På den gamle utedassen på hytta hos mamma og pappa ligger det se og hør som jeg vet også lå der for 15 år siden. Det blir liksom til at man tar tak i dem og blar i dem allikevel. Jeg tror dette er det lesestoffet som i aller minst grad engasjerer hjernen min eller for den saks skyld får meg til å reagere med noe som helst følelser. Det er med andre ord akkurat så hjernedødt som en hjerne som vil hvile litt trenger for at fingrene skal ha noe å holde på med mens de tror hodet er engasjert i bladet.
Dersom jeg på hytta hadde tilgang til high end, gromt stereoanlegg, high end mat, klær, kultur, møbler osv osv så hadde jeg savnet den enkle greie hytta med gassgrill, snurredass og naturtomt hvor man nesten er i skogen, dog med et glimt av havet. Jeg hadde simpelt hen ikke hatt den samme friheten fra det optimale. Jeg tror mange hytteeiere i dag burde flytte ut de nye møblene til fordel for noen skikkelig slitte noen og fjerne high end jaget totalt fra den plassen hvor man er for å forlate skaffebehovet som styrer hverdagen til så mange mennesker i dag.
Jeg vil derfor utnevne Se og Hør til bedre lesestoff for sjelen enn lesestoff som stimmulerer skaffebehovet. Kanskje nettopp fordi jeg aldri husker noe jeg har lest i Se og Hør ;D