- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Endelig en remaster som ikke har blitt offer for komprimeringsspøkelset?
Jeg snakker om Marillion - Brave i en spesialutgave merket "24 bit digital remaster 2 disc version":
Jeg har riktignok ikke originalen, men under ripping er det tydelig ganske mye dynamikk i de ulike sporene, og man må skru opp ganske mye for å få et jevnt høyt nivå. Dette er jo kjennetegnet på plater med høy dynamikk, nemlig at det er stor SPL-forskjell mellom det "jevne" lydtrykket og peakene.
Det er dessuten en svært god detaljering, noe som spesielt er tydelig i sibilanter og slagverk med symbaler. Bassen går dypt og er kraftig, uten restriksjonene som er blitt alt for vanlig i dynamisk komprimerte innspillinger.
Musikken er "ny" Marillion (etter Fish) på sitt aller beste, ja etter min mening sannsynligvis den beste de har gitt ut etter at Fish forlot gruppa. Et polert lydbilde, ja, men med mye variasjon. Musikken har den kvaliteten som Marillion alltid har hatt, nemlig at selv i komplekse passasjer her hvert instrument en distinkt plass i lydbildet. På en måte en maksimert minimalisme i den betydning at ingen lyd er overflødig.
Jeg nyter hvert sekund av denne plata, og anbefaler den herved til dere andre også, for her er både lydkvalitet og musikalske kvaliteter helt i toppskiktet.
EDIT: Og for dem med humorgener i behold er det et hyggelig, lite kutt etter 31:45 i siste låt på disc 2 (etter en LAAAANG sekvens av stillhet.... )
Jeg snakker om Marillion - Brave i en spesialutgave merket "24 bit digital remaster 2 disc version":
Jeg har riktignok ikke originalen, men under ripping er det tydelig ganske mye dynamikk i de ulike sporene, og man må skru opp ganske mye for å få et jevnt høyt nivå. Dette er jo kjennetegnet på plater med høy dynamikk, nemlig at det er stor SPL-forskjell mellom det "jevne" lydtrykket og peakene.
Det er dessuten en svært god detaljering, noe som spesielt er tydelig i sibilanter og slagverk med symbaler. Bassen går dypt og er kraftig, uten restriksjonene som er blitt alt for vanlig i dynamisk komprimerte innspillinger.
Musikken er "ny" Marillion (etter Fish) på sitt aller beste, ja etter min mening sannsynligvis den beste de har gitt ut etter at Fish forlot gruppa. Et polert lydbilde, ja, men med mye variasjon. Musikken har den kvaliteten som Marillion alltid har hatt, nemlig at selv i komplekse passasjer her hvert instrument en distinkt plass i lydbildet. På en måte en maksimert minimalisme i den betydning at ingen lyd er overflødig.
Jeg nyter hvert sekund av denne plata, og anbefaler den herved til dere andre også, for her er både lydkvalitet og musikalske kvaliteter helt i toppskiktet.
EDIT: Og for dem med humorgener i behold er det et hyggelig, lite kutt etter 31:45 i siste låt på disc 2 (etter en LAAAANG sekvens av stillhet....
)
