Keith Jarrett Trio (Irritasjonsmoment i musikken)

pstraums

Hi-Fi freak
Ble medlem
19.05.2007
Innlegg
1.413
Antall liker
118
Sted
Flateby
Torget vurderinger
1
Jeg kjedet meg litt så jeg tenkte kanskje flere hadde reagert på at mumlingen i bakgrunnen hørtes ut som Cartman i South Park, så jeg Googla det :)


Hihi :) (en kommentar til video'n: "This is hilarious... a huge fan of both I just spit coffee all over my computer. But it was worth it!?")

:)
 

pstraums

Hi-Fi freak
Ble medlem
19.05.2007
Innlegg
1.413
Antall liker
118
Sted
Flateby
Torget vurderinger
1
Og når man først begynner å Google ...


"This group is excellent. Jan Garbarek looks like he should be? a character on Star Trek. "

*LMAO*

(Men når det er sagt, så er resten grisebra!)

Dersom dere søker på Keith Jarett Jan Garbarek på Youtube så finner dere forskjellig der..
 

geirs

Medlem
Ble medlem
09.03.2004
Innlegg
36
Antall liker
0
Mannen har jo et forhold til tradisjonen, jfr "standardtrioen". Så også med "gryntinga". Hør f.eks på e. garner, og a tatum var vel ikke helt borte han heller.
Men de var kansje ikke like tilbøyelige til å gå opp i stående når de spiller. Litt som de gamle mestre og litt eget. Det er ofte en fin kombinasjon.

Hilsen Geirs
 

zimon

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.11.2002
Innlegg
1.355
Antall liker
85
pstraums skrev:
to the point! : Jeg jobber for tia med å utvide "repertoiret" mitt til å lære å like mer Jazz, og jeg føler at det går strålende.. Har funnet masse sinnsyke "nybegynnerplater" fra Miles, E.S.T, Brubeck, Jarrett, Avishai Cohen,Oscar P. osvosvosv.... MEN det er en ting som irriterer meg sinnsykt med Keith Jarrett spesielt.. Det er til tider så SINNSYKT fett å høre på, men i bakgrunnen så høres det ut som Cartman fra South Park sitter å "trykker" på dass (omtrent) ... Det er stygt å si det (det er ikke stygt ment) men det høres ut som noen med alvorlige mentale problemer (mongo på ikke fagspråk, sorry) sitter å digger 5 meter fra en mikrofon.. (og som sagt, han har, på den plata jeg hører på akkurat nå en stemme som er helt lik Cartman fra South Park !..)) Musikken er fantastisk, men jeg sliter litt med å ta det seriøst når jeg tenker på Cartman .. Hva er dette for noe ?
Syns Jarretts vokale lyder bare er sjarmerende jeg, legger liksom en ekstra dimensjon til musikken... det blir liksom mer live og ekte - selv om det altså er "musikk på boks" jeg lytter til. Det du erfarer ligner på noe jeg antar mange her har erfart når lyd blir ulyd og man blir besatt av det. F.eks når man oppdager en eller annen lyd i lydbildet som ideelt sett ikke skal være der, enten det skyldes støv på plata (svisj svisj svisj) eller statisk knitring eller brumming eller you name it, eller noe som mangler i gjengivelsen som man vet eller tror man vet skal være der... Da rettes fokus mot ulyden eller det som mangler - og man klarer ikke slappe av og nyte den gode musikken som tross alt også er der. Hadde selv en periode hvor jeg rett og slett ikke klarte å lytte til musikk av slike grunner (det var alltids noe...). Til stor irritasjon for mine gjester, da jeg stadig avbrøt midt i ei låt for å børste plata, flytte litt på høyttalere eller hva det nå måtte være. Har du fått mangler eller ulyd på hjernen, så er det vanskelig å komme forbi.. "Kuren" for meg var i periode å kun lytte til musikk via transistorradio og andre slike mer ufullkomne medier, lære meg til å slappe av og nyte musikken tross ulyder,mangler og ufullkommenhet for å si det slik. Men en slik approach hjelper kanskje ikke for deg. Kanskje vil "kuren" i ditt tilfelle være å oppholde deg på et offentlig toalett en hel dag, for bare lytte til lydene der, slik at neste gang du spiller Jarrett - så tenker du at her får jeg i det minste musikk til!? :)
 

pstraums

Hi-Fi freak
Ble medlem
19.05.2007
Innlegg
1.413
Antall liker
118
Sted
Flateby
Torget vurderinger
1
-lol- :) Kjempeforslag ;D Det verste er at det sikkert hadde funket også :)

Jeg lytter ukentlig til Jarrett, og det begynner å hjelpe egentlig. Jeg har fått så mange fine innspill her at jeg har bare bestemt meg for at jeg skal "komme over kneika" sånn at jeg bare kan nyte musikken. Jeg prøver også endel av de andre forslagene på artister som har dukket opp innimellom, og liker det jeg hører (ofte!)

zimon skrev:
pstraums skrev:
to the point! : Jeg jobber for tia med å utvide "repertoiret" mitt til å lære å like mer Jazz, og jeg føler at det går strålende.. Har funnet masse sinnsyke "nybegynnerplater" fra Miles, E.S.T, Brubeck, Jarrett, Avishai Cohen,Oscar P. osvosvosv.... MEN det er en ting som irriterer meg sinnsykt med Keith Jarrett spesielt.. Det er til tider så SINNSYKT fett å høre på, men i bakgrunnen så høres det ut som Cartman fra South Park sitter å "trykker" på dass (omtrent) ... Det er stygt å si det (det er ikke stygt ment) men det høres ut som noen med alvorlige mentale problemer (mongo på ikke fagspråk, sorry) sitter å digger 5 meter fra en mikrofon.. (og som sagt, han har, på den plata jeg hører på akkurat nå en stemme som er helt lik Cartman fra South Park !..)) Musikken er fantastisk, men jeg sliter litt med å ta det seriøst når jeg tenker på Cartman .. Hva er dette for noe ?
Syns Jarretts vokale lyder bare er sjarmerende jeg, legger liksom en ekstra dimensjon til musikken... det blir liksom mer live og ekte - selv om det altså er "musikk på boks" jeg lytter til. Det du erfarer ligner på noe jeg antar mange her har erfart når lyd blir ulyd og man blir besatt av det. F.eks når man oppdager en eller annen lyd i lydbildet som ideelt sett ikke skal være der, enten det skyldes støv på plata (svisj svisj svisj) eller statisk knitring eller brumming eller you name it, eller noe som mangler i gjengivelsen som man vet eller tror man vet skal være der... Da rettes fokus mot ulyden eller det som mangler - og man klarer ikke slappe av og nyte den gode musikken som tross alt også er der. Hadde selv en periode hvor jeg rett og slett ikke klarte å lytte til musikk av slike grunner (det var alltids noe...). Til stor irritasjon for mine gjester, da jeg stadig avbrøt midt i ei låt for å børste plata, flytte litt på høyttalere eller hva det nå måtte være. Har du fått mangler eller ulyd på hjernen, så er det vanskelig å komme forbi.. "Kuren" for meg var i periode å kun lytte til musikk via transistorradio og andre slike mer ufullkomne medier, lære meg til å slappe av og nyte musikken tross ulyder,mangler og ufullkommenhet for å si det slik. Men en slik approach hjelper kanskje ikke for deg. Kanskje vil "kuren" i ditt tilfelle være å oppholde deg på et offentlig toalett en hel dag, for bare lytte til lydene der, slik at neste gang du spiller Jarrett - så tenker du at her får jeg i det minste musikk til!? :)
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.590
Antall liker
15.154
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
epicurus skrev:
Eyes of the Heart (opprinnelig 3 sidet LP) og Survivors Suite kan sterk anbefales.
Eyes of the Heart har fulgt meg i veldig mange år nå, og er flittig lyttet til både som musikk og referanse. I starten spiller KJ sax på Garbarek-maner, og får liten mulighet til å grynte når han vil. Og jeg synes heller ikke resten av platen har veldig mye grynting sammenlignet med nyere utgivelser. Musikalsk flott med like flott lyd.
 

zimon

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.11.2002
Innlegg
1.355
Antall liker
85
pstraums skrev:
Jeg prøver også endel av de andre forslagene på artister som har dukket opp innimellom, og liker det jeg hører (ofte!)
En ide kan være å titte i "hva hører du på nå" tråden her, finne frem til de som lytter til noen av de platene du alt har funnet at du liker, og så se hva annet de samme folkene lytter til (poster om). Etterhvert finner du kanskje frem til et par stykker her som viser seg å ha svært lik/sammenfallende smak som deg selv på noen områder. (det gjelder vel også for hifi-komponenter) PS: husk at når du er logget inn her så kan du klikke deg inn på et medlem (klikk navnet) og få listet opp tidligere poster av vedkommende. :)
 

geirs

Medlem
Ble medlem
09.03.2004
Innlegg
36
Antall liker
0
Siden KJ sin diskografi er omfattende og med såvidt forskjellige uttrykk, kan det være greitt å rydde litt i massen:

1. Den amerikanske kvartetten
2. Den nordiske kvartetten
3. Soloplatene
4. Standardtrioen
(5. Diverse sidemannprosjekter med bl.a Miles D og Charles Lloyd)

En tilnærming kan være å låne øret til en fra hver av kategoriene.
I den første har vi bl.a Dewey Redman - faren til Joshua R.
Med Paul Motian fra den legendariske Bill Evans Trioen. Og som har lagd noen av de fineste trioplatene jeg vet om i senere tid - med Bill Frisell og Joe
Lovano. Der dukker Redman opp igjen - og med Carlie Haden på visitt sitter labelen Winther og Wintherpå juveler gjenutgitt i 24-bit.

Belonging og Kølnconserten er opplest og vedtatt, dvs. kjøpt.

Skulle en foreta desert-island valget mht standardtrioen, ville det blitt The Cure, fra 1990
 

pstraums

Hi-Fi freak
Ble medlem
19.05.2007
Innlegg
1.413
Antall liker
118
Sted
Flateby
Torget vurderinger
1
noterer frenetisk alle de gode forslagene som dukker opp !

takk! (Geirs & zimon)

Jeg merker jeg sliter litt med å følge med på alt jeg har ambisjon om å like! (prøver så godt jeg kan) det som er så "dritt" med meg er at jeg prøver å få med meg (nesten)alt (har få grenser når det gjelder musikk... mao jeg lytter til alt fra (for å nevne noen i diverse sjangere) Dimmu Borgir, NWOBHM, Beatles, Oscar P, Dave B, Steely Dan, Dwight Yoakam, Johnny Cash, Hank Snr, KKV, Snoop/NWA/WSC, dixieland (?), Bob Dylan osv).. Skulle noen ganger nesten ønske jeg kunne "konse" om en sjanger drite i alle andre, slik som noen her kan :) .. Jeg lærer SAKTE jeg.. Det tok 15 år med øving før Dimmu Borgir og andre i den genren "satt" .. så ingen skal si at jeg ikke prøver iaff ;)
 

zimon

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.11.2002
Innlegg
1.355
Antall liker
85
pstraums skrev:
Jeg merker jeg sliter litt med å følge med på alt jeg har ambisjon om å like! (prøver så godt jeg kan) det som er så "dritt" med meg er at jeg prøver å få med meg (nesten)alt (har få grenser når det gjelder musikk...
Å ha øre for og la seg glede av god musikk - uavhengig av sjanger, vil nok mange si er en egenskap du skal være glad for at du har.....med mindre du forsøker å lytte til alt på en gang da...:) Å oppdage hvor utrolig mye bra som finnes - og fortvile over at man ikke kan følge med på eller få med seg alt er jo en del av livet. Jo mer man studerer og erfarer, jo mer skjønner man hvor uendelig lite man vet - og hvor uendelig mye man nødvendigvis går glipp av. Akk o ve, å være menneske, begrenset på alle måter. Men, erkjennelsen av at man er begrenset hindrer jo ikke erfaringen av å være det. Selv sukker jeg stadig over de mange bøker jeg skulle ønske jeg fikk tid til å lese, de mange plater jeg skulle ha lyttet til, de mange konserter jeg skulle ha gått på, de mange steder jeg skulle ha besøkt osv osv osv osv.

Derfor: Ja til flere timer i døgnet, lengre levealder, redusert søvnbehov og ubegrensede ressurser! Inntil da får vi vel bare ta med oss det vi kan og la resten ligge.

Noe som jeg selv setter mer og mer pris på, noe som gjør musikken enda rikere, uansett sjanger,
er ... måtehold og stillhet. jf <http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=32228.msg605354#top>

Når stillheten skal brytes er det dog greit å ha noe fint å bryte den med, som for eksempel denne som jeg nettopp fikk med meg:

se
http://www.richardgalliano.com/common_pages/pages_disco/solo_paris_concert.htm
http://www.richardgalliano.com/

Om dette er noe for dine ører kan baredu svare på:) (søk på nettet/youtube etc så finner du sikker noen klipp med artisten du kan prøvelytte)

Noe annet fint å bryte stillheten med (eller å understreke den med!) er

men da er vi over i klassisk - og det går vel ikke her i jazz-avdelingen.
 

Proffen

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.01.2005
Innlegg
9.508
Antall liker
2.690
Sted
Bæææærgen
Torget vurderinger
5
Syns det er litt vanskelig....
Mannen lager og spiller jo guddommelig musikk, men hvor skal en starte...?
Ser på Platekompaniet at han har gitt ut ikke mindre enn 80 cd`er.

Hvilke 10 jazz-genre-cd`er vil du anbefale meg å starte med? (primært mht musikken, men gode innspillinger er ikke å forakte)?

mvh
Proffen
 

zimon

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.11.2002
Innlegg
1.355
Antall liker
85
Proffen skrev:
Syns det er litt vanskelig....
Mannen lager og spiller jo guddommelig musikk, men hvor skal en starte...?
Ser på Platekompaniet at han har gitt ut ikke mindre enn 80 cd`er.
Hvilke 10 jazz-genre-cd`er vil du anbefale meg å starte med? (primært mht musikken, men gode innspillinger er ikke å forakte)?
Er det Keith Jarrett du mener? Og er det meg du spør? Hvis ja til begge så må jeg nok be øvrige medlemmer her tre støttende til, for selv har jeg bare 6 album med Jarrett etter det jeg kan se, har sikkert hørt flere, men kan på ingen måte sies å ha oversikt over alle hans innspillinger - hva som er hva, som "bare jazz" som du søker - eller hva som er "best og/eller har spesielt god lyd av disse. (det meste som kommer fra ECM har god lyd spør du meg)

Når det er sagt, jeg har og liker: "The Köln Concert" - selvsagt, og "Paris / London - Testament" (3CD) , "Yesterdays". Ditto for "My Songs" der han har med seg Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Cristensen, samt "The Cure" der han har med Garry Peacock og Jack DeJohnette. Har han vel også på noen andre plater - der han "bare" er "medspiller" med andre (feks Garbarek) men det har jeg ikke oversikt over her og nu (de står isåfall på respektive artister i hylla mi, ikke på Jarrrett). Alle disse faller vel i den jazz-kategorien du etterspør. "The Melody At Night - With you" er en annen av hans soloplater jeg har (og liker!), men den ligger kanskje litt på siden av det du søker.

PS: Har du førsøkt søkefeltet her på forumet, søk på Keith Jarrett og se hva folk spiller/skriver om....

Om du vil høre noe annet fint pianobasert, av andre, se den skiva med Dick Hyman og NHØP jeg postet om
i "lytter til" tråden i dag http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=21649.msg779089#msg779089
 

Godalive

Overivrig entusiast
Ble medlem
16.02.2007
Innlegg
569
Antall liker
335
Torget vurderinger
0
Apropos "ulyder". Flere som har lagt merke til lyden av pedal-mekanikken? Synes det er mest fremtredende på ECM-innspillinger, både med Jarret og Bollani, men hører det også pa Rubalcaba. Tok en stund før jeg fant ut hva det var, hørte det først i hodetelefoner. Kanskje ECM stiller opp mirofonene på en spesiell måte?
 

HoJ

En glad amatør.
Ble medlem
11.11.2006
Innlegg
19.175
Antall liker
34.583
Sted
Stavanger
Torget vurderinger
2
Godalive skrev:
Apropos "ulyder". Flere som har lagt merke til lyden av pedal-mekanikken? Synes det er mest fremtredende på ECM-innspillinger, både med Jarret og Bollani, men hører det også pa Rubalcaba. Tok en stund før jeg fant ut hva det var, hørte det først i hodetelefoner. Kanskje ECM stiller opp mirofonene på en spesiell måte?
Tja, men nå er det jo tydelige pedallyder på flygler.. For min del så synes jeg noe mangler hvis jeg ikke hører det.
 

pstraums

Hi-Fi freak
Ble medlem
19.05.2007
Innlegg
1.413
Antall liker
118
Sted
Flateby
Torget vurderinger
1
Er det noe man hører på en livekonsert om man sitter i salen? .. hører man disse lydene da ? (eller er det noe som man gjør på opptaket (med egen mic) for å gjøre det mer interessant?)

(og mannen som spør nå har INGEN peil, så ikke bli provosert please) :)
 

HoJ

En glad amatør.
Ble medlem
11.11.2006
Innlegg
19.175
Antall liker
34.583
Sted
Stavanger
Torget vurderinger
2
pstraums skrev:
Er det noe man hører på en livekonsert om man sitter i salen? .. hører man disse lydene da ? (eller er det noe som man gjør på opptaket (med egen mic) for å gjøre det mer interessant?)

(og mannen som spør nå har INGEN peil, så ikke bli provosert please) :)
Jeg kan ikke uttale meg om mikseproduksjonen, men det er ikke noe tvil om at pianisten selv hører lyden fra pedalen.
 

Odd J

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.07.2007
Innlegg
3.785
Antall liker
2.768
Torget vurderinger
1
Tar fram tråden igjen for å be om litt hjelp her...

Har et par steder på nettet kommet over at det er gitt ut en ny innspilling av Kølnkonserten der originallyden er utgangspunkt for en helt ny innspilling der en kopierer originalanslagene på hver enkelt tone og overfører dette til en maskin som så spiller på et helt annet (og bedre) flygel. Vet ikke om jeg forklarer dette riktig nå, men håper dere skjønner hva jeg mener. Denne kopieringen skal ha gitt et godt resultat.

Noen som vet hvilken plate det er snakk om? Har lett litt rundt på nettet uten å finne noe.

Personlig synes jeg ikke gryntingen og snøftingen plager meg så mye, men jeg synes selve pianoklangen er tynn og dårlig. Så var vel konserten gjennomført på et reserveflygel i all hast, har jeg lest.

Takker for tilbakemeldinger:)
 
Sist redigert:

Trane

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.09.2003
Innlegg
8.151
Antall liker
6.739
Torget vurderinger
4
Høres ut som samme prosjektet som Glenn Gould sin 1955 versjon av Goldbergvariasjonene ble utsatt for.

7147ex41RcL._SY355_.jpg


Husker jeg fikk tak på denne i highres filer, men minnes ikke helt hva jeg syntes.
Tyder vel på at det ikke gjorde voldsomt inntrykk. Sikkert var lyden teknisk sett bedre, men hva er 1955 Gould uten Glenn Gould i nettopp det rommet?

Og hva vil Köln konserten være uten Keith Jarrett sine nykker og uten nettopp det flygelet med dets skavanker som tvang han til å spille nettopp slik han gjorde den kvelden ?

Glenn Gould 1955 Goldberg Variations for Live Performance LX
 

Hedde

Førr evig!
Ble medlem
20.04.2009
Innlegg
6.591
Antall liker
3.288
Personlig synes jeg ikke gryntingen og snøftingen plager meg så mye, men jeg synes selve pianoklangen er tynn og dårlig. Så var vel konserten gjennomført på et reserveflygel i all hast, har jeg lest.
Min erfaring med The Köln Concert er utelukkende fra original ECM vinyl og jeg husker den som alt annet enn tynn og dårlig. Men det slo meg her for noen år siden at jeg ikke lengre spiller noe gammel vinyl fra den tida, og prøver jeg, så opplever jeg samme greia som du. Det låter ikke så bra lengre.

Jeg har antatt at dette har med at den gamle spilleren hadde en konisk (sfærisk) stift som passet disse syttitallsutgavene. Jeg har bare ikke kommet meg rundt til å skaffet meg en ny.

Følgende tror jeg er fra Thorsten Loesch (3Dsonics), noen notater jeg har hatt i ti år minst.

"Over the years that are included in my [LP] collection many changes occurred, from wide swings in style rake angle, groove wall angle, the use or absence of tracing distortion compensators and so on. I have found that using several cartridges with strongly varying characteristics seems best.
The records pressed from the late 1960's all the way through the 1970's tend
to have used a tracing simulator during cutting and thus require a pickup with a conical stylus (I use a Denon DL-103) to work correctly, though gentle elliptical styli cuts like the one used on the Ortofon SPU-GTE also seem to work from a subjective point.

There are many records that can play correctly only with a spherical stylus, simply because they have been pre-distorted to correct for the distortion caused by such a stylus. Also, a spherical stylus when placed in a grove is always "correctly aligned" in geometrical terms. Even if SRA and Alignment are subideal the stylus will be correctly placed in the grove and the misadjustment will cause only minor problems.
 
Sist redigert:
L

Labbis

Gjest
Høres ut som samme prosjektet som Glenn Gould sin 1955 versjon av Goldbergvariasjonene ble utsatt for.

Vis vedlegget 539894

Husker jeg fikk tak på denne i highres filer, men minnes ikke helt hva jeg syntes.
Tyder vel på at det ikke gjorde voldsomt inntrykk. Sikkert var lyden teknisk sett bedre, men hva er 1955 Gould uten Glenn Gould i nettopp det rommet?

Og hva vil Köln konserten være uten Keith Jarrett sine nykker og uten nettopp det flygelet med dets skavanker som tvang han til å spille nettopp slik han gjorde den kvelden ?

Glenn Gould 1955 Goldberg Variations for Live Performance LX
Apropos klassisk. Keith Jarrett har også spilt inn Goldberg Variations m. fl.
Min favoritt er Suites For Keyboard: G. F. Handel
 

Hedde

Førr evig!
Ble medlem
20.04.2009
Innlegg
6.591
Antall liker
3.288
Personlig synes jeg ikke gryntingen og snøftingen plager meg så mye, men jeg synes selve pianoklangen er tynn og dårlig. Så var vel konserten gjennomført på et reserveflygel i all hast, har jeg lest.
https://www.udiscovermusic.com/stories/koln-concert-keith-jarrett/

Her er en artikkel som beskriver konserten og hvordan de var ment å bruke ett Bösendorfer 290 Imperial flygel, men kjørte feil flygel på scenen, ett mindre Bösendorfer baby grand som i tillegg var ett øvingsflygel.

Though the piano was not – to put it mildly – to Jarrett’s satisfaction, for those of us who don’t possess perfect pitch or aren’t pianoforte connoisseurs, the state of the instrument doesn’t impact on our enjoyment of Jarrett’s virtuoso performance.

According to the record’s producer, ECM boss Manfred Eicher, Jarrett’s reason for taking this approach was to compensate for the piano’s perceived shortcomings: “Probably [Jarrett] played it the way he did because it was not a good piano. Because he could not fall in love with the sound of it, he found another way to get the most out of it.”

Her er en Youtube video som viser ulike flygel (Bösendorfer Imperial 290, Steinway 274 og Yamaha CFX).

 
Topp Bunn