La Traviata er en av hovedoppføringene under Operafestukene i Kristiansund i år; kona og jeg var på den igår, fru Vidar P var veldig fornøyd, det var herr Vidar P også.
Tipper at de aller fleste som liker å kalle seg musikkentusiaster i omegn har vært der allerede; det er jo nok av de her på HFS ser det ut til, så hva er deres tanker om oppsetningen?
Selv var jeg jo veldig glad for å se at den relativt unge svenske sopranen Cecilia Lindwall (liggende i hvit kjortel) gjorde en god figur i en så krevende og omfattende rolle som Violetta; som vanligvis blir forbeholdt de aller største sopranene.
Jan Erik Fillan (Alfredo, stående i grå capè) har jo vært her endel før i Operaen, nå er han stødig, artikulert, dynamisk og trygg imo. Dirigenten Kjell Seim imponerer i år; veldig god lesing; La Traviata har jo vært satt opp flere ganger før, senest i '94, men Seim får frem orkesterets stemningssetting nesten like godt som om det var Karius og Baktus... det blir virkelig stemning etter klangen i orkesteret; noe Seim skal ha skryt for.
Orkesteret vårt er jo ikke helt på nivå med de store orkesterene ute i verden; i tillegg er skalaen mindre; men ved hjelp av entusiastisk klapp underveis fra publikum så evne de å la det svinge veldig godt.
Om det er gjenstående forestillinger, og noen her i omegn som fortsatt er glad i musikk men ikke har sett den, så kan disse fire relativt korte aktene anbefales. En god opplevelse.
Mvh Vidar P
Tipper at de aller fleste som liker å kalle seg musikkentusiaster i omegn har vært der allerede; det er jo nok av de her på HFS ser det ut til, så hva er deres tanker om oppsetningen?
Selv var jeg jo veldig glad for å se at den relativt unge svenske sopranen Cecilia Lindwall (liggende i hvit kjortel) gjorde en god figur i en så krevende og omfattende rolle som Violetta; som vanligvis blir forbeholdt de aller største sopranene.
Jan Erik Fillan (Alfredo, stående i grå capè) har jo vært her endel før i Operaen, nå er han stødig, artikulert, dynamisk og trygg imo. Dirigenten Kjell Seim imponerer i år; veldig god lesing; La Traviata har jo vært satt opp flere ganger før, senest i '94, men Seim får frem orkesterets stemningssetting nesten like godt som om det var Karius og Baktus... det blir virkelig stemning etter klangen i orkesteret; noe Seim skal ha skryt for.
Orkesteret vårt er jo ikke helt på nivå med de store orkesterene ute i verden; i tillegg er skalaen mindre; men ved hjelp av entusiastisk klapp underveis fra publikum så evne de å la det svinge veldig godt.
Om det er gjenstående forestillinger, og noen her i omegn som fortsatt er glad i musikk men ikke har sett den, så kan disse fire relativt korte aktene anbefales. En god opplevelse.
Mvh Vidar P