Kjære psykiater

[Gunzi]

Inatt skrev jeg følgende brev til min venn psykiateren, som akkurat har kommet hjem fra ferie. Han trenger vel ingen myk start....
Nå venter jeg bare på svar.

---------------

Hei dåktor


Jeg skriver til deg i natten, for da er lyden mye bedre, og rørene gløder så mye vakrere.

En noe kjedelig bekjent kommer nemlig med påstander jeg kjenner behov for å tilbakevise. Han sier at det er unormalt å ha 9 par høyttalere i hus, og at det finnes hifi-butikker som har færre til salgs. Men jeg driver da ikke butikk, så hva er problemet?
Jeg syns heller ikke han trenger å vite at jeg har 2-3 par til i en annen leilighet jeg eier.
Dessuten hadde han tidligere kaniner, men det har han sluttet med. Den siste spiste han, er det normalt kanskje? Hallo!! Jeg bare spør!

Ellers hører jeg for det meste på et par høyttalere i gangen, bare unntaksvis flere samtidig.
Så hvor han vil med påstanden sin - ja si det. Fra mitt ståsted er det viktig, ja rett ut nødvendig til enhver tid å omgi meg med riktig mengde vintage, dipoler, elektrostater, BBC-monitorer og aktive monitorer...
Hva annet kan sies å være naturlig??

Har du som statsautorisert og syrefast doktor mulighet til å utstede et slags sertifikat eller anbefalingsbrev der du på det sterkeste understreker at det er ytterst normalt og ønskelig å ha kontinuerlig tilgang på rikelige mengder variert hifi og high-end utstyr. Du kan understreke high-end...

Det er også ønskelig at du tar inn ordlyden "dette gjelder nå og for all fremtid"

Burde vel ikke by på problemer å få dette på et offentlig brevark, med tilhørende mengde fete stempel tenker jeg.

Tid har dere jo nok av, så dette ordner seg sikkert relativt kjapt.

Ærbødigst: G von H

Ps: min bekjente har også påstått at Paradis-Tine er finere enn Victoria, mem det vet jo alle er feil. Skulle tro han ikke har sett stjerten til Victoria.

 

[BangBang]

Høres ikke unormalt ut for meg, men venter selvsagt spent på svar.
Er du snill og poste det også?

Imens har jeg et annet brev her........

__________________________________________________________________________________

"La oss si at jeg var “gal”, at jeg var skikkelig, alvorlig paranoid, tror du da at jeg hadde fortalt noen om mine innviklede konspirasjonsteorier? At jeg hadde stolt på at mine beste venner ikke var på fiendens side i konspirasjonen? Tror du at du ville ha vært istand til å hjelpe meg, eller kan det tenkes at dine velmenende forsøk på å komme nærmere innpå meg bare ville ha bekreftet mine mistanker om din deltakelse i konspirasjonen mot meg? Og hvis jeg var så “gal” som dette, tror du da at det å si slike ting som jeg nå har sagt ville vært noe jeg hadde sagt for å gi deg et hint om at jeg hadde gjennomskuet din deltakelse i konspirasjonen, eller tror du det ville vært et kodet eller skjult rop om hjelp?
For å gi deg en ting til å tygge litt på; hadde jeg vært istand til å tenke ut det jeg her har sagt hvis jeg ikke var paranoid?
La oss så se for oss at jeg befinner meg på et høyere intellektuelt nivå enn deg, akkurat høyt nok til at jeg er istand til å synke ned på et intellektuelt nivå som ligger rett under ditt nivå og holde meg der så lenge jeg ønsker, vil ditt nivå da være høyt nok til at du klarer å gjennomskue meg? Eller vil du fortsette som før med dine behandlingsstrategier som tilfeldigvis passer perfekt i forhold til den du tror jeg er? Vil det noensinne gå opp for deg at dine fremgangsmåter passer perfekt på meg fordi jeg lar dem passe perfekt på meg, eller vil du fortsette å leve i uvitenhet og la din “suksess” i behandlingen av meg styrke din faglige selvtillit?

Du må ikke ta dette ille opp doktor, jeg mener ikke på noen måte å fornærme din intelligens, det klarer du utmerket godt selv hver gang vi treffes.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg skriver dette brevet, og jeg kan forestille meg at det akkurat nå jobbes på spreng i hodet ditt for å finne en dypere psykologisk forklaring. Lykke til! Jeg kan knapt vente med å få høre dine teorier! Så spent er jeg faktisk, at jeg vil ta meg den frihet å hjelpe deg litt på vei. La meg da bare få begynne med å si at utifra din personlighet å dømme, og dine meninger om de store tingene i livet, som du ikke har klart å skjule slik som jeg mener at gode psykiatere skal, så har du hatt en god oppvekst i et konservativt hjem. Din mor var en snill og varm person, din far var en god far, men han var autoritær og han hadde et følelsesmessig distansert forhold til deg og din storebror og/eller storesøster. Du hadde et sterkt behov for å gjøre “opprør” når du kom i tenårene, men din fars autoritet var sterk nok til å holde deg rimelig i tømme. Etterhvert ble du selvfølgelig “venstreradikal”, og selvfølgelig unngikk du militærtjenesten, og siden du nå er psykiater vet du sikkert at disse “valgene” hadde mer med din avsmak for autoriteter å gjøre enn med ideologi.
Og nå er du en noen og femti år gammel mild, snill og liberal mann. Du stemmer SV. Du er naturligvis din fars motstykke. Og siden din personlighet har blitt sånn som den har blitt, så regner jeg med at du leser brevet og tenker i milde baner, at du føler en viss nysgjerrighet og at du smiler overbærende samtidig som du tolker det du leser. La meg gjette: Jeg overfører mine ubevisste aggresjoner mot min mor eller far eller begge over på deg? Eller er det forakt det handler om? En forakt for alle som har “oppnådd” noe i livet, en forakt jeg overfører mot deg, en forakt som egentlig er mot meg selv fordi jeg ikke har oppnådd noe i livet til tross for mine evner? Er det det du kommer frem til? Eller kan det tenkes at en ond kvinne og/eller ond mann gjorde forkastelige ting mot meg da jeg var for liten og for dum til å forstå at ingen ville ha klandret meg dersom jeg hadde stukket dem ihjel med en brødkniv mens de sov? Er jeg homofob fordi jeg ser på homofile som forrædere som har gått over på den “onde” kvinnen fra min barndom sin side? Eller vil du tolke min homofobi som at jeg egentlig er homofil selv? Er det ikke akkurat det som er så populært for tiden, å ta folks ukorrekte meninger og “psykoanalysere” dem tilbake til dem slik at de som har en uhørt mening om homofili som ingen tåler å høre, blir uskadeliggjort og bagatellisert som en frustrert homofil selv?
Er ikke din jobb som homofil, unnskyld, som psykiater, å grave så dypt som mulig i en som meg? Isåfall kan jeg fortelle deg at du aldri har klart å grave dypere enn en prosent av hele min personlighet og psyke. Så mislykket er din behandling at jeg vil våge å påstå at jeg er en bedre psykiater enn deg selv om jeg ikke er psykiater.
Det tok meg under en time å forstå hva slags strategi du ville komme til å bruke på meg for å få meg til å åpne meg selv. Det jeg ikke kan forstå er at du med din lange fartstid og erfaring ikke engang klarte å peile deg inn på samme bølelengde som meg. Du er helt sikkert god til å behandle luksusproblemene til folk som oppsøker psykologer mer fordi det er på moten enn fordi de virkelig trenger hjelp. Kaffebeger, hastverk og fast psykolog er alle viktige deler av den fantastiske klisjevirkeligheten. Det er kult å ha hastverk, å være en travel person. Man trenger ikke engang å like kaffe, det bare ser så jævlig bra ut å ha begeret i hånden. Men, men.., fra din håpløse karriere til noe ganske annet, som sikkert vil forvirre deg ytterligere. Jeg satt på bussen en dag og tenkte på livet da det plutselig stod helt klart for meg; hva hvis det er slik at det finnes en høyere mening, en høyere mening der forklaringen på absolutt alt finnes, en høyere mening som er mer logisk og innviklet enn vi er istand til å forestille oss. Og la oss så tenke at det til enhver tid er noen mennesker som på en åndelig måte svever opp til denne høyere meningens nederste grense, slik at de får et innblikk i hvordan alt henger sammen, et innblikk i den høyere logikken og meningen, slik at de i tillegg til å skjønne alt med den største klarhet også skjønner at de skjønner mer enn menneskesinnet er istand til.
Med denne forståelsen kommer også forståelsen for at de aldri vil kunne være istand til å forklare sin høyere forståelse til andre mennesker. Og de skjønner at det er akkurat dette som er deres egen undergang, fordi behovet for å forklare noe som er så fantastisk at det aldri kan bli forstått, er så stort at frustrasjonen i seg selv før eller siden vil få deres hjerner til å bikke over i galskap. Og de skjønner at det er nødt til å gå slik, at det er prisen de må betale for å ha fått et innblikk i den høyere meningen. Mange av dem vil likevel nekte å akseptere dette, og de vil for resten av sine liv prøve å forklare det de forstår, så godt som de kan, gjennom kunst og litteratur.

Vennlig hilsen oss.
"

 

[BangBang]

"EN “PSYKISK SYK” SETTER FOLK I BÅS:

1. De som i all sin snillhet forstår deg ihjel og umyndiggjør deg i prosessen.

2. De som faktisk forstår at du er syk uten å oppføre seg unaturlig.

3. De som tror du er lat.

4. De som tror du er så lat at du ikke gidder å ha et sosialt liv, en anstendig inntekt, en bil, en familie, ja; et liv i det hele tatt.

5. De som prøver å forstå deg i en ukes tid før de begynner å mase om når du skal tilbake på jobb.

6. De som tror at du er syk fordi du aldri går tur på fjellet.

7. De som tror at dine psykiske lidelser er resultatet av dine egne, bevisste valg,
dvs; at det er din feil at du er syk.

8. De som tror at det er verre å brekke beinet og måtte humpe rundt på krykker
i noen måneder enn å slepe seg selv etter håret gjennom hver minste lille
detalj i hver minste lille situasjon store deler av livet.

9. De som tror at du som har vandret gjennom ditt eget sjelelige helvete
i flere år og fremdeles er istand til å vandre, er en svak pudding fordi du
halter litt på den ene foten.

10. De som tenker at de er for “sterke” til å få psykiske problemer, men som
faktisk er for dumme til å forstå at enkle folk som dem selv sjeldent rammes
av psykiske sykdommer nettopp fordi de er så lite kompliserte at de knapt
er istand til å tenke dypere tanker enn en apekatt med munnen full av banan."

 

[Spiralis]

Fallen,

Det finnes en gruppe nr 11 også:

Det som vet at du er syk og at du ikke har valgt det selv. De som prøver å hjelpe, men sliter som en galeislave med å få det til!