A
aardappeleter
Gjest
Siden det smeller igjen, og flyter inn i andre tråder, og ingen tok min oppfordring om å ta temaet i en av de eksisterende (og enda ikke stengte) trådene.
Her er en ny, blanke ark her, fargestifter får dere ha med sjæl.
Men, om man får be om en tjeneste, jeg kunne gjerne sett en tråd hvor vi erkjenner kompleksiteten. En erkjennelse av at det er både skyld, uskyld, og lidelse på begge sider (om det er bare to).
Kan vi ta Vlad Vexler som et eksempel til etterfølgelse, og prøve å gripe noen av de prinsipielle spørsmålene, og anvende dem på både det vi så i går, det vi ser i dag, det vi vil se fremover, og det vi ser lengre tilbake i historien. Jeg synes denne er bra, og antageligvis en sak som fortjener å ses flere ganger.
Jeg synes vi i det minste skal prøve å forholde oss til fakta som fakta, spekulasjoner som spekulasjoner.
Jeg synes vi skal snakke om ius ad bellum, rettferdige grunner for krig, og ius in bello, rettferdige måter å føre krig på. Jeg synes vi skal skille disse fra hverandre. Jeg synes vi (som Vlad V) skal skille mellom stridende og ikke stridende.
Som Vlad gjør, skille skitt og kanel litt, snørr og barter litt.
Gullkorn fra videoen:
Man kan skille mellom
å prøve å drepe sivile,
å ikke prøve å drepe sivile, og
å prøve å ikke drepe sivile.
Det er masse mat for tanken i den tredelingen.
Jeg har stor forståelse for at empatien er erodert hos de menneskene som har stått i dette hele livet, og gjennom direkte og personlig overlevert familiehistorie siden i hvert fall 1947. At vi, tørre på beina og i trygg avstand fra det, skal bli med på dehumaniseringen synes jeg er uverdig.
Husk at dette ikke er fotball. Prøv å være noe annet enn en hooligan.
Klarer du ikke det, så sier jeg meg 100% enig med disse ekspertene (comic relief):
Her er en ny, blanke ark her, fargestifter får dere ha med sjæl.
Men, om man får be om en tjeneste, jeg kunne gjerne sett en tråd hvor vi erkjenner kompleksiteten. En erkjennelse av at det er både skyld, uskyld, og lidelse på begge sider (om det er bare to).
Kan vi ta Vlad Vexler som et eksempel til etterfølgelse, og prøve å gripe noen av de prinsipielle spørsmålene, og anvende dem på både det vi så i går, det vi ser i dag, det vi vil se fremover, og det vi ser lengre tilbake i historien. Jeg synes denne er bra, og antageligvis en sak som fortjener å ses flere ganger.
Jeg synes vi i det minste skal prøve å forholde oss til fakta som fakta, spekulasjoner som spekulasjoner.
Jeg synes vi skal snakke om ius ad bellum, rettferdige grunner for krig, og ius in bello, rettferdige måter å føre krig på. Jeg synes vi skal skille disse fra hverandre. Jeg synes vi (som Vlad V) skal skille mellom stridende og ikke stridende.
Som Vlad gjør, skille skitt og kanel litt, snørr og barter litt.
Gullkorn fra videoen:
Man kan skille mellom
å prøve å drepe sivile,
å ikke prøve å drepe sivile, og
å prøve å ikke drepe sivile.
Det er masse mat for tanken i den tredelingen.
Jeg har stor forståelse for at empatien er erodert hos de menneskene som har stått i dette hele livet, og gjennom direkte og personlig overlevert familiehistorie siden i hvert fall 1947. At vi, tørre på beina og i trygg avstand fra det, skal bli med på dehumaniseringen synes jeg er uverdig.
Husk at dette ikke er fotball. Prøv å være noe annet enn en hooligan.
Klarer du ikke det, så sier jeg meg 100% enig med disse ekspertene (comic relief):
Sist redigert av en moderator: