Påska er tiden for lene seg tilbake med god musikk; det er på tampen av sesongen; snart kommer sommeren med ståk og støy, båtliv, ferieturer, fisketurer i skog og på fjell, grilling og annen elendighet; et evig mas med andre ord. Og det pokkers lyset til langt på natt som forhindrer jazz i sin rette stemningsskapende belysning; mørket fra noen stearinlys og dempede lamper.
Andre avdelinger har hatt "hva lytter du på"-tråder; noen kan synes det er irriterende oppramsinger, de om det; jeg synes det er tilnærmet uendelige kilder med tips til god musikk, gjerne med en liten kommentar fra presentør.
Min jazz-interesse synes å ingen ende ta; jeg har prøvd å slutte mange ganger; men får visst vente til det fins en pille ala røykesluttpiller. For de som har fulgt ekstra godt med, og kjenner meg, så er det ingen hemmelighet at mitt hjerte ligger i jazzen fra 40-tallet gjennom 60-tallet hovedsaklig; med enkelte streif i begge retninger på tidsaksen. Videre er det ingen hemmelighet at blant mine desiderte favorittartister finner vi John Coltrane (selvsagt), Sonny Rollins, Dexter Gordon, Charlie Parker, Billie Holiday, Charles Mingus, Thelonius Monk, Andrew Hill, Ben Webster, Serge Chaloff (!) og mange andre tilsvarende fra denne jazzens gullalder.
Siden påskeroa har senket seg, og avmarsj til påskefjellet ikke er før i morgen, så har jeg funnet frem en LP-trilogi som Dexter Gordon spilte inn under Zürich Jazz Festival august 1975. Med seg hadde han den glimrende Kenny Drew (p), NHØP (b) og Alex Riel (d). Det suverene danske plateselskapet Steeplechase, som jeg samler entusiastisk på, med den aktive Nils Winther i front, utgav de tre LP'ene som SCS-1050, SCS-1090 og SCS-1110.
Til mitt store hell, og som endel kanskje vet, så ble mange av Steeplechase's mastere gravd frem for noen år siden, jeg tror det måtte ha vært rundt midten av 90-tallet, og veldig mange av deres mest populære titler ble audiofilt remasteret fra 1.generasjons mastere med topp elektronikk, og presset på super 180g jomfruvinyl. Til den største glede for audiofile jazzentusiaster verden over; de solgte som hakka møkk i f.eks USA.
Jeg ble jo selvsagt over-the-top glad for tiltaket, og nølte ikke med å sende inn bestilling på hele katalogen komplett. Idag er jeg glad for det.
Idag er det Dexter Gordons Swiss Nights trilogi som snurrer på LP12. Dette er jo Dexter på et tidspunkt hvor han nok er forbi sine største øyeblikk (som f.eks Go! og Dexter Callling for BlueNote) men det samme kan definitivt ikke sies om hans band. Sammen lager de noen forrykende konserter disse augustkveldene i '75, og det er ingenting som minner om avdanket-stjerne-på-reunion-pengeinnsamlig overhodet. Ikke noe nybråttsarbeide forsåvidt, standarder fra Rollins, Jobim, Lester Young, Mancini, Ellington og andre) men forrykende like fullt.
Tilgjengelig fra både Amazon, cduniverse og andre. Det er mye bra å velge i når man gløtter i Dexter Gordons diskografi;
http://www.jazzdisco.org/dex/cat/
..også fra Steeplechase helt tilbake til slutten av 60-tallet;- selv ville jeg kanskje ha sjekket ut Go!, A Swinging Affair, Our man in Paris, Takin' Off, Dexter Calling osv dersom jeg var helt fersk med artisten; men nå er altså Swiss Nights en glimrende trilogi også, og det er den jeg hører på idag; og livestemningen er til å føle og ta på. Dexter spiller veldig fokusert og godt, men kanskje ikke helt med den energien han fremviste 15-20 år tidligere.
Det spørs om det ikke blir enda mer jazz senere idag.
Mvh Vidar P
Jeg har fått en Islay eller to innabords og våger meg inn i denne tråden
Denne og kaffe på terrassen
P
Litt godlyd fra Sheffield lab før sengetid....
