Luft-vann varmepumpe, vannbåren varme og varmtvann!

[OMF]

Hei!

Driver for tiden og bygger på huset....det er et langvarig prosjekt, men liker å avklare løsninger god tid i forveien.


*Påbygget blir på ca 100 kvadrat og jeg ønsker gulvbåren varme (Betonggulv på kjellernivå).
*Dagens VVB er gammel.
*Badene skal pusses opp.
*Resten av huset er i dag varmet opp med 1 stk luft-luft varmepumpe


Jeg tenker å installere en stor luft-vann varmepumpe, som da kan gi varmtvann til hele huset og gulvvarme i hele påbygget.

Jeg har selvsagt noen spørsmål til dette.....

- Er det noen mulighet til å koble på noen "tradisjonelle" innedeler på en slik løsning, slik at jeg også kan erstatte den gamle varmepumpen...?
- hva koster en slik sak.....hva koster rørene til vannbåren varme til 100kvadrat..?

Er det noen ulemper med en slik løsningen som jeg ikke har tenkt på...?

Mvh
OMF

 

[Cyber]

Det varierer endel hva slags gulvplater du legger rørene i, hva slags varmespredere du bruker og også størrelsen på anlegget, antall kurser.

En kamerat la inn nylig og mener han sa stua på ca 45 kvm kom på 22 000 bare i plater.

Det er jo deilig varme, men du må jo passe på å ikke ha planter nær gulvet og jeg synes fort det er litt ubehagelig varmt hvis man ikke justerer ordentlig, men en får jo automatiske slike til hver enkel kurs.

 

[OMF]

BAre så det er sagt så er vel planen å støpe rørene til gulvvarmen ned i gulvet......

Mvh
OMF

 

[GFE]

BAre så det er sagt så er vel planen å støpe rørene til gulvvarmen ned i gulvet......

Mvh
OMF

Hei,

På støp er det vel mye rimligere å legge tradisjonelle varmekabler, for rør for varmtvann i gulv legges det vel i plater med utfresinger, ikke noe man støper inn dette såvidt meg bekjent
Den rimligeste løsningen vil eg tro er å beholde den varme pumpen du har og legge varmekabler i påbygg samt hvis mulighet sette inn en luft-luft varmepumpe her også
Bad legger du også tradisjonelle varmekabler.

mvh
Geir

 

[X-hilarate]

Når det gjelder støpt dekke, legger man vannrørene mellom armeringsmatter og stripser fast. Deretter 6-8cm finstøp på toppen....helt vanlig å gjøre.

Det er mange som har elektriske varmekabler på bad i tillegg til vannrør om man liker og ha det veldig varmt, uansett så driter man i termostater til bad/vaskerom og lignende. (der får det bare gå på "full fittings")

Prisen jeg fikk på vannrør til 145kvm, er ca. kr10 000. (edit: noe jeg tror er en svært god pris, men tror vannrørene er det billigste oppi alt dette)

Hva mener du med tradisjonelle innedeler?

 

[Sting]

Bygde hus for 2 år siden, strømmen skal bli veldig dyr før det lønner seg men gulvvarme er veldig behagelig. Vi får vannet via fjernvarme. Du må beregne at pumpa ryker etter 10- 15 år i tillegg, ikke glem det!

 

[norcad]

Største ulempen med vannbåren varme i betong er treg regulering. Når du først får varmet opp 10m3 med betong holder den på varmen i mange timer etter at f.eks sola begynner å varme i tillegg, og det samme andre veien når hele betong klumpen er kald - da tar det tid før den blir varm igjen. Utetemp kompensering er et viktig stikkord her.

Antall rørkretser og leggemønsteret er det viktigste i første omgang. Du bør ikke overskride 20-25 m2 pr krets idet vannet da kjøles for mye og gulvet får ujevn varme. Feil leggemønster resulterer i det samme.

Det enkleste er å bruke fancoils (radiator med vifte) ellers i huset.

Solfangere på taket bør vurderes sterkt ved nybygg IMO.
Samt plassering av vannreservoar (min 1000L) med tappespiral for vvb.

Topvvs har et pakketilbud for 95m2 til ca 19000.- http://www.topvvs.no/Tilbudspakke.asp

 

[Pink_Panther]

Trenger man fler varmekilder enn luft/vann ved et slikt system? Jeg ville tro det var en fordel å ha elektrisk/olje i tillegg til varmeveksleren.

 

[Sluket]

Hei!

Driver for tiden og bygger på huset....det er et langvarig prosjekt, men liker å avklare løsninger god tid i forveien.


*Påbygget blir på ca 100 kvadrat og jeg ønsker gulvbåren varme (Betonggulv på kjellernivå).
*Dagens VVB er gammel.
*Badene skal pusses opp.
*Resten av huset er i dag varmet opp med 1 stk luft-luft varmepumpe


Jeg tenker å installere en stor luft-vann varmepumpe, som da kan gi varmtvann til hele huset og gulvvarme i hele påbygget.

Jeg har selvsagt noen spørsmål til dette.....

- Er det noen mulighet til å koble på noen "tradisjonelle" innedeler på en slik løsning, slik at jeg også kan erstatte den gamle varmepumpen...?
- hva koster en slik sak.....hva koster rørene til vannbåren varme til 100kvadrat..?

Er det noen ulemper med en slik løsningen som jeg ikke har tenkt på...?

Mvh
OMF

Du er jo en racer til å regne/kalkulere OMF, hvor mye kunne du tenke deg å bruke for å bli "uavhengig" av strømmafiaen? Kun spørsmål om langsiktighet og verdianskuelse. Et fullt utbygd vannbårent system (lavtemperert) er et skikkelig pre både bmht. rene fyringskostnader og for boligens verdi. Reguleringsmessig er det like godt som elektrisk, når tingene er gjort riktig. Det har jo du muligheten til i og med at ingen ting er installert foreløpig. Jobber med dette til daglig, har gjort i 25 år. Sjekk PM.

 

[MML]

Mitt hus nærmer seg ferdigstillelse og vi har valgt vannbåren varme. Vi gikk for vann-vann varmepumpe primært for å slippe støy fra aggregat på utsiden av huset, men i Bergen (?) er vel temperaturen slik at effekten er nesten like god med luft-vann.

Ift kostnad kom prisen for vårt system på 350 000 med ca 250kvm med gulvvarme. Mao vil dette aldri lønne seg kostnadsmessig sammenlignet med el varmekabler - i allefall ikke i Stavanger der man nesten ikke trenger fyring for å opprettholde behagelig innetemperatur året rundt... Elektriske varmekabler kom på 75 000, men er litt usikkert om prisen på dette var med eksakt samme areal.

Slik jeg tenkte vil denne investeringen bety en verdiøkning på huset. Den største fordelen er allikevel slik jeg ser det, at man kan bytte varmekilde dersom det skjer radikale endringer med prisene på de forskjellige alternativene.

Uansett ville jeg støpt ned rør i påbygget. Dette behøver man ikke være fagmann for å gjøre etter det jeg har forstått. I tillegg er det enkelt og rørdelene er ikke spesielt dyre.

 

[larkrla]

Jeg bygger hus og har valgt luft-vann pumpe. I tillegg til varme i flesteparten av gulvene tar den seg også av varmtvannsberederen og er kraftig nok til å holde god varme i et fremtidig utendørs svømmebasseng året rundt.

 

[OMF]

Jeg bygger hus og har valgt luft-vann pumpe. I tillegg til varme i flesteparten av gulvene tar den seg også av varmtvannsberederen og er kraftig nok til å holde god varme i et fremtidig utendørs svømmebasseng året rundt.

Hvor mye omtrent må man gi for noe slikt...?

Hvor mye effekt har den....?

Mvh
OMF

 

[larkrla]

Hele systemet koster ca 250000 i en bolig på 280kvm. Det ligger GV i ca 150 kvm gulv. Pumpen er en EcoAir 110 fra CTC, 10KW. Alene koster denne 80-90000,-

 

[Julenissen]

Vilket system har lavest driftskostnader over levetiden?Ser bort i fra hva det koster å installere det

 

[X-hilarate]

Hvordan beregner man DUT? (dimensjonerende utetemperatur)

Er avgjørende for hvor kraftig V/V-pumpe man trenger.....og dermed hvor dypt borehullet skal være.

 

[Sluket]

Hvordan beregner man DUT? (dimensjonerende utetemperatur)

Er avgjørende for hvor kraftig V/V-pumpe man trenger.....og dermed hvor dypt borehullet skal være.

Spør ditt lokale energiverk - DUT settes ut i fra geografisk beliggenhet. Feks. har Jæren selvsagt en høyere DUT enn Røros. Som sagt, dette finnes det data på hos energiverkene (og fagfolk som installerer, de har også tabeller)

 

[Sluket]

Vilket system har lavest driftskostnader over levetiden?Ser bort i fra hva det koster å installere det

Kommer an på hva du menere med system. Elektrisk oppvarming (eks. varmekabel inn støpt) har normalt INGEN driftskostnader over levetiden. Andre former for el.oppvarming type synlige åpne installasjoner har heller ikke noen sepsielt store driftskostnader, kan være at en innebygget termostat går føyka, eller et element i en panelovn brenner av. Uansett, sjelden og i såfall lave kostnader.

Vannbåren varme hvor varmekilden er en el.kasett eller el.kolbe er en god nummer to, kun sirk.pumpe, driftstermostat, lufteventiler og noen snåventiler + ev. motorer som kan krangle over tid. Dette er heller ikke store utgiftene relativt sett.

Vannbåren varme hvor energileverandøren har ansvaret for varmeleveransen frem til f.eks. et fordelerskap (eks. fjernvarme i ordets videste begrep) er heller ikke kostbart driftsmessig over tid.

Deretter kommer vannbårne systemer med annen oppvarmingsform (gass, olje, pellets, div. solfangersystemer); her har en størst mulighet til fleksibilitet, gevinst, fin-tuning og komfort, men også størst antall dingsbomser som har et reelt servicebehov og som vitterligen har kortere utskiftingsintervaller enn andre komponenter generelt.

Jeg har holdt luftoppvarmingssystemer utenfor i denne betraktningen da det er en relativt (desverre) upåaktet metode her til lands.

 

[X-hilarate]

Mange takk "sluket"!

Og her i Bergen er den -13.5

 

[Sluket]

Se det ja, og det betyr at makseffekten på ytelsen til varmeanlegget kan beregnes etter et "worst case" scenario på -13,5 grader utetemperatur. Her i Oslo pleier vi å bruke -20 som utgangspunkt.

Å dimensjonere etter DUT betyr at en lager systemet i stand til å håndtere varmebehovet KONTINUERLIG etter denne verdi. Eventuell (og sjelden) spissbelastning over dette tas på annen måte.

Fordelen er selvsagt at en ikke trenger større varmekilde og distribusjonsnettverk en hva som gjelder for området.

 

[Snickers-is]

Jeg forhørte meg rundt dette for lenge siden. Da ble det sagt at jordsløyfe ga høyere virkningsgrad og mer stabil drift enn luft-utedel.

Videre ble jeg tipset om at varmtvannet kunne bli noe dårlig varmet, så en tradisjonell varmtvannsbereder for vask osv var å anbefale. Til dusj skulle varmepumpen være helt fin.

 

[Sluket]

Ja, jordvarme (borehull) er klart det mest stabile og gir av naturlige årsaker like driftsforhold året rundt. Det er stort sett kun et kostnadsspørsmål. dersom en har et stort hus og døgndrift, spa-avd./svømmebasseng/oppvarmet trapp/oppkjørsel etc. så er regnestykket en no-brainer.

På mindre anlegg (les standard nøktern enebolig) så ser nok regnestykket annerledes ut. Den nye generasjonen luft/vann varmeumper er riktig så interessante, og er et smart alternativ til jordvarme, særligi de strøk hvor det er milde vintre.

 

[Fenalaar]

Hadde en slektning som installerte jordvarmepumpe for mange år siden. Han gjorde mesteparten av arbeidet selv, og henta varme fra ei myr i nærheten.

Som kona sa: "Det er ikke så helt enkelt når han graver ned alle pengene i jorda..."

Johan-Kr

 

[X-hilarate]

Jeg har hvertfall bestemt meg, så godt som. Jeg skal ha borehull, med V/V pumpe tilkoblet
vannbåren varme i alle gulv, i begge etasjer.

Om det "lønner" seg? Sikkert ikke.
Men det er nå jeg har råd til å legge ut mye penger til varme, ikke resten av livet!

Bare håper jeg ikke kjøper noen "mandagsprodukter" som trenger reparasjoner hele tiden.

Naboene synes det er veldig dyrt og meningsløst, og at jeg aldri kommer til og tjene det inn igjen. Det sier de mens de sitter inni spell nye biler til 400k...... :

EDIT: skriveleif

 

[Barbaresco]

Det var andre tider før, da prof. Almar Almar-Ness i hemmelighet gravde ned varmekabler i hagen og imponerte alle med sine flotte vår- og sommerblomster, tidligere og stabilere enn noen andre.

Ble ikke avslørt før de som kjøpte huset etter hans død også skulle grave litt i hagen!

 

[Sluket]

Fornuftig valg, X - tror ikke du vil angre, hverken teknisk eller komfort-messig. Og ihvertfall ikke når strømregningene ("ikke") kommer!

Merkostnaden i forhold til LUFT-vann varmepumpe, som vel er alternativet, bør ikke være "mer" enn boreprisen (40-60') og en noe høyere kostnad på varmepumpen. MEN: da får du bedre virkningsgrad og et system som spiller uansett utetemperatur. Avhengig av hvor du bor så kan denne differansen fort tjenes inn igjen dersom det kommer lange perioder med veldig lave temperaturer. Slik vi har hatt 4 år på rad i Oslo, f.eks.

 

[Sluket]

Det var andre tider før, da prof. Almar Almar-Ness i hemmelighet gravde ned varmekabler i hagen og imponerte alle med sine flotte vår- og sommerblomster, tidligere og stabilere enn noen andre.

Ble ikke avslørt før de som kjøpte huset etter hans død også skulle grave litt i hagen!

;D ;D ;D ;D ;D Sleip sak! Det var den gang, da strømmen kostet null & niks. Husker vi kjøpte strøm på spotmarkedet til 6 øre kWh.... sukk.

Designet en gang et varmeanlegg for en god venn, med bl.a. ekstra varmekabler under noen store vindusrekker, både for å ta kaldras men også for å "hjelpe" de store gulvstående plantene til kona hans. Hun hadde noen MONSTRE av noen svigermorstunger, sikkert halvannen meter høye og tette som jungelkratt. Et av de få stedene hvor jeg har sett virkelig store (5m. høye) bjørkefiken som har overlevd OG trives i et privat hjem i mange år.

 

[OMF]

Hei!

Fant igjen denne gamle tråden.....har vel etterhvert falt ned på en løsning!
(Fokus på løsnignen er å få et greit system som gir god valuta for pengene).

1) Rør til vannbåren varme er støpt ned. 5 kretser med 20mm rør - kjøpte fra Buildahouse.dk - kostet vel ca 7000,- inklusiv frakt.

Tror jeg ender på en pakke fra We (5 års garanti på alt!):
LV varmpeumpe 9,2 kW
Wee Gruppen

Akkumulatortank fra Ee - 800 liter
Wee Gruppen

Fordelingspakke fra We - med shuntgruppe og trådløse romtermostater
Wee Gruppen

Totalt så kommer vel dennepakken på ca 65 000,- inkluder mva.

Jeg har planer om å koble det på følgende måte:
*L/V kobles opp i mot hele tankens volum og skal jobbe på ca 35 grader.
*Kaldvann til dusj og badekar kobles via den nederste spiralen
*Gulvvarme kobles via den misterste spiralen
*Vann til VVB kobles via den øverste sprialen (Jeg kommer til å benytte min ekssiterende VVB til varmvann)

På denne måten så vil:
*varmepumpen jobbe med størst mulig vlum og i sitt ideelle arbeidsområdet.
*En stor andel av oppvarming av vannet til dusj og badekar skjer med varmepumpen.
*Rikelig kapasitet til varmvann

Hvis jeg renger ca 13000,- for en rørlegger til å kobe alt på teknisk rom, så blir totaltprisen for hele anlegget ca 85 000,-. Og med 10 000,- fra Enova så havner vi på 75 000,-.

Her i Bergen vil pumpen stort sett jobbe med en COP på 3,5+

Bør jeg være bekymret for bakterier/legionella i forvarmet tappevann...? Regner med at dette vil holde en temperatur på ca 30 grader!

Mvh
OMF

 

[akkjasann]

Høres ut som et gjennomtenkt opplegg! Legionella trives svært godt ved 35 grader, men dersom dette kun er forvarme, og du varmer videre opp til over 60 grader VVB før du slipper vannet ut på varmtvannskretsen, går det bra.

Jeg regner med at du legger rørene selv? Jeg har lagt rør i hele huset, både i tregulv og i betong, og det er en helt grei jobb å gjøre selv. Særlig er legging i betong enkelt. Men du må være nøye med leggemønsteret, og planlegge passasjer av kurser som må gjennom andre rom fram mot sentralen. Det finnes en del info om dette på nettet, men det har du sikkert oppdaget.

 

[OMF]

Hei!

Rørene er lagt og gulvet er støpt!

Forvarmingen av kaldtvannet vil ikke bli varmet opp over 60 grader.

Det som er litt av problemet er....dersom man skal "tvinge" varmepumpen til å levere 50-55 grader varmtvann - så faller virkningsgraden "dramatisk".
gjør man det - så vil man benytte varmpepumpen til å løfte temepraturen på varmtvannet mye, og kun bruke litt elektrisk for toppvarming. Men som sagt så er dette veldig uheldig for virknignsgraden til pumpen.

Pumpen leverer helt klart best ytelse med en vanntemperatur ut på ca 35 grader.

Derfor har jeg tenkt å la pumpen jobbe med 35 grader, og hele akkumulatortanken på 800 liter vil da holde ca 35 grader.
Så vil jeg koble kaldvannstilføreslen til blandebatteriene i dusjen og til badekaret (muligens også vaskemaskin/oppvaskemaskin) via en spiral inne i tanken, slik at dette vannet varmes til ca30 grader. På denne måten vil vannet fra VVB kun brukes til å løfte temperaturen på dusjevannet ca 10 grader fra 30 til 40(45). Og da vil man også varmepumpen ha forvarmet vannet til VVB til 35 grader i en annen sløyfe i tanken!

Så - det lunke vannet til dusj og badekar vil aldri bli løftet til mer enn 35 grader - men det vil jo ikke bli stillestående vann der. Disse rørene vil bli flushet så godt som hver eneste dag, men mulig unntak av ferie. Hvor temepraturen vil falle til den samme som for kaldvannsrørene ellers!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Hva slags tank har du fra før til varmtvann?

Anbefaler deg sterkt å måle/regulere vannmengdene til gulvkretsene. Et anlegg som ikke er innregulert kan gi katastrofalt dårlig virkningsgrad.

 

[akkjasann]

Logisk, -jeg så ikke på dato/år for når tråden ble startet...
Du har jo rett i det at vannet vil forbrukes ralativt raskt og dermed ikke bli stående stille.
Ellers kan du vel toppvarme det forvarmede vannet ditt så mye som du vil i VVB, dersom det er fare for Salmonella, og så blande det ned igjen til passe temp i dusjen...
Kanskje ikke så energiøkonomisk, men, men...

 

[OMF]

Hva slags tank har du fra før til varmtvann?

Anbefaler deg sterkt å måle/regulere vannmengdene til gulvkretsene. Et anlegg som ikke er innregulert kan gi katastrofalt dårlig virkningsgrad.

Hei!

Standard VVB (fra Ozo tror jeg ).

Gulvvarmen vil reguleres individuelt med romtermostat, og temepraturen på samlestokken blir regulert med en shuntkobling til akkumulatortanken!

Mvh
OMF

 

[maskinisten]

Beste virkningsgraden/økonomi på gulvvarmen får du ved å regulere slik at temperaturen inn på gulvsløyfene ligger 7-8 grader høyere enn temperaturen på retur fra gulvsløyfene, det alt etter hva slags type gulv du har, på laminat/parkett bør du vel ha maks rundt 38 grader på tilførsel til gulvsløyfene og dermed rundt 30-31 grader på returen.
Denne temperaturen regulerer du med den shunt ventilen.
Det kan tenkes at du blir nødt til å øke temperaturen noe på akumulatortanken for å få bedre temperaturregulering, hvis ikke shunten får varmt nok vann i forhold til behovet så må du jo da kompensere med å regulere opp hastigheta på sirkulasjonspuma, der er det jo vanligvis ingen automatikk og da blir det mye styr med å følge med og regulere manuellt.. (disse pumpene har vanligvis 3 trinn)
Jeg ville derfor vurdert å øke tempen på akumulatortanken til rundt 40 grader, og så eventuellt regulert ned temperaturen litt etterhvert hvis det var mulig..

 

[Millmaker]

Hva er vitsen med å ha 7-8 grader høyere tur enn retur hvis det ikke er noe varmebehov?

 

[OMF]

Beste virkningsgraden/økonomi på gulvvarmen får du ved å regulere slik at temperaturen inn på gulvsløyfene ligger 7-8 grader høyere enn temperaturen på retur fra gulvsløyfene, det alt etter hva slags type gulv du har, på laminat/parkett bør du vel ha maks rundt 38 grader på tilførsel til gulvsløyfene og dermed rundt 30-31 grader på returen.

Dette var nytt for meg - rodde i grunn det var gunstigs å ha så lite temperaturfall som mulig på sløyfa! Man ønsker jo jevn temperatur på gulvet!

(Det er mulig at jeg må justere opp temperaturen i akkumulatortanken noe dersom jeg ikke får varmet opp tilstrekkelig. Men med tette sløyfer, mesteparten av veggen som tilfredstiller TEK isolasjon og noen "varme" vegger så tror jeg dette skal gå greit i Bergen hvor vi i grunn ikke har det spesiellt kaldt!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Hvis du skal kjøpe det fordelingsskapet som du linker til, så monter inn en TA-ventil før dette(hvis det ikke er der) skapet. Deretter får du en som kan det med å beregne vannmengder til å hjelpe deg. Om du har x antall m2 gulv som skal varmes, så trenger du x antall l/s vann for å få til dette.
Deretter åpner du alle shuntventilene til max, så regulerer du inn TA-ventilen til det antall l/s vann du trenger.
På den enkle måten har du fått en mye bedre virkningsgrad på systemet ditt.

De aller fleste bare skrur på, uten å ha peiling på om vannet går for fort eller tregt igjennom systemet sitt. Går vannet for fort så får det ikke avgitt varmen og du får for høy returtemp, gå det for sent så er det kaldt før det kommer tilbake i returen i fordelingsskapet. Dette er viktig, kan ikke stresse det nok.

 

[Millmaker]

Hei!

Standard VVB (fra Ozo tror jeg ).

Gulvvarmen vil reguleres individuelt med romtermostat, og temepraturen på samlestokken blir regulert med en shuntkobling til akkumulatortanken!

Mvh
OMF

En vanlig varmtvannstank har vel ikke noe annet enn ett rør inn og ett ut? Hvordan har du tenkt å få glede av varmepumpen til dette formålet da?

Skal du kutte røret med kalt nettvann og montere det innom akumulatortanken bare?

 

[OMF]

Hei!

Akkumulatortanken jeg skal kjøpe er på 800 liter, og har 3 separate sløyfer inne i tanken.

Varmepumpen kobles på selve vannvolumet i tanken og vil få en vannmengde på ca 8+00 liter å jobbe i mot.

"Forvarming" av kaldt tappevann vil bli koblet gjennom den nederste spiralen.
Gulvvarme vil kobles via den midterste spiralel.
Tilførselen til VVB vil kobles via den øverste spiralen.

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Hei!

Akkumulatortanken jeg skal kjøpe er på 800 liter, og har 3 separate sløyfer inne i tanken.

Varmepumpen kobles på selve vannvolumet i tanken og vil få en vannmengde på ca 8+00 liter å jobbe i mot.

"Forvarming" av kaldt tappevann vil bli koblet gjennom den nederste spiralen.
Gulvvarme vil kobles via den midterste spiralel.
Tilførselen til VVB vil kobles via den øverste spiralen.

Mvh
OMF

Ja det har jeg fått med meg.

Forvarming av kaldt tappevann?? Vil du ikke ha kaldt vann i springen hvis du trenger det?

Tilførsel VVB sier du. Hvordan løser du det når du har en standard vv-tank? Hva når vv-tank er full igjen, hva skjer da?

Tror ikke du helt skjønte hva jeg mente med innlegget ang vannmengder. Det er nemlig utrolig viktig.

Hvordan skal jeg forklare det..... Hvis du fører hånden fort igjennom åpen flamme så kjenner du ingenting. Tar du den i passe fart så blir det deilig varme i hånda. Om du er treg så blir det veldig varmt før du rekker å føre hånda igjennom flammen. Samme forholdet blir det med vannet som strømmer igjennom gulvene dine om ikke du gjør noe med det.
Det vil jo virke på en måte, men det er utrolig mange slike anlegg som har en ræva virkningsgrad i forhold til hva de kunne hatt. Og det verste er at det er svært få som skjønner det, og da snakker jeg om de som leverer det.

Ja, men det sirkulerer jo vann så da er det jo i orden er svaret man får.

 

[Millmaker]

Her har du en enkel skisse over hvordan mange gjør dette, og et godt eksempel på god forvarming av tappevann til dusj/badekar/varmt vann i springen. Dette er en dobbeltmantlet tank.

Slik jeg har forstått deg så skal du bruke en standard vv-tank og da vil vannet stoppe opp når tanken er full. Da er du prisgitt elvarme hele veien i vv-tanken. Ja, du får litt forvarming når du har dusjet eller brukt varmtvann, men jeg tipper ikke det er mye siden du er prisgitt det som ligger i spiralen.