Begrepet Stranded Assets må sees i forhold til et karbonbudsjett.
Dersom det å brenne fossile energikilder ikke medførte negative konsekvenser (negative eksternaliteter), ville det ikke vært behov for å erklære at de var "stranded assets", skrinlagte ressurser er et godt norsk begrep.
Exxon og andre oljeselskap har fastslått og erkjent at det å tilføre et overskudd av CO2 til atmosfæren fører til global oppvarming. Hver dag brennes enorme mengder olje, gass og kull, og atmosfæren tilføres ca. 110 millioner tonn CO2/dag. Konsekvensen er en stadig økning i CO2-andelen i atmosfæren, fordi klodens naturlige opptaksmekanismer er utilstrekkelige, i forhold til det menneskeskapte tilskuddet. (Fotosyntese, forvitring/erosjon, omdanning til karbonsyre, osv).
Karbonbudsjettet er et estimat over konsekvensene av å tilføre mer karbon til atmosfæren og speiler hvor mye som kan/bør brennes før man når ulike temperaturnivåer, ev. tilfører så mye overskuddsenergi til kloden at den går inn i nye likevekttilstander.
I tiden etter forrige istidsmaksimum har kloden vært i en forutsigbar likevekttilstand, en periode kjent som Holocen. Nå er denne forutsigbarheten borte, som en konsekvens av økt turbulens i klodens energiutvekslingssystemer (vind, veksling mellom varme og kalde årsperioder, havstrømmers styrke og retning).
Derfor advarer forskerne om at man bør skrinlegge kjente fossile energireserver, i forhold til et stipulert karbonbudsjett. Enkelt sagt: "Om vi brenner X mengde fossil energi, blir det mest sannsynlige utfallet Y temperaturstigning".
Vi kunne kanskje levd med en Y på 1ºC, selv om vi alt ser store forstyrrelser i likevekt, det Stockholm Environment Institute i 1991 kalte "hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til skader på økosystemet".
Med høyere Y øker denne turbulensen i økosystemet.
Om vi brenner alt som finnes av kjente reserver av olje, kull og gass, vil resultatet være ekstrem økning i global snittemperatur, på minst 6-8ºC i forhold til før-industriell snittemperatur. Merk at dette er kjente reserver, i tillegg kommer det man finner i fremtiden, siden man fortsatt leter.
Skal man ha håp om å holde økningen på eller under 2ºC, må man ha et karbonbudsjett, dvs. et mål på hvor mye som kan brennes, før man med stor sannsynlighet går forbi den terskelen. Det igjen fører til at man må skrinlegge kjente fossilreserver.
Mens han var guvernør i Bank of England sa Mark Carney at "these are unburnable", da han i 2015 understreket at vi kun kan brenne 20% av kjente reserver om vi skal klare det målet.
Her er PDF til talen Carney holdt, der han gjorde det internasjonale finansmiljøet klar over at store deler av kjente reserver var Stranded Assets, som måtte skrinlegges. Den talen bør man kjenne til.
Problemet er at de kjente fossilreservene er en viktig del av fossilselskapenes verdisetting, at de i mange tilfeller utgjør lånegarantien som nasjoner har gitt til kapitalkilder, osv.
Viljen til å skrinlegge er liten og ingen nasjon med tilgang til fossile ressurser har seriøse planer om å redusere uttaket.
Vi kan derfor trygt gå ut ifra at karbonbudsjettet for å klare å holde global oppvarming innenfor 2ºC vil bli brent opp, og at vi også kommer til å brenne mye mer.
Derfor finnes det ulike planer for å forsøke å fange karbon, etter at vi forbrenner olje, kull og gass. Eller man ønsker å hindre solinnstrålingen, for å redusere temperaturøkningen. Alt fordi vi ikke klarer å la være å brenne olje, kull og gass.
Problemet er termodynamikken -- vi må bruke mer energi for å fange 110 millioner tonn CO2/dag enn det tok å hente opp, distribuere og frigjøre den energien, ved å forbrenne den. Hvor skal den energien komme fra?
Alle planer om karbonfangst er utilstrekkelige og det eneste som egentlig vil nytte, er å hurtigst mulig slutte å brenne olje, kull og gass. Det kan vi glemme, for det vil vi ikke.
Og derfor bør vi, hurtigst mulig, forberede oss best mulig på sterkt endrede livsbetingelser på kloden. Der er vi også på etterskudd, siden det byr oss mot å akseptere at vi har endret økosystemet i slik grad at dette er nødvendig.
Tore Furevik ved Bjerknes viste denne i mars 2019.
Dersom det å brenne fossile energikilder ikke medførte negative konsekvenser (negative eksternaliteter), ville det ikke vært behov for å erklære at de var "stranded assets", skrinlagte ressurser er et godt norsk begrep.
Exxon og andre oljeselskap har fastslått og erkjent at det å tilføre et overskudd av CO2 til atmosfæren fører til global oppvarming. Hver dag brennes enorme mengder olje, gass og kull, og atmosfæren tilføres ca. 110 millioner tonn CO2/dag. Konsekvensen er en stadig økning i CO2-andelen i atmosfæren, fordi klodens naturlige opptaksmekanismer er utilstrekkelige, i forhold til det menneskeskapte tilskuddet. (Fotosyntese, forvitring/erosjon, omdanning til karbonsyre, osv).
Karbonbudsjettet er et estimat over konsekvensene av å tilføre mer karbon til atmosfæren og speiler hvor mye som kan/bør brennes før man når ulike temperaturnivåer, ev. tilfører så mye overskuddsenergi til kloden at den går inn i nye likevekttilstander.
I tiden etter forrige istidsmaksimum har kloden vært i en forutsigbar likevekttilstand, en periode kjent som Holocen. Nå er denne forutsigbarheten borte, som en konsekvens av økt turbulens i klodens energiutvekslingssystemer (vind, veksling mellom varme og kalde årsperioder, havstrømmers styrke og retning).
Derfor advarer forskerne om at man bør skrinlegge kjente fossile energireserver, i forhold til et stipulert karbonbudsjett. Enkelt sagt: "Om vi brenner X mengde fossil energi, blir det mest sannsynlige utfallet Y temperaturstigning".
Vi kunne kanskje levd med en Y på 1ºC, selv om vi alt ser store forstyrrelser i likevekt, det Stockholm Environment Institute i 1991 kalte "hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til skader på økosystemet".
Med høyere Y øker denne turbulensen i økosystemet.
Om vi brenner alt som finnes av kjente reserver av olje, kull og gass, vil resultatet være ekstrem økning i global snittemperatur, på minst 6-8ºC i forhold til før-industriell snittemperatur. Merk at dette er kjente reserver, i tillegg kommer det man finner i fremtiden, siden man fortsatt leter.
Skal man ha håp om å holde økningen på eller under 2ºC, må man ha et karbonbudsjett, dvs. et mål på hvor mye som kan brennes, før man med stor sannsynlighet går forbi den terskelen. Det igjen fører til at man må skrinlegge kjente fossilreserver.
Mens han var guvernør i Bank of England sa Mark Carney at "these are unburnable", da han i 2015 understreket at vi kun kan brenne 20% av kjente reserver om vi skal klare det målet.
Her er PDF til talen Carney holdt, der han gjorde det internasjonale finansmiljøet klar over at store deler av kjente reserver var Stranded Assets, som måtte skrinlegges. Den talen bør man kjenne til.
Problemet er at de kjente fossilreservene er en viktig del av fossilselskapenes verdisetting, at de i mange tilfeller utgjør lånegarantien som nasjoner har gitt til kapitalkilder, osv.
Viljen til å skrinlegge er liten og ingen nasjon med tilgang til fossile ressurser har seriøse planer om å redusere uttaket.
Vi kan derfor trygt gå ut ifra at karbonbudsjettet for å klare å holde global oppvarming innenfor 2ºC vil bli brent opp, og at vi også kommer til å brenne mye mer.
Derfor finnes det ulike planer for å forsøke å fange karbon, etter at vi forbrenner olje, kull og gass. Eller man ønsker å hindre solinnstrålingen, for å redusere temperaturøkningen. Alt fordi vi ikke klarer å la være å brenne olje, kull og gass.
Problemet er termodynamikken -- vi må bruke mer energi for å fange 110 millioner tonn CO2/dag enn det tok å hente opp, distribuere og frigjøre den energien, ved å forbrenne den. Hvor skal den energien komme fra?
Alle planer om karbonfangst er utilstrekkelige og det eneste som egentlig vil nytte, er å hurtigst mulig slutte å brenne olje, kull og gass. Det kan vi glemme, for det vil vi ikke.
Og derfor bør vi, hurtigst mulig, forberede oss best mulig på sterkt endrede livsbetingelser på kloden. Der er vi også på etterskudd, siden det byr oss mot å akseptere at vi har endret økosystemet i slik grad at dette er nødvendig.
Tore Furevik ved Bjerknes viste denne i mars 2019.
Sist redigert:
