- Ble medlem
- 11.10.2004
- Innlegg
- 240
- Antall liker
- 0
Hva er dette egentlig? Ser det er en parameter som er ofte nevnt, men hva betyr det egentlig?
|
Inn-/utgangimpedans
- Trådstarter erio
- Startdato
En perfekt spenningskilde har en utgangsimpedans lik 0 ohm. Det vil si at den leverer samme spenningen uansett hvor mye du belaster den. Siden perfekte spenningskilder knapt eksisterer vil ikke ting oppføre seg slik i virkeligheten. Etter hvert som du belaster en spenningskilde vil spenningen synke, hvor mye den synker er avhengig av utgangsimpedansen.
Belastningen er i hifi-sammenheng ofte inngangsimpedansen i neste trinn. Noen mener forholdet mellom disse bør være 10 eller større, noen mener at 10 er et for lite tall. Det kommer an på flere faktorer. At utgangsspenningen fra et trinn synker noen prosent trenger ikke å være noen katastrofe. Hvis belastningen derimot utgjør at trinnet begynner å arbeide ulineart er det ikke bra. Som du forstår så henger disse tingene sammen med blant annet topologi.
Kort sagt er utgangsimpedans et trinns evne til å mate neste trinn (jo lavere utgangsimpedans jo større evne) og inngangsimpedans sier noe om hvor mye et trinn belaster det foregående (jo høyere inngangsimpedans jo mindre påvirker det forrige trinn)
Belastningen er i hifi-sammenheng ofte inngangsimpedansen i neste trinn. Noen mener forholdet mellom disse bør være 10 eller større, noen mener at 10 er et for lite tall. Det kommer an på flere faktorer. At utgangsspenningen fra et trinn synker noen prosent trenger ikke å være noen katastrofe. Hvis belastningen derimot utgjør at trinnet begynner å arbeide ulineart er det ikke bra. Som du forstår så henger disse tingene sammen med blant annet topologi.
Kort sagt er utgangsimpedans et trinns evne til å mate neste trinn (jo lavere utgangsimpedans jo større evne) og inngangsimpedans sier noe om hvor mye et trinn belaster det foregående (jo høyere inngangsimpedans jo mindre påvirker det forrige trinn)
R
Ronny_D
Gjest
Maksimal effekt-omsetting når Ri=Ry
Hei!
En kan jo begynne med Ohms lov.
Denne sier U = R * I
Siden en forsterker er en spenningsforsterker, er det spenningen som er signalbærer i systemet.
Spenningen ut fra preampen vil drive en strøm i kretsen. Motstanden i kretsen er utgangsimpedansen til preampen, kabelimpedansen og inngangsimpedansen til effekttrinnet.
I den ideelle verden er ville utgangsimpedansen vært null, kabelimpedansen null og inngangsimpedansen vært uendelig. Da ville all utgangsspenningen bli overført 100% til neste trinn.
Men når det ikke er slik, vil spenningen fra preampen bli fordelt over utgangsimpedansen, kabelimpedansen og inngangsimpedansen. Dette vil redusere nivået. Hvis dette hadde skjedd lineært så hadde det ikke vært det helt store problemet. At det skjer lineært betyr at alle frekvenser blir påvirket likt.
Men her snakker vi om impedans altså at motstanden endrer seg med frekvens.
Et eksempel kan være:
Ved 100Hz
Utgangsimpedans 1kOhm Inngangsimpedans 5kOhm
Ved 20kHz
Utgangsimpedans 1kOhm Inngangsimpedans 10kOhm
Ved 100 Hz vil utgangsimpedansen stjele 20% av nivået, mens det ved 20kHz bare stjeler 10% av nivået. Dette vil resultere i høyere nivå ved høyere frekvenser. Det kan spille lyst.
Generelt kan man si at jo lavere utgansimpedans, og jo høyere inngangsimpedans jo mindre påvirkelig blir overføringen for kabelimpedansen.
For å gi noen eksempler så hadde vel min tidligere CJ Premier 17LS en utgangsimpedans på 350 Ohm, mens ZAPene mine hadde en inngangimpedans på 3500Ohm. Tror noen Burmestere har inngangimpedans helt nede på 1000Ohm. I en match med CJ ville nesten halve signalet blitt borte i overføringen. Noe som gjør at den kreves høyere spenning ut for å få fullt innsignal.
Generelt har vel rør utstyr høyere utgansimpedanser. Noe som kan gi større utslag. Spesielt i overføringen mellom effekttrinn og høytalere. Her vet vi at impedansen på høytaleren kan variere fra 0,6Ohm (Martin Logans CLS) og til noen 10 talls Ohm over frekvensspekteret noe som kan gi store utslag i klangbalansen.
Dempingsfaktoren er forholdet mellom lastimpedansen og kildeimpedansen. Ved 100Hz eksempelet ville dempingsfaktoren vært 5. Dempingsfaktoren sier noe om kontrollen i systemet altså i hvilken grad lasten påvirker kilden.
DP har f.eks veldig lav utgangsimpedans og veldig høy inngangsimpedans. Noe som gir høy dempingsfaktor (over 1000!) og i teorien mindre tap i overføringene.
Dette er forenklet og begrenset av mine kunnskaper, men håper det kan være litt oppklarende for nybegynnere.
Mvh
OMF
En kan jo begynne med Ohms lov.
Denne sier U = R * I
Siden en forsterker er en spenningsforsterker, er det spenningen som er signalbærer i systemet.
Spenningen ut fra preampen vil drive en strøm i kretsen. Motstanden i kretsen er utgangsimpedansen til preampen, kabelimpedansen og inngangsimpedansen til effekttrinnet.
I den ideelle verden er ville utgangsimpedansen vært null, kabelimpedansen null og inngangsimpedansen vært uendelig. Da ville all utgangsspenningen bli overført 100% til neste trinn.
Men når det ikke er slik, vil spenningen fra preampen bli fordelt over utgangsimpedansen, kabelimpedansen og inngangsimpedansen. Dette vil redusere nivået. Hvis dette hadde skjedd lineært så hadde det ikke vært det helt store problemet. At det skjer lineært betyr at alle frekvenser blir påvirket likt.
Men her snakker vi om impedans altså at motstanden endrer seg med frekvens.
Et eksempel kan være:
Ved 100Hz
Utgangsimpedans 1kOhm Inngangsimpedans 5kOhm
Ved 20kHz
Utgangsimpedans 1kOhm Inngangsimpedans 10kOhm
Ved 100 Hz vil utgangsimpedansen stjele 20% av nivået, mens det ved 20kHz bare stjeler 10% av nivået. Dette vil resultere i høyere nivå ved høyere frekvenser. Det kan spille lyst.
Generelt kan man si at jo lavere utgansimpedans, og jo høyere inngangsimpedans jo mindre påvirkelig blir overføringen for kabelimpedansen.
For å gi noen eksempler så hadde vel min tidligere CJ Premier 17LS en utgangsimpedans på 350 Ohm, mens ZAPene mine hadde en inngangimpedans på 3500Ohm. Tror noen Burmestere har inngangimpedans helt nede på 1000Ohm. I en match med CJ ville nesten halve signalet blitt borte i overføringen. Noe som gjør at den kreves høyere spenning ut for å få fullt innsignal.
Generelt har vel rør utstyr høyere utgansimpedanser. Noe som kan gi større utslag. Spesielt i overføringen mellom effekttrinn og høytalere. Her vet vi at impedansen på høytaleren kan variere fra 0,6Ohm (Martin Logans CLS) og til noen 10 talls Ohm over frekvensspekteret noe som kan gi store utslag i klangbalansen.
Dempingsfaktoren er forholdet mellom lastimpedansen og kildeimpedansen. Ved 100Hz eksempelet ville dempingsfaktoren vært 5. Dempingsfaktoren sier noe om kontrollen i systemet altså i hvilken grad lasten påvirker kilden.
DP har f.eks veldig lav utgangsimpedans og veldig høy inngangsimpedans. Noe som gir høy dempingsfaktor (over 1000!) og i teorien mindre tap i overføringene.
Dette er forenklet og begrenset av mine kunnskaper, men håper det kan være litt oppklarende for nybegynnere.
Mvh
OMF
- Ble medlem
- 11.10.2004
- Innlegg
- 240
- Antall liker
- 0
Takker! Godt å ha et Tech-hjørne 
Jane: Hvis jeg tenker indre motstand i en spenningskilde, tenker jeg rett da? (om ikke helt så iallefall litt.....)
OMF: Det med linæritet hadde jeg ikke tenkt over, men det er jo selvsagt et poeng.... Er det derfor noen ikke liker å ha kondensatorer i signalveien fordi disse dreier fasen?
Dempningsfaktor det er Zut/Zinn?
Jane: Hvis jeg tenker indre motstand i en spenningskilde, tenker jeg rett da? (om ikke helt så iallefall litt.....)
OMF: Det med linæritet hadde jeg ikke tenkt over, men det er jo selvsagt et poeng.... Er det derfor noen ikke liker å ha kondensatorer i signalveien fordi disse dreier fasen?
Dempningsfaktor det er Zut/Zinn?
Det er en veldig god tilnærming, i en spenningskilde er indre motstand det samme som utgangsresistansen (utgangsimpedansen).Takker! Godt å ha et Tech-hjørne
Jane: Hvis jeg tenker indre motstand i en spenningskilde, tenker jeg rett da? (om ikke helt så iallefall litt.....)
Hadde ei periode ein forforsterkar med utgangsimpedanse 25 kOhm (LeTube). Denne fora ein effektforsterkar med 100 kOhm inngang, altså eit forhold på 4.
Lyden var litt beherska, men elles absolutt akseptabel. Men eg oppdaga at ulike signalkablar fekk tydeleg merkbar skilnad (spesielt på lengda). Har du ein forklaring på denne observasjonen? Heng det saman med dei høge impedansane, eller er det det det beskjedne forholdet som verkar inn?
(Ved overgang til ein forforsterkar med 600 Ohms utgang, vart skilnadane langt mindre. Og med eit sett Kenwood L07 forsterkarar (hugsar ikkje akkurat impedansane, men eg meiner det var 6 -8 Ohm ut, og eit par kOhm inn) var det totalt uråd å legge merke til skilnadar på signalkabel, nesten uansett lengd (brukte nokre medfylgjande på 10 meter. Det var ingen høyrbar skilnad på desse og 1,5 meters lengde av annan kvalitet)
Jo høyere utgangsimpedans jo mer vil kabelkarakteristikkene gjøre seg gjeldene. Skal du dra en lang linje, er det ofte en forutsetning med lav utgangsimpedans.
For å ta et eksempel:
En oppkobling består av 10 meter kabel per kanal på linjenivå. Kabelen har en kapasitans på 150pF/m.
Ved en utgangsresistans på 100 ohm blir øvre knekkfrekvens (hvor signalet avtar 3dB) omtrent lik 1/(2*Pi*Rut*Ccabel) = 1/(2*Pi*100*(10*150E-12)) eller ca 1MHz, noe som er helt OK.
Øker du utgangsresistansen til f eks 50kohm under de samme betingelsene, faller den øvre frekvensen til rundt 2100Hz, noe som vil være svært hørbart.
For å ta et eksempel:
En oppkobling består av 10 meter kabel per kanal på linjenivå. Kabelen har en kapasitans på 150pF/m.
Ved en utgangsresistans på 100 ohm blir øvre knekkfrekvens (hvor signalet avtar 3dB) omtrent lik 1/(2*Pi*Rut*Ccabel) = 1/(2*Pi*100*(10*150E-12)) eller ca 1MHz, noe som er helt OK.
Øker du utgangsresistansen til f eks 50kohm under de samme betingelsene, faller den øvre frekvensen til rundt 2100Hz, noe som vil være svært hørbart.
Dette forklarar mykje. Takk skal du ha. Det er ein del moment i dei heite kabeldebattane som ikkje kjem fram.....
(Eg skulle lånt ut LeTuben min til signalkabelateistar, slik at dei kunne få ei saftig Paulus-oppleving..)
Så det er altså lurast å designe forforsterkarar med låg utgangsimpedanse, og effektforsterkarar med høg utgangsimpedanse.
Men det kan då ikkje vere berre så enkelt?
(Eg skulle lånt ut LeTuben min til signalkabelateistar, slik at dei kunne få ei saftig Paulus-oppleving..)
Så det er altså lurast å designe forforsterkarar med låg utgangsimpedanse, og effektforsterkarar med høg utgangsimpedanse.
Men det kan då ikkje vere berre så enkelt?
Et tilsvarende problem kan oppstå i selve utgangstrinnet. Mange produsenter har gjerne satt inn et potmeter som første ledd i signalveien for å justere level. Inngangstrinnet kan være en triode med høy gain. Rør har rørkapasitanser og trioder har i tillegg Miller-kapasitans (Cag x A). En ikke uvanlig verdi, alt i alt, for et high-gain inngangstrinn er en plass mellom 50-150pF. Har produsenten valgt et potmeter på 1Mohm (for ikke å belaste foregående trinn) og level-kontrollen står i midtposisjon mates trioden i beste fall med en Rinn på 250k. Dette kan gi et fall i frekvensresponsen allerede rundt 5-6kHz.
Så det er en del ting å ta med i betraktningene, ja.
Du mener selvsagt.."effektforsterkere med høy INNGANGSimpedanse" ?
Jeg skal teste et Musical Fidelity-rørbuffer mellom min Meridian-pre og Bladelius-effekt. Den har høy inngangsimpedanse(470 kohm) og svært lav utgangsimpedanse(mindre enn 33 ohm!!!), og skulle da fore effektrinnet på en helt annen måte enn Meridian-preen.
Blir spennende...
O.
Jeg skal teste et Musical Fidelity-rørbuffer mellom min Meridian-pre og Bladelius-effekt. Den har høy inngangsimpedanse(470 kohm) og svært lav utgangsimpedanse(mindre enn 33 ohm!!!), og skulle da fore effektrinnet på en helt annen måte enn Meridian-preen.
Blir spennende...
O.
Ja....gjekk litt fort idag....
En liten presisering, ift. en kabels kapasitans så er det den parallelle impedansen for BÅDE utgangsimpedans fra avsender og inngansimpedans i mottaker som bestemmer lavpass punktet, og ikke kun avsenders utgangsimpedans. For normale tilfeller hvor utgangsimpedans er betydelig lavere enn inngangsimpedans er det imidlertid tilstrekkelig å kun betrakte utgangsimpedansen i forhold til kabelens kapasitans.
mvh
KJ
Betydeleg lavare =minst 1/10?
Dersom teorien om at utgangsimpedansen på en forforsterker skal være mye lavere enn inngangsimpedansen på tilkoblet effektforsterker: Kan noen da forklare hvorfor Primare på sine prosessorer har en utgangsimpedans som er HØYERE enn inngangsimpedansen på effektforsterkerne?
EDIT: Glem spørsmålet. Trykkfeil på Primares hjemmeside. Rett inngangsimpedans er 10kohm, og ikke 10ohm som det stod på en side...
EDIT: Glem spørsmålet. Trykkfeil på Primares hjemmeside. Rett inngangsimpedans er 10kohm, og ikke 10ohm som det stod på en side...
Dersom det er et spørsmål til hva jeg legger i betydelig lavere, så er svaret at det avhenger av hvor mye feil du aksepterer. 1:10 gir grovt regnet 10 pst. feil og er i de fleste tilfeller akseptabelt. 1:4 så blir feilen grovt regnet 20 pst. og det blir mer aktuelt å regne riktig.
mvh
KJ
Enten skrivefeil eller misforståelse her. Effektforsterkeren bør definitivt ha lav utgangsimpedans (og helst høy inngangsimpedans). Det samme gjelder forforsterker. Det bør kanskje tilføyes at enkelte er svorne tilhengere av impedansmatching. Da blir konklusjonene også annerledes.
Forøvrig så deler jeg dine betraktninger omkring kabeldebattene.
Ok, la oss snu litt på flisa.
La avsender ha høy utgangsimpedans, la oss si 100K ohm, hvilket gjør at den antagelig fungerer bedre som strømkilde enn som spenningskilde. Videre kan vi gi mottaker en meget lav inngangsimpedans, la oss si 1 ohm, som vil være relativt bra for et inngangstrinn som avleser strøm i stedet for spenning. Summasummarum har vi nå det motsatte tilfelle av det normale forholde mellom signalkilde og forsterker mht impedans, tilsvarende vil det være impedansen i mottakerenden som sammen med kapasitansen i signalkabelen i mellom som blir dominerende i forhold til lavpass virkningen.
Et annet eksempel kan være tilfellet av matchet impedans, la oss si 50 ohm for både avsender og mottaker. For å beregne lavpasseffekten i kombinasjon med kabelens kapasitans, må en her se å kilde og belastning i parallell, med andre ord 25 Ohm, i serie med kabelens kapasitans.
Var det oppklarende?
mvh
KJ
Hei!Takker! Godt å ha et Tech-hjørne
OMF: Det med linæritet hadde jeg ikke tenkt over, men det er jo selvsagt et poeng.... Er det derfor noen ikke liker å ha kondensatorer i signalveien fordi disse dreier fasen?
En kaller gjerne utstyr som ikke har kondensatorer i signalveien for å være DC-koblet. Det skal gi bedre dypbassegenskaper, siden det ikke er noe høypassfilter i signalveien.
En kondensator gir en faseforskyvning på 90 grader. Dette gir ulineariteter i tidsdomenet. Lydhastigheten er konstant. Da vil en 90 graders forsinkelse ved 20kHz gi en mye kortere forsinkelse i tidsdomenet, enn en 90 graders forsinkelse ved 20Hz. Mao - impulsegenskapene til systemet vil svekkes.
Igjen.....er litt på tynn is her, så hvis noen vil utdype/korrigere......feel free!
Mvh
OMF
Når jeg leser slike spesifikasjoner er jeg aldri sikker på hva produsenten mener. Er det virkelig utgangsimpedans som blir spesifisert eller er det anbefalt laveste belastningsimpedans?
Jeg tipper det siste.
Jeg bekymrer meg ikke for fasedriningen i kondensatorer. Slik det er snakk om her (i signalgangen) og fornuftig design, er det kun langt, langt der nede som dette kan være tilfellet. Under frekvenser som er aktuelle i lydgjengivelse.
Dingsen er iallfall rimeleg hysterisk. 20 dB riaaforsterkar og 20 dB linje, alt ut frå eitt ECC83-rør pr. kanal.
Slik eg har forstått det, treng ikkje alt bli bra om ein berre har høg inngangsimpedans. Har sette dette bl.a. her: http://www.borbelyaudio.com/kit_upgrades_term.asp Prøvde med ein tråd om dette tidlegare, men fekk ikkje respons.
Sigurd
Sigurd
Trudde dette var tech-hjørnet eg og at linkar til temaet kunne vere av interesse for nokon.
Poenget mitt er: Det kan sjå ut frå diskusjonen i tråden at berre ein har lav nok utgangsimpedans på sendersida og høg nok på mottakarsida, så er alle problem løyst og det blir lite forskjell på kablar. Det eg har sett Borbely argumentere for i artikkelen om terminering av interconnect og L. Clausen i ein annan samanheng, er at ein for høg mottakarimpedans i effektforsterkar vil fungere som ein spegel og sende signale i retur. (Er det det som kallast ringing?) Borbely meinar at ein kan kome rundt dette problemet med terminering slik han skisserar. Ein vil då kunne få ein moderat kabel til å lyde like godt som ein kostbar. Ein føresetnad er at forforsterkar kan drive dette les: straumsterk nok.
Eg har ikkje fagleg bakgrunn for dette, men meinte at dette såg relevant ut i tråden og var nysgjerrig på om nokon hadde prøvd termineringa som er skissert i artikkelen det er linka til.
Sigurd
Ringing forbinder jeg med litt andre ting -- hvis signalet kommer i retur snakkes det ofte om refleksjoner, og da som regel i forbindelse med radiofrekvens transmisjonsteknikk. Jeg skal ikke hårdnakket påstå at slik ikke er hørbart, eller av betydning i audio-området, men tradisjonelt er dette noe som blir viet veldig liten interesse innen audio.
Man kan selvfølgelig legge det til grunn som et argument, men det blir noe av det samme som skinn-effekt; mest av akademisk art.
Dette begynner faretruende å minne om en kabeldebatt, gjør det ikke?
Man kan selvfølgelig legge det til grunn som et argument, men det blir noe av det samme som skinn-effekt; mest av akademisk art.
Dette begynner faretruende å minne om en kabeldebatt, gjør det ikke?
Det med ringing var forma som eit spørsmål frå mi side. Borbely kallar det ekko. Har lest artikkelen igjen og synest den absolutt er interessang og relevant her. Anbefalast.Ringing forbinder jeg med litt andre ting -- hvis signalet kommer i retur snakkes det ofte om refleksjoner, og da som regel i forbindelse med radiofrekvens transmisjonsteknikk. Jeg skal ikke hårdnakket påstå at slik ikke er hørbart, eller av betydning i audio-området, men tradisjonelt er dette noe som blir viet veldig liten interesse innen audio.
Man kan selvfølgelig legge det til grunn som et argument, men det blir noe av det samme som skinn-effekt; mest av akademisk art.
Dette begynner faretruende å minne om en kabeldebatt, gjør det ikke?
Sigurd
R
Rojoh
Gjest
Kan jo nevne at jeg fikk store problemer med effekttrinnet mitt som hadde inngangsimpedans på 1 Megaohm. Blir ikke effekttrinnet veldig følsomt for støy med slike impedanser? Går ut fra at så høy inngangsimpedans er valgt med hensyn til passiv drift, men tror kanskje det også kan være et tveegget sverd, eller...? Vel, enden på visa ble å senke impedansen ned til mer normale 47kohm.
Mvh. Johan.
Mvh. Johan.
Jo da, men man skal være veldig klar over hva man leser og når det har relevans. For eksempel denne påstanden: The result is that the signal you are sending from the preamp bounces back from the other end resulting in echoes
Er dette gyldig ved audiofrekvenser 20Hz-20kHz? Nei!
I forbindelse med RF, Ja.
Og for eksempel dette: This resistor has to be equal to the characteristic impedance of the cable. If you are using a 50 Ohm coax cable then R=50 Ohm, if the cable is a 75 Ohm video cable then R=75 Ohm. Should you use a 150 Ohm microphone cable, then R=150 Ohm. Naturally the connector at the output of your lineamp and at the input of your power amp has to have the same impedance as the cable.
En mildt sagt veldig tvilsom påstand innen audio-teknikk.
Og slik kan man jo holde på og tøye tekniske begreper til yterpunktene. Ting blir ikke mer riktig eller sant fordi om det står på en webside til en produsent.
Kan du være litt mer konkret og fortelle hva du fant interessant og relevant i linken du refererer til? ???
Du skrev tidligere at i en normal situasjon vil utgangsimpedansen og kabelimpedansen ha mest å si.
Men for hver dobling av inngangsimpedansen vil også lavpassfiltreringen flyttes en oktav opp. Eller har jeg misforstått noe?
Jeg har i mitt hode følgende kretsskjema:
Zut------Zkabel-------Zinngang-------GND
!
! (kapasitans er parallellkoplet med inngangen,
! resistans og induktans står i serie)
GND
Jeg klarte ikke å finne et ekvivalens-skjema på nettet. Er det noe feil med denne modellen?
Hvis du antar følgende: at Zut og Zinn er resistive og Zkabel kun består av kapasitans i forhold til jord, vil knekkfrekvensen fc være gitt av 1/(2*Pi*Ckabel*(Rut||Rinn)) [a]
Økes Ckabel, Rut eller Rinn vil fc synke.
[a] Rut||Rinn = (Rut*Rinn)/(Rut+Rinn)
Økes Ckabel, Rut eller Rinn vil fc synke.
[a] Rut||Rinn = (Rut*Rinn)/(Rut+Rinn)
Det var då ein veldig tone dette har fått! Som sagt har eg ikkje fagleg bakgrunn, men eg finn det interessant når ein person som har arbeidd med slikt gjennom eit langt liv som Borbely, foreslår ei slik løysing. Trur heilt sikkert han kan utdjupe dersom det trengst. Må innrømme at det med impedanse på connector på linjeforsterkar og eff.forst. forsto ikkje eg heller. Men det handlar ikkje om påstandar, men skissering av ei konkret utforming av ei slik terminering. Uansett, om dette skulle ha noko for seg, så måtte dette vere eit veldig rimeleg og effektivt tweak. Difor er eg nysgjerrig om nokon har prøvd. Borbely nemner også at det må takast høgde for nivåtap. Dette kan vere eit problem i nokon samanheng, ein fordel i andre (Dersom nivået i utgangspunktet er for høgt)
Sigurd
Dette er tull & tøys................ Jeg leste bare første avsnitt riktignok. Å snakke om at signalet reflekteres fra mottakeren (power amp) som har høy inngangsimpedans når senderen ( utgangen fra en preamp) har lav utgangsimpedans er bare tull i audio og HiFi sammenheng. Den som har skrevet dette må ha lest noe om transmisjonsteknikk (RF) uten å forstå en dritt.
Jeg var litt rask da jeg kommenterte dette. Det er ikke snakk om noen 90 graders forsinkelse i en kondensator. Strøm og spenning er faseforskjøvet 90 grader, men det spiller da ingen rolle. Ikke her.
Det er godt mulig det ikke har noen praktisk betydning, men at det skjer refleksjoner er jo et faktum.
Det betyr neppe allverden for lyden, ettersom det fungerer rimelig greit uten impedansmatching, men jeg skulle likt å se hva det teoretisk betyr for et analogt audiosignal da jeg aldri har sett en seriøs drøftelse av temaet. Det er de som tror på impedansmatching og de som sier det bare er tull.
U
Uno Andre Møller
Gjest
Dere diskuterer her kabellengder på toppen et par meter. Bølgelengden på et 20KHz signal er i underkant av 1,5km. Alltså opptrer ikke kablen som en bølgeleder dermed kan dere spekulere i refleksjoner og bølgeteori så mye dere vil, det er ikke relevant i denne sammenheng.
Om dere sender en puls med bølgelengde kortere en kabelenes lengde og det er en impedansemessig mistilpasning vil dere kunne se en refleksjon av pulsen enten i motfase eller fase avhengig av om kildeimpedansen er høyere eller lavere en målimpedansen. Refleksjonspulsen vi være forskøvet i tid forhold til orginalpulsen avhengig av lengden på kabelen og kabelens "hastighet" som er en faktor av lyshastigheten. Så hvor stor forskyvning tror dere i verstefall oppstår i en 2meter kabel med la oss si halve lysets hastighet?
Alt det jeg skrev er uansett irrelvant, for ingen har kilometre med kabler og ingen hører over 20KHz. Hold dere til støy og knekkfrekvenser som absolutt er relevant hva gjelder impedanser.
Om dere sender en puls med bølgelengde kortere en kabelenes lengde og det er en impedansemessig mistilpasning vil dere kunne se en refleksjon av pulsen enten i motfase eller fase avhengig av om kildeimpedansen er høyere eller lavere en målimpedansen. Refleksjonspulsen vi være forskøvet i tid forhold til orginalpulsen avhengig av lengden på kabelen og kabelens "hastighet" som er en faktor av lyshastigheten. Så hvor stor forskyvning tror dere i verstefall oppstår i en 2meter kabel med la oss si halve lysets hastighet?
Alt det jeg skrev er uansett irrelvant, for ingen har kilometre med kabler og ingen hører over 20KHz. Hold dere til støy og knekkfrekvenser som absolutt er relevant hva gjelder impedanser.