- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 512
- Antall liker
- 128
Ofte snakker folk om magiske øyeblikk i filmer, men hvorfor hører man så sjelden om det i musikk?
Jeg opplever iallfall rett som det er at det er ett parti i ei låt - det kan gjerne dreie seg om noen få sekunder - som utmerker seg som "perfekt!!!" - alt stemmer, det er genialt! Flere som opplever det sånn? Her er iallfall mine topp fem:
Hatfield and the North: "Mumps" fra 18:47 til 20:24.
Et sinnsykt vakkert parti som føres av en enkel, men lang melodilinje. Denne melodilinja fører partiet igjennom ulike taktarter og tonearter. Elgitar, sax, fløyter og koring. Ekstremt!
Fra "The Rotters' Club"
Yes: "Awaken" fra 12:18 til 13:33.
Gitar, kirkeorgel, mellotron, trommer og bass. Og dette er p o m p ø s t! Ved høyt lyttevolum blir man totalt slått over ende av hvor ekstremt mye lyd og dynamikk det er plass til i et rom. Og på ekstremt lavt volum slås man fortsatt over ende av lydtrykket - dette er genialt innspilt og mikset!
Fra "Going for the one"
Frank Zappa: "I promise not to come in your mouth" fra 01:59 til 03:06.
Tidenes vakreste lille synthsolo, spilt live av Eddie Jobson (UK). "Zappa in New York"
National Health: "The Bryden Two-step part 2" fra 01:29 til 03:50
Den perfekte avslutning på ei skive. Komplekst, men samtidig veldig enkelt og nynn-bart
Fra "...of queues and cures"
Emerson, Lake & Palmer: "Karn Evil 9" fra 07:31 til 07:55
Synthsolo i 4/4, enkelt tema, men jævlig velkomponert. Når jeg hører dette skjønner jeg til dels hvor power-metalen har hentet ideer til melodiføring fra. Proggens gladeste øyeblikk?
Fra "Brain Salad Surgery"
Jeg opplever iallfall rett som det er at det er ett parti i ei låt - det kan gjerne dreie seg om noen få sekunder - som utmerker seg som "perfekt!!!" - alt stemmer, det er genialt! Flere som opplever det sånn? Her er iallfall mine topp fem:
Hatfield and the North: "Mumps" fra 18:47 til 20:24.
Et sinnsykt vakkert parti som føres av en enkel, men lang melodilinje. Denne melodilinja fører partiet igjennom ulike taktarter og tonearter. Elgitar, sax, fløyter og koring. Ekstremt!
Fra "The Rotters' Club"
Yes: "Awaken" fra 12:18 til 13:33.
Gitar, kirkeorgel, mellotron, trommer og bass. Og dette er p o m p ø s t! Ved høyt lyttevolum blir man totalt slått over ende av hvor ekstremt mye lyd og dynamikk det er plass til i et rom. Og på ekstremt lavt volum slås man fortsatt over ende av lydtrykket - dette er genialt innspilt og mikset!
Fra "Going for the one"
Frank Zappa: "I promise not to come in your mouth" fra 01:59 til 03:06.
Tidenes vakreste lille synthsolo, spilt live av Eddie Jobson (UK). "Zappa in New York"
National Health: "The Bryden Two-step part 2" fra 01:29 til 03:50
Den perfekte avslutning på ei skive. Komplekst, men samtidig veldig enkelt og nynn-bart
Fra "...of queues and cures"
Emerson, Lake & Palmer: "Karn Evil 9" fra 07:31 til 07:55
Synthsolo i 4/4, enkelt tema, men jævlig velkomponert. Når jeg hører dette skjønner jeg til dels hvor power-metalen har hentet ideer til melodiføring fra. Proggens gladeste øyeblikk?
Fra "Brain Salad Surgery"
