ottone
Æresmedlem
Scnittke er fascinerende, takk for anbefalingene. Jeg husker med glede en konsert der det ble spilt et verk for to fioliner og orkester, husker ikke eksakt tittel.Pesquera skrev:Er for så vidt jeg også, men du har selvsagt rett i at i han lente seg sterkt på den russiske klassiske tradisjonen, hør bare på den første fiolinkonserten. Siden utviklet han sin egen stemme og den var genreoverskridende og moderne, litt som en europeisk Adams. Uansett, Schnittkes musikk er altfor inderlig og åpenbar til at intellektuelle overlegninger skal skygge for den, ellers anbefales f.x. strykekvartettene med Kronosene på det varmeste!vagstol skrev:[Her er eg som vanleg langt borte frå ting eg kan noko om, så du har sikkert rett. For meg ser det ut som om grunnforma (sjanger?) refererer ganske tungt til den klassiske tradisjonen, eller «kunstmusikken» (eller, som her, kyrkjemusikken), men dette var altså berre eit tilfeldig møte. Eg skal ta for meg meir av Schnittke, så takk for tips!
Ikke mindre spennende er konserten jeg skal på om to timer. Der framføres Schönbergs Pierrot Lunaire, musikk som bør gjøre inntrykk. Positivt eller negativt, det kan slå begge veier. Litt tryggere blir det med Lieder eines fahrenden Gesellen (Mahler), men spennende det også med unge utøvere.
Link til studentkonserten