- Ble medlem
- 03.12.2005
- Innlegg
- 94
- Antall liker
- 0
Hvilke kriterier gjør egentlig en vinylplate kostbar?
Kostbare samleplater
- Trådstarter Billyray
- Startdato
Nokre plater er verd mykje pga. kombinasjonen musikk og lyd. Andre plater er vert mykje pga. musikken.
Og nokre svært få er verd mykje fordi dei står på ein eller annan kikador si liste over godlyd.
Verste eg har vore bort i var Casino Royale. Gjekk for $900, høyrde eg. Har plata på CD no....ingen ambisjonar om å bruke 400 kr for å høyre Look of Love på endå betre måte.
Har Herp Albert & co på annan CD, utan Dusty. Artig musikk, tidstypisk og morosam.
Og nokre svært få er verd mykje fordi dei står på ein eller annan kikador si liste over godlyd.
Verste eg har vore bort i var Casino Royale. Gjekk for $900, høyrde eg. Har plata på CD no....ingen ambisjonar om å bruke 400 kr for å høyre Look of Love på endå betre måte.
Har Herp Albert & co på annan CD, utan Dusty. Artig musikk, tidstypisk og morosam.
I før-digital tid var det ofte slik at den originale tapen forble i opphavslandet mens kopier ble sendt til utlandet for skjæring og pressing. Det er en grunn til at førsteutgavene holder høy kvalitet. En annen grunn kan være kvaliteten på selve vinylen. Ellers er tilgjengeligheten av ulike utgaver viktig. Jeg synes det er viktig å skille mellom musikkinteresse og "frimerker".
Mvh
Mvh
J
jekri
Gjest
Det er vel "frimerkene" som blir virkelig dyre. En kompis av meg betalte 20k for et cover. Han har ca. 900 plater, CD og vinyl, av en og samme artist men spiller dem ikke.
Bortsett fra det er han en grei og normal mann
S
Stereo_Mono
Gjest
Har en av de orginale britisk Parlophone Sgt. Pepper presingener som er verdt endel penger. Holdte på å selge den til en platesjappe som tenåring for 200,-. Ble nesten rundlurt av mannen bak disken. Skulle jeg noen gang gå konk selger jeg nok badekaret før den.........
Dette temaet fortjener gode eksempler, så her er et lite bidrag. Jeg er ingen stor Elvis-fan, men har som seg hør og bør snust litt. Det har da blitt en og annen trivelig stund ut av det.
Steve Hoffmann, fetert guru, stod bak en BMG Special Products-utgave av Elvis-hits, "Elvis 24 Karat Hits!" (LPZ(2)-2040) med tilgang på originale taper, tidsriktig elektronikk, amerikanske presninger på 180+ Virgin Vinyl etc. Ikke måte på, med andre ord. Stor artikkel i Stereophile, der han forteller om sin virksomhet, men ikke vil gå i detaljer om nøyaktig hva han gjør med lyden.
Lyden er stor, fet og ganske imponerende. Gjennom en bekjent Elvis-entusiast og samler fikk jeg tilgang på en fillete "Elvis' Golden Records", RCA LPM 1707, 1958, som inneholder mange av de samme kuttene. Vinylen var i samme forfatning som coveret, omtrent så magen vrir seg. Og ganske riktig: her var det støy i rikelige mengder. Og stemmen til Elvis. Mye bedre enn på den støyfrie supervinylen. Hot, hissig, rytmisk komp. Ingen tvil om hva som er den ekte vare. Svært artig å ha. Følelsen av å ha hørt en milepel i populærmusikkens historie i ren tapning. Lettere å forstå hva deler av Elvis-sirkuset gikk ut på. Noe spesielt å hente ned fra hyllene når akkurat det humøret skulle melde seg.
Kameraten skaffet også et par andre, tilsvarende Elvis-plater. På den ene blandet støyen seg for mye med musikken, selv om den var penere å se på. Nr. to befant seg et sted midt i mellom. Ikke helt enkelt, altså. Han kom naturligvis trekkende med meget gode og ditto prisede eksemplarer. Var det en ide å gå videre?
Jeg har tapt mitt musikalske hjerte annetsteds. Elvis befinner seg i periferien av min opplevelseshorisont. Videre investeringer ville like mye ha tilfredsstilt en gryende samlertrang som genuin musikkinteresse. Svaret ble altså nei. Men at det er noe å hente, kan det ikke være tvil om.
Steve Hoffmann, fetert guru, stod bak en BMG Special Products-utgave av Elvis-hits, "Elvis 24 Karat Hits!" (LPZ(2)-2040) med tilgang på originale taper, tidsriktig elektronikk, amerikanske presninger på 180+ Virgin Vinyl etc. Ikke måte på, med andre ord. Stor artikkel i Stereophile, der han forteller om sin virksomhet, men ikke vil gå i detaljer om nøyaktig hva han gjør med lyden.
Lyden er stor, fet og ganske imponerende. Gjennom en bekjent Elvis-entusiast og samler fikk jeg tilgang på en fillete "Elvis' Golden Records", RCA LPM 1707, 1958, som inneholder mange av de samme kuttene. Vinylen var i samme forfatning som coveret, omtrent så magen vrir seg. Og ganske riktig: her var det støy i rikelige mengder. Og stemmen til Elvis. Mye bedre enn på den støyfrie supervinylen. Hot, hissig, rytmisk komp. Ingen tvil om hva som er den ekte vare. Svært artig å ha. Følelsen av å ha hørt en milepel i populærmusikkens historie i ren tapning. Lettere å forstå hva deler av Elvis-sirkuset gikk ut på. Noe spesielt å hente ned fra hyllene når akkurat det humøret skulle melde seg.
Kameraten skaffet også et par andre, tilsvarende Elvis-plater. På den ene blandet støyen seg for mye med musikken, selv om den var penere å se på. Nr. to befant seg et sted midt i mellom. Ikke helt enkelt, altså. Han kom naturligvis trekkende med meget gode og ditto prisede eksemplarer. Var det en ide å gå videre?
Jeg har tapt mitt musikalske hjerte annetsteds. Elvis befinner seg i periferien av min opplevelseshorisont. Videre investeringer ville like mye ha tilfredsstilt en gryende samlertrang som genuin musikkinteresse. Svaret ble altså nei. Men at det er noe å hente, kan det ikke være tvil om.
Har også endel vintage plater som jeg har arvet av min far: Orginale pressinger av div. Beatles plater bla. den nevnte Sgt. Pepper, har også org. pressinger av div. Stones plater b og juvelen: førsteutgivelsen av Jimi Hendrix- are you experienced!! Hører ikke så mye på dem selv, men affeksjonsverdien er rimelig høy kan man si 8) Når det gjelder lydkvaliteten på disse gamle platene, er de meget bra. Den av vintage platene mine som har imponert meg mest mht. lyd er Jimi Smith-Hoochie Cooche Man utgitt på Verve1966. Den har et vanvittig basstrøkk som jeg slettes ikke hadde ventet på en så gammel innspilling. For ikke snakke om hvordan disse gamle opptakene klarer å formidle driven og nerven i musikken...Live i studio har definitivt noe for seg!
Du har da noen perler der, gut_man. Vesentlige album som ikke kan oppdrives i bedre lyd, og som vil vokse tilsvarende ved enhver oppgradering av lydutstyr. I tillegg til affeksjonsverdien. Trivelig innlegg.
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 4
Hvem vil betale 4000 kroner (5000 for kjøp nå) for en ny vinylplate fra den norske gruppen Ping når man kan kjøpe den for 18 Euro?. Dette er galskap. :
Det er ofte vanskelig å skille mellom spekulanter og seriøse aktører som kjenner nøyaktig markedsverdi for en eller annen special, limited, signert osv. edition. En bør i alle fall undersøke meget nøye hva en får og hva som er reell markedsverdi.
Slik situasjonen er med vinyl pr. dato, har vi vel alle elementer av investoren, samleren, lydfreaken og musikkelskeren i oss. I ditt eksempel, quad_lars, kan det virke som de to første egenskapene dominerer fullstendig.
For meg er jakten på det gode kjøp en del av moroa. Dvs musikk jeg vet jeg vil like og nyte, med vinylens spesielle kvaliteter, til en forbausende rimelig penge. Der er mulighetene heldigvis mange.
Slik situasjonen er med vinyl pr. dato, har vi vel alle elementer av investoren, samleren, lydfreaken og musikkelskeren i oss. I ditt eksempel, quad_lars, kan det virke som de to første egenskapene dominerer fullstendig.
For meg er jakten på det gode kjøp en del av moroa. Dvs musikk jeg vet jeg vil like og nyte, med vinylens spesielle kvaliteter, til en forbausende rimelig penge. Der er mulighetene heldigvis mange.
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 4
Jeg er enig med deg awe. Det er ingen informasjon som forteller om hvorfor dette er unikt eksemplar. Hvilke andre norske plater ville kunne oppnå slike priser? Jan Garbarek - Til Vigdis til 8500 kroner (10500 for kjøp nå). Der kan jeg forstå prisen selv om den er langt over hva jeg er villig til å betale.
Lyd- og musikkelsking er iallfall noko anna enn "frimerkesyndromet"...
Jeg har også lagt merke til at prisene på plater er kunstig høy på messer, og div. samler nettsteder som f.eks GEMM. Platene kan ofte skaffet til en brøkdel av prisen på e-bay. Har selv kjøpt endel 70 talls prog på e-bay, og gort røverkjøp i forhold til kompiser som har kjøpt samme skivene på GEMM..
Besøkte ein gong kjellaren i Hollendergaten i Bergen, og fann ein skikkeleg godbit, som eg hadde sett avertert i USA for rundt $100. Eg betalte mine 40 kr, og følte meg lukkeleg.
Neste gong eg var i Bergen, var eg innom same butikk, og trur du ikkje eg fann TO av same plate?
Eg kjøpte den eine til backup, men gjorde også den stakkars innehavaren klar over stoda. Men han sa at han var klar over at mange av platene hans var underprisa, samanlikna med det dei ville koste i dei marknadane der dei var etterspurde. Platene eg hadde kjøpt, hadde stått der i fleire månadar, så når eg betalte 40 kr, var det heilt rett pris i Bergen....
Elles: skal du kjøpe Jan Eggum, er Lillehammertraktene ideelle for å spare pengar. Eggum er lite omsatt der....
Neste gong eg var i Bergen, var eg innom same butikk, og trur du ikkje eg fann TO av same plate?
Eg kjøpte den eine til backup, men gjorde også den stakkars innehavaren klar over stoda. Men han sa at han var klar over at mange av platene hans var underprisa, samanlikna med det dei ville koste i dei marknadane der dei var etterspurde. Platene eg hadde kjøpt, hadde stått der i fleire månadar, så når eg betalte 40 kr, var det heilt rett pris i Bergen....
Elles: skal du kjøpe Jan Eggum, er Lillehammertraktene ideelle for å spare pengar. Eggum er lite omsatt der....