Førre dagboka fortalde om ei vitjing hjå Endre Wolf, derav overskrifta “Dansar med ulvar”, for dei som har sett filmen. Stig Inge gjorde meg merksam på at eg ikkje hadde skrive noko om kva musikk me spelte. Men kva audiofil bryr seg om musikken? Me lyttar jo berre etter lydar. Me likar ikkje musikk eingong, berre stereoanlegget.
Det er det folk seier. Det er naturlegvis ein spøk, men ein god ein. Litt sjølvironi lyt me ha. Nei, grunnen til at eg ikkje nemnde noko om musikken, er at Endre spelte mengder av musikk som eg aldri har høyrt før, frå artistar eg aldri har høyrt namnet på. Endre er ganske mykje yngre enn meg. Det forklarar saken. Men eg noterte meg nokre namn/grupper eg likte, og som eg vil leita fram på strøymetenestene: John Moreland, Bonny Light Horseman, og Don Juans Reckless Daughter, av Joni Michell, men denne kjenner eg naturlegvis frå før. Det er dessutan redaktør Karl Erik sin favoritt av Joni M, ei plate både han og Arve har nytta som referanse i mange testar kunne han fortelja etter å ha sett plata på toppen av ei platebunke på eitt av bileta til artikkelen.
Pickupen var elles ein Grado ref. series Platinum 1, nypris kring 4000 kr. CD-spelaren, som eg heller ikkje kommenterte, ein Pioneer PD-S 06, samlar støv. Elles var både Endre og Stig Inge nøgde med artikkelen. Og Karl Erik. Og det var jo veldig hyggjeleg. Eg tykkjer sjølv eg lærde mykje av det eg høyrde.
Akustikk
Og ein av desse tinga var akustikk. Eg fortalde korleis ei opa dør bak den høgre høgtalaren (du ser det so vidt på bilda) skipla lyden. Bassen...
Les heile dagbokartikkelen til Stig Arne hos Audiophile.no