Mange spørsmål i dag – jeg får ta det jeg rekker før serieåpningen på Skedsmo Stadion
Først Johan;
Til å bygge høyder, bruker jeg glassfibersparkel, og som du kanskje ser, så legger jeg inn trebiter, både for å spare på gugga, men også for å armere/ta bort spenninger i støpen. Vær bare obs på at det å legge så tykke lag tokomponent, isolerer den varmen som oppstår under herdeprosessen. Gjør derfor ikke dette ute i stekende sol – da skjer herdeprosessen for hurtig og det oppstår svære spenninger som kan føre til delaminering.
I dag var kjernetemperaturen sikkert oppimot femti grader C – i sola hadde den uproblematisk blitt det dobbelte.
Dette hefter nestenpå hva som helst bortsett fra fete materialer som malerteip, PVC eller liknende. På treverk er det ingen problemer – pass bare på å prime materialet med et tynt lag slik at du ser at løseren i gugga fukter – etter det er det bare å dynge på.
Om materialene er ”gamle”, kan det lønne seg å rubbe overflaten med et eller annet grovt.
RoDa;
Sidene er i grunnen enlke – der kuver flatene bare en vei.
Om jeg skulle ha brukt den samme metoden, på puppene, som har dobbeltkuving, måtte jeg ha laget delene kileformet for å få til en vifteform. Dette er ganske smart og har en flott dekorativ virkning om man leker med heltre – dette er finesneckeri av ypperste klasse og absolutt verdt å gjøre en vakker dag. Minimalt med etterarbeide blir det også iom at det kun er toppene som skal jamnes ned til midt på kilene.
Grunnen til at jeg bygger puppene opp med skiver har to årsaker. For det første ønsket jeg å effektivisere produksjonen av emnene – det har jeg greid iom at alle disse delene er gjort med samme mal. Med et felles referansepunkt – der du kan se skruen er plassert – er det superenkelt å lime sammen delene som ikke sklir innbydes i alle himmelretninger.
Den andre fordelen er at dette punktet blir senter for avskraperen som jeg kanskje får vist i bruk i morgen. Du skjønner det da.
HEL;
Ei sånn dreieplate hadde ikke blitt mye provisorisk om man skulle fått av det man trengte – kunne kanskje laget et Smith-horn på måten din men dette, ikke. Sliping hadde heller ikke vært en god løsning – heller en fres langs en rail og sakteroterende disk.
Med denne munningsåpningen får man bare inn tre emner per sirkel – én må likevel lages for seg.
Sparklet ditt har jeg greid å grine meg til tidligere og denne gangen skal det garantert til pers – gleder meg til å slipe i det.
Ikke mere nøyaktig med 6 mm, men over tre ganger så mange lag – synes det var nok med tjue deler til diskene og ikke over seksti. Problemet er bla å få press ytterst i sirkelen – lite støtte vil overføres fra den øverste plata ned til ytterst på de under. Seks mm flekser en god del.
3-0 til Skedsmo - på toppen av tabellen og klar for opprykk!!!!
BB
