Hypotese...

[Atle Kristiansen]

Om du skulle tatt fatt på studier i dag, hva ville du valgt og hvorfor? Er selv i den gledelige posisjon at jeg får påbegynne studier neste år og er litt usikker på hva jeg skal velge.

Et annet spørsmål, har sett for meg at valget faller på norsk og muligens historie; om jeg tar bachelor i norsk, slipper jeg billigere unna i historie siden en del av fagene - i alle fall første året - er de samme, og kan en eventuelt ta de parallelt?

Mvh
Atle K

 

[knutinh]

Sosialantropologi, Statsvitenskap, Teknologi

Hvorfor? Jeg har alltid likt å forstå hvordan ting fungerer, enten det er mennesker, politikere eller dippedutter.

-k

 

[WilliamPoppy]

Idèhistorie hadde jeg mye glede av. Det er et veldig fint dannelsesfag. Ellers vil jeg anbefale mitt eget fag - rettssosiologi. Det gir noen perspektiver i tillegg til at det er et svært anvendelig fag. Alternativt finnes også kriminologi. Lykke til

 

[Atle Kristiansen]

Mange fine fag her, har dessverre veldig liten tiltro til "høyesterettskirurgi", "sosialkirurgi" o.l. av rent historiske grunner (de nye mandariner); men interessant finner jeg det åkke som. Teologi må også være spennende.

Lettere komisk at det forekommer en viss begrepsforvirring i overskriften til et emne som avslører at jeg ønsker å studere norsk, men kanskje jeg heller skal anse det som en god grunn.

Mvh

 

[Alas]

Spørsmålet fordrer vel at en ikke driver og studerer per idag, noe jeg gjør... Men kunne tenkt meg å dykket litt dypere ned i vitenskapshistorie, vitenskapsteori og kanskje noe pedagogikk. Det er dog kun et tenkt scenario.

Hvis jeg skulle gått videre med mer utdanning ville nok en phd vært det naturlige steget videre. Men nok ikke motivert til det gitt.

Ellers kunne jeg tenkt meg litt økonomifag, og kanskje litt jus, og litt ledelsesfag. Holder per idag på med utdanning innen ingeniørfag så jeg tror det hadde vært fine supplement.

Mvh

 

[OivindJ]

Om du skulle tatt fatt på studier i dag, hva ville du valgt og hvorfor? Er selv i den gledelige posisjon at jeg får påbegynne studier neste år og er litt usikker på hva jeg skal velge.

Et annet spørsmål, har sett for meg at valget faller på norsk og muligens historie; om jeg tar bachelor i norsk, slipper jeg billigere unna i historie siden en del av fagene - i alle fall første året - er de samme, og kan en eventuelt ta de parallelt?

Mvh
Atle K

Finnes det virkelig ikke noe "samfunns viten.. et eller annet" som kunne ha vært midt i blinken for deg?

 

[Komponenten]

Du bør vel tenke over hva du kan tenke deg å jobbe med, og hvor lett det er å få seg jobb innen dette. Det er nok av de som hiver seg på studier og studerer i mange år, for så å oppdage at de kanskje ikke får jobb, eller i alle fall ikke får jobbe med det de har lyst til. Mye kan være intererssant å studere og lese om, men dette kan man jo alltid lese om på fritiden, det viktigste må jo være å tenke gjennom hva man vil med et studie, hvilken jobb man kan få og vil ha.

 

[JORFIN]

begynte på studier for noen uker siden, og valgt ingeniør i elektronikk..

 

[Gjestemedlem]

http://www.uio.no/studier/emner/sv/sai/SOSANT1171/

+

http://www.kilroytravels.no/Sør-Amerika/Adventure+turer.htm

 

[Zomby_Woof]

Spis klementiner til jul, vær mandarin resten av året...

Vær ikke redd for å lære i et miljø hvor noen mener annet enn deg. Det er ikke farlig å måtte argumentere for det man tror på. Du kan til og med ende med å lære av det.

Velg et fag du har lyst til å lære noe om. Da kan du bli dyktig. Jobb får du uansett hvis du er dyktig. Studerer du på SV eller HF blir du riktignok lærer , men da kan du tjene til livets opphold ved å kjøre taxi i den lange sommerferien.

Mulig A-Arve kommer til å hogge meg ned for den der.......

 

[Gjestemedlem]

Mulig A-Arve kommer til å hogge meg ned for den der.......

Enten det, eller så kjører han deg en lang omvei neste lørdag når du skal hjem fra puben.

 

[knutinh]

Akkurat HVA man har studert blir mindre og mindre viktig for hvor mye man tjener og hvor spennende utfordringer man får.

Det er mye viktigere at man A)utmerker seg under studiet og B) greier å sette faget i en større sammenheng. Det synes jeg er argumenter for å velge det faget som engasjerer mest.

Dette skjer i takt med at større private bedrifter tar inn historikere, sos-ant og andre "odde" bakgrunner i grupper som skal jobbe med "ett eller annet vanskelig" uten at problemstillingene nødvendigvis er bestemt på forhånd.

I takt med at "alle" etterhvert har en mastergrad så kan umulig mastergraden fungere som skille mellom de som "har det som skal til" og resten. Da er det naturlig å se på personlige egenskaper i tillegg. Enkelte har forstått dette og bruker mer tid til å organisere student-uker enn å fordype seg i studiene. Sannsynligvis blir disse sjefen min etterhvert

-k

 

[iSaint]

Hadde valgt det samme igjen... - Forsvaret.
Men arkitektstudier har alltid vært litt fristende

Mvh
Arne Kr

 

[oddgeir]

Jeg ville, hvis det var mulig, studert økonomi igjen, men , kombinert med noen år på musikkonservatoriet.

 

[Zomby_Woof]

P.S. Det viktige poenget mitt falt ut i forsøket på å være vittig.

Hvis du studerer noe du interesserer deg for, vil du også kvalifisere deg for en jobb du interesserer deg for.

 

[Atle Kristiansen]

Du bør vel tenke over hva du kan tenke deg å jobbe med, og hvor lett det er å få seg jobb innen dette. Det er nok av de som hiver seg på studier og studerer i mange år, for så å oppdage at de kanskje ikke får jobb, eller i alle fall ikke får jobbe med det de har lyst til. Mye kan være intererssant å studere og lese om, men dette kan man jo alltid lese om på fritiden, det viktigste må jo være å tenke gjennom hva man vil med et studie, hvilken jobb man kan få og vil ha.

En person i min situasjon må nødvendigvis utmerke seg i faget for å bli en aktuell kandidat (store gap i CV - år - og nær null arbeidserfaring), og nettopp derfor er førsteprioritet å finne et fag som engasjerer og utfordrer - heller enn å se ann arbeidsmarkedet og være beregnende. Jeg er en følelsesstyrt person som følgelig ikke klarer holde interessen oppe for ting som ikke beveger meg; matte er faget jeg oppfatter fortest, det er også det faget som fortest suger livskraften ut av meg.

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

http://www.uio.no/studier/emner/sv/sai/SOSANT1171/
+
http://www.kilroytravels.no/Sør-Amerika/Adventure+turer.htm

I aller høyeste grad interessant, men i første omgang vil jeg anta det lønner seg å sikte inn på en bachelor, i alle fall å ha en strategi ut over halvårsstudier. Som forklart over er det viktig for meg ikke bare å anskaffe et utdanning, men den må være helstøpt for å gjøre meg konkurransedyktig i et arbeidsmarked. Reisen må jeg dessverre utsette.

Beklager om jeg oppfattet deg feil og dette ville vært ditt valg, i så tilfelle har vi meget sammenfallende interesser.

Spis klementiner til jul, vær mandarin resten av året...

Vær ikke redd for å lære i et miljø hvor noen mener annet enn deg. Det er ikke farlig å måtte argumentere for det man tror på. Du kan til og med ende med å lære av det.

Velg et fag du har lyst til å lære noe om. Da kan du bli dyktig. Jobb får du uansett hvis du er dyktig. Studerer du på SV eller HF blir du riktignok lærer , men da kan du tjene til livets opphold ved å kjøre taxi i den lange sommerferien.

Gode råd, jeg er dessuten såpass vant til å være fattig at jeg ikke ser noen grunn til å tilegne meg uvaner. Lærer, helst på høyere nivå, er noe jeg virkelig kunne tenkt meg.

Akkurat HVA man har studert blir mindre og mindre viktig for hvor mye man tjener og hvor spennende utfordringer man får.

Det er mye viktigere at man A)utmerker seg under studiet og B) greier å sette faget i en større sammenheng. Det synes jeg er argumenter for å velge det faget som engasjerer mest.

Dette skjer i takt med at større private bedrifter tar inn historikere, sos-ant og andre "odde" bakgrunner i grupper som skal jobbe med "ett eller annet vanskelig" uten at problemstillingene nødvendigvis er bestemt på forhånd.

I takt med at "alle" etterhvert har en mastergrad så kan umulig mastergraden fungere som skille mellom de som "har det som skal til" og resten. Da er det naturlig å se på personlige egenskaper i tillegg. Enkelte har forstått dette og bruker mer tid til å organisere student-uker enn å fordype seg i studiene. Sannsynligvis blir disse sjefen min etterhvert

-k

Betryggende å høre. Du trenger ikke å frykte meg, jeg er neppe sjefsmateriale.

Norsk, og da spesielt fordypning i litteratur, har alltid vært drømmen. Dog min politiske side har fått en brå oppvåkning det siste året, er litteratur noe som har opptatt meg i en årrekke.

¡Ya basta!

Mvh
Atle "flagger svart" K

 

[Atle Kristiansen]

Studieplanene er forøvrig avhengige av at jeg klarer og stå i enten årsoppgaven jeg leverer ved Rudolf Steinerskolen på nyåret eller samfunnskunnskap (2sk, sosiologi og sosialantropologi, og 3sk-a norsk og internasjonal politikk) som privatist på videregående til jul (kom gjerne med råd). Noe jeg håper skal være overkommelig, dog jeg knapt har krabbet ut av startgropen. Forøvrig lite engasjerende å streve med videregående i min alder.

Mvh

 

[knutinh]

P.S. Det viktige poenget mitt falt ut i forsøket på å være vittig.

Hvis du studerer noe du interesserer deg for, vil du også kvalifisere deg for en jobb du interesserer deg for.

For enkelte fag, f.eks Musikk som er nevnt (og sikkert også dans) er det slik at man kan brenne for en ting, jobbe baken av seg fra man er 10 til man er 30, nikose seg under studiene og fremdeles finne ut at arbeidsmarkedet er veldig, veldig hardt.

Til jazzlinja i Trondheim er det visst ikke uhørt at 100 gitarister møter opp til prøvespilling - 100 av landets antagelig beste utøvere i alderen 19-25 år, bare for å bli avvist alle som en.

Jeg tror at man bør være forberedt på en karriere som lærer dersom man brenner for en av disse fagene. Ikke dermed sagt at det er et nederlag, men ofte er det vel slik at mange aller helst ville ha blitt utøvende, men faller tilbake på læreryrket fordi jobbene rett og slett ikke finnes (eller lønna man blir tilbydt ikke kan betale løpende utgifter)

-k

 

[Zomby_Woof]

Du har absolutt et poeng her knutinh.

Som det heter i vitsen:

''To menn går nedover gata. Han ene er musiker, han andre er også blakk''.

Utdannelse innenfor kunst, og til dels andre entusiastdrevne bransjer, er nok veien til mye frustrasjon og lite penger for de fleste. Jeg jobbet forresten med en spellemannsprisvinner en gang. Bandet hadde vel gitt ut en 6-7 CD'er. Bandet var stort sett en ''selvfinansiert hobby''. Han hadde (og har) skikkelig ''dayjob'', og det er nødvendig.

Alle de studiene som er foreslått her fører fram til ''vanlige'' yrker, sånn sett er de trygge.

 

[knutinh]

På den andre siden kjenner jeg enkelte 40-åringer som absolutt hadde talentet til å kunne ha slått igjennom innen musikk, men som safet med en trygg jobb som de ikke brenner for, og som alltid kommer til å lure litt på om de valgte rett.

Sånn sett er det ikke så galt å gå fullt ut for det man har tro på en stund - fram til man er 30 f.eks. Hvis det ikke fungerer så har man i alle fall prøvd, og det er alltids mulig å falle tilbake på en plan B.

-k

 

[Slubbert]

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

Fornuftig, ingen lønn veier opp for yrkesmessig mistrivsel. Kunne aldri tenkt meg å drive med noe uinteressant for en mill i året. Som en god libertarianer en gang sa: "The key to accepting responsibility for your life is to accept the fact that your choices, every one of them, are leading you inexorably to either success or failure, however you define those terms". Sosial status gir like lite mening som annen sosial(istisk) tankegang; hemmende og anakronistisk.

Norsk, og da spesielt fordypning i litteratur, har alltid vært drømmen. Dog min politiske side har fått en brå oppvåkning det siste året, er litteratur noe som har opptatt meg i en årrekke.

Du får gå i Chomskys fotspor da vel; etymologi og lingvistikk og ta det fra der.

 

[Atle Kristiansen]

Du får gå i Chomskys fotspor da vel; etymologi og lingvistikk og ta det fra der.

Etymologi er vel en naturlig del av lingvistikken. Tror du innser at lingvistikk og litteratur er to vidt forkjellige fagfelt, men det var vel et halvt vellykket sleivspark (min litteraturinteresse har ingen sammenheng med Chomskys person, det er vel knapt mulig).

Du har forøvrig anlagt en veldig snever definisjon for sosialisme, denne vil jeg anta: et samfunnssystem der staten forvalter produksjonsmidlene og fordeler utbyttet. Mens jeg finner denne mer passende for vår tids sosialisme: klasseløst samfunn uten utbytting. (Burde kanskje ikke skrevet dette, for da kommer vel hele leksa.)

Ya Basta!

 

[Gjestemedlem]

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

Fornuftig, ingen lønn veier opp for yrkesmessig mistrivsel. Kunne aldri tenkt meg å drive med noe uinteressant for en mill i året.

Jeg hadde nok godtatt stort sett en hvilken som helst jobb for denne lønnen. Iallegfall så lenge det bare er mistrivsel som er aberet.

Sortere gummistrikk, polere 50-øringer, parkometervakt... bring it on!

Da kunne jeg slitt meg igjennom dette en to-tre år, bodd i en campinghytte og deretter tilbrakt de neste 10 år i et interessant lavkostland, og levd som en greve der.

 

[Slubbert]

Etymologi er vel typisk et fag i lingvistikk som studieretning ja, rett skal være rett. Jeg ville dog anta at lingvistikk inneholdt en anselig mengde betydningsfull litteratur.

Jeg har i økende grad blitt interessert i politisk filosofi, men ville nok slitt stort med en konstruktiv analyse av Leviathan.

Edit: Mitt samfunnssyn er klasseløst i kraft av å være individualistisk. Du - og kun du - er en rettmessig eier av ditt liv og produktet av ditt liv. Ingen "klasse" er berettiget å høste av det du sår uten ditt samtykke. Du står dog selvsagt fritt til å gi av det du høster, filantropi er en dyd.

 

[Atle Kristiansen]

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

Fornuftig, ingen lønn veier opp for yrkesmessig mistrivsel. Kunne aldri tenkt meg å drive med noe uinteressant for en mill i året.

Jeg hadde nok godtatt stort sett en hvilken som helst jobb for denne lønnen. Iallegfall så lenge det bare er mistrivsel som er aberet.

Sortere gummistrikk, polere 50-øringer, parkometervakt... bring it on!

Da kunne jeg slitt meg igjennom dette en to-tre år, bodd i en campinghytte og deretter tilbrakt de neste 10 år i et interessant lavkostland, og levd som en greve der.

Men er ikke å studere og jobbe med lidenskapen sin og gjennom det og samkvemmet med likesinnede å bli stimulert til personlig utvikling en av de største gleder en kan oppnå? For min del vil jeg anta at det vil bidra til større trivsel en hva å være en virkesløs greve i et lavkostland ville ha gjort (ikke at jeg antar at det er hva du mener, ønsker bare å sette det på spissen).

Mvh

 

[Slubbert]

Men er det egentlig likesinnede eller er det opponenter som stimulerer til mest personlig utvikling?

Samkvem med kun likesinnede må da også bli kjedelig.

 

[Atle Kristiansen]

Men er det egentlig likesinnede eller er det opponenter som stimulerer til mest personlig utvikling?

Samkvem med kun likesinnede må da også bli kjedelig.

Mente da av samme interesse, ikke nødvendigvis med korrelerende syn på nedslagsfeltene for denne interessen. Noe annet hadde - som du antyder - blitt trist.

Når det gjelder filosofi må jeg innrømme at jeg er nært blank, trodde først du snakket om å studere sjømonster, men Hobbes skulle det være - mannen virker forøvrig å ha vært totalt avstumpet.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

Fornuftig, ingen lønn veier opp for yrkesmessig mistrivsel. Kunne aldri tenkt meg å drive med noe uinteressant for en mill i året.

Jeg hadde nok godtatt stort sett en hvilken som helst jobb for denne lønnen. Iallegfall så lenge det bare er mistrivsel som er aberet.

Sortere gummistrikk, polere 50-øringer, parkometervakt... bring it on!

Da kunne jeg slitt meg igjennom dette en to-tre år, bodd i en campinghytte og deretter tilbrakt de neste 10 år i et interessant lavkostland, og levd som en greve der.

Jeg kjente tidligere en akupunktør som tjente over millionen, tror det er en ubeskyttet tittel; noe å tenke på?

 

[Slubbert]

Når det gjelder filosofi må jeg innrømme at jeg er nært blank, trodde først du snakket om å studere sjømonster, men Hobbes skulle det være - mannen virker forøvrig å ha vært totalt avstumpet.

Jeg har forsøksvis satt meg inn i den klassisk liberale (libertarianske) bevegelse; fra Milton Friedman og Murray Rothbart via Ayn Rand og tilbake til John Stuart Mill og Adam Smith. Filosofien om selveierskap er for meg et neksus, såvel som Mills betraktninger rundt individuelle rettigheter og vern av individet mot flertallets tyranni (det demokratiske tyranni). Hobbes og Locke dukker ofte opp som utgangspunkter for forskjellige menneskesyn, som avleder forskjellige beraktninger av frihet og skillelinjer mellom libertarianske og konservative ideologier. Jeg har store problemer med den hobbesiske tilnærmingen, såvel som den håpløst litesigende venstre/høyre-inndelingen som klumper alt dette sammen på den politiske høyresiden (og, forsåvidt, alt fra Proudhon til Stalin på venstresiden).

Det bør tilføyes at jeg har lest om veldig mye mer enn jeg faktisk har lest.

 

[Komponenten]

Selvsagt bør man utdanne seg innen noe man interesserer seg for, men utdanner du deg innen din favoritthobby og skal gjøre det til et levebrød risikerer du å miste en hobby…
Jeg vurderte en gang å bli keramiker, men slo det fra meg da jeg regnet med å ikke kunne komme inn på kunsthåndverkskolen da jeg er elendig til å tegne. Er for så vidt glad for det nå, tror det hadde vært vanskelig å leve av dette, og er rimelig sikker på at jeg ville hatt leire langt oppe i halsen for lenge siden…

Det å skifte underveis er heller ikke bare bare, da har de fleste lånt penger til forrige studie og bolig som skal nedbetales, kanskje fått unger som krever sitt, og tid og penger til noen ny utdanning er ikke så enkelt da.

Om du kunne tenke deg å bli lærer og interesserer deg for litteratur og historie bør jo det være en grei vei å gå. Om du har evne for matte kan du jo ta med det og, det er stort behov for lærere innen realfag og det er vel greit med litt variasjon, så går man ikke så lett lei.
Det man interesserer seg for vil ofte variere opp igjennom livet, det er lurt å tenke langsiktig, og tenke på at det valget man tar skal man leve med i mange år, så da bør man kanskje velge en litt allsidig retning slik at man kan brukes til noe annet om man går lei av en jobb.

 

[Gjestemedlem]

Ting som sosial status og lønn er sekundert, nesten uten betydning for meg.

Fornuftig, ingen lønn veier opp for yrkesmessig mistrivsel. Kunne aldri tenkt meg å drive med noe uinteressant for en mill i året.

Jeg hadde nok godtatt stort sett en hvilken som helst jobb for denne lønnen. Iallegfall så lenge det bare er mistrivsel som er aberet.

Sortere gummistrikk, polere 50-øringer, parkometervakt... bring it on!

Da kunne jeg slitt meg igjennom dette en to-tre år, bodd i en campinghytte og deretter tilbrakt de neste 10 år i et interessant lavkostland, og levd som en greve der.

Jeg kjente tidligere en akupunktør som tjente over millionen, tror det er en ubeskyttet tittel; noe å tenke på?

Ikke så dumt det der. Men hva med altermativmedisn for kjeledyr. Øreakupunktur for lille Fido og sukkerpiler (homeopati) for rasekatter, fotsoneterapi for hamsteren etc.

Krever litt investeringer: Et fancy dekorert kontor, noen flashe visittkort og en gammen engelsk sportsveteranbil for hjemmebesøk.

Men er ikke å studere og jobbe med lidenskapen sin og gjennom det og samkvemmet med likesinnede å bli stimulert til personlig utvikling en av de største gleder en kan oppnå? For min del vil jeg anta at det vil bidra til større trivsel en hva å være en virkesløs greve i et lavkostland ville ha gjort (ikke at jeg antar at det er hva du mener, ønsker bare å sette det på spissen).

Nei, hvis du får jobb og lidenskap til å passe sammen er du jo i mål. Og kan du leve av det er det jo en oppskrift på en hyggelig tilværelse. Mitt problem ville være å finne en utdanning som kombinerer dataspill, reising, slaraffenliv, fotografering og eventyrlyst med god lønn, korte arbeidsdager og kort vei til stranden.

Siden det er vanskelig å få til alt dette på en gang må jeg nok innom litt tradisjonell jobbing en gang i blandt for å finansiere resten. Det er nok ikke nødvendigvis en god løsning for de fleste andre dog. Men slikt krever ikke rikdom, bare litt planlegging.

Men det er ingen nødvendig sammenheng mellom å ikke være lønnsmottaker hele tiden og å være virkeløs.

Men studier som er interessante og gjerne innebærer et år eller to på et universitet en annen plass i verden er spennede. Sikkert litt vanskelig å få til med norskstudier dog.

Om at leve i Nuet
At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.
For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
engang for altid er dette.
Piet Hein

 

[Slubbert]

Jeg fant det som må være den ultimate karrieremulighet for trådstarter. "Hands on" feltarbeid innen det du er engasjert i, og søte norske jenter å omgås på fritiden. Kan det bli bedre?

Kontakt Tanja for detaljer.

 

[Atle Kristiansen]

Jeg fant det som må være den ultimate karrieremulighet for trådstarter. "Hands on" feltarbeid innen det du er engasjert i, og søte norske jenter å omgås på fritiden. Kan det bli bedre?

Kontakt Tanja for detaljer.

Studier, ikke karriere. Viktig vi tar et steg av gangen. Dessuten ligger jeg i hardtrening for å bli aseksuell.

Ya Basta!

 

[bber]

Om du skulle tatt fatt på studier i dag, hva ville du valgt og hvorfor? Er selv i den gledelige posisjon at jeg får påbegynne studier neste år og er litt usikker på hva jeg skal velge.

Et annet spørsmål, har sett for meg at valget faller på norsk og muligens historie; om jeg tar bachelor i norsk, slipper jeg billigere unna i historie siden en del av fagene - i alle fall første året - er de samme, og kan en eventuelt ta de parallelt?

Mvh
Atle K

Du burde definitivt utvidet din horisont ved å studere i utlandet, fortrinnsvis USA. Da ville du oppdage at det akademiske miljøet her i andedammen er relativt skrint.