I studio brukes en lang rekke verktøy for å simulere degradasjon innført av gamle analoge systemer:
-Forvrengning av rør-forsterkere/høyttalere
-Forvrengning av analog tape
-Forvrengning av LP-spillere
I tillegg benyttes i noe mindre grad det å redusere antall bits/samplerate til f.eks 12bit/12kHz.
Den enkle forklaringen på dette er at lydproduksjon, i likhet med musisering, er en kreativ disiplin hvor "alt" er lov dersom det gir det resultatet man ønsker seg.
Nå er vel slike ting mer vanlig innen populærmusikk, Rap/Rn'B og enkelte eksperimentelle genre enn innen klassisk og jazz som kanskje er mest populært i audiofile kretser?
Det hadde dog vært interessant med blindtester mellom en høyoppløst digital master behandlet med slik software, og samme master brukt som utganspunkt for en LP?
-k