would go to the Terre Haute plant, and the 1E and 1F would go to the Santa Maria, California plant. Further recuts to any plant would be numbered 1G, etc., up to 1L, I think, and then they would go to 1AA, 1AB, etc. These had *nothing* to do with the amount of stampers made from each cut... Sometimes a 1AC would mean a cut done many years later, and sometimes, with a big release like Bruce Springsteen, it might mean the original cutting!"

I take this to mean that nobody really knows with a Columbia, except to say that lacquer numbers like 1A and 1B were generally original. Not helpful, I know, but there it is.

Sorry, men jeg husker ikke lengre kilden for denne. Fant den i en av mine mange usystematiserte "notater". Referansen til TAS skulle dog være grei nok.

 

[Pixy]

Hei. Litt av en jungel dette her med original pressinger kontra repressinger. Og ikke minst HVOR de er pressa. Noen ganger er det lett å se, andre ganger ikke. Og alle evt. regler har ofte mange unntak. Husker på 80-tallet, da Rebel Records i Oslo vakte stor harme hos de andre vinylpusherne med å selge litt billigere Canada pressinger. Disse var vel like forbanna originale? Men som oftest litt tynnere vinyl.

Dette med oljekrisa og tynnere/dårligere vinylpressinger blei også forsøkt markedsført på en merkverdig/mistenkelig måte. Som et eksempel på dette kan jeg nevne en liten kuriositet. Jeg kom for et par år siden over ei skive med det amerikanske bandet Gypsy ('Antithesis' het skiva) gitt ut i 1972 på etiketten RCA Victor. Tror den var original også. Jeg bladde opp og tok med skiva hjem for å høre. Sjokket var stort da jeg tok tak i skiva - det kjentes nesten ut som en 12"s flexi-disc. Og inni coveret sto det utheva med stolte bokstaver: 'Extra thin vinyl for your listening pleasure!' ;D. Snakk om markedsføring. Nesten som dagens mp3/dab/mastering policy. For ikke å snakke om da Cd'en kom.

mvh Pixy