Ulf-B
Hi-Fi freak
Jeg har lagt merke til at det ved forskjellige anledninger er blitt sagt at man ikke skal rette opp en feil i et anlegg ved å introdusere den motsatte feilen.
Det høres jo rent umiddelbart riktig ut men hva innebærer det egentlig det som sies? Ta f.eks. en høyttaler med skarp diskant innebærer det å ta ondet med roten, at man må bygge om høyttaleren eller kjøpe seg en annen høyttaler? Eller bare at man kjøper en snill forsterker eller CDspiller? Hvis en kabel eller en annen dippedutt fjerner den uønskede diskanten slik at eieren blir fornøyd med lyden kan det være så galt? Det enkleste er sikkert bare å flytte rundt på høyttaleren inntil den står et sted der diskanten blir riktig eller fylle opp lytterommet med akustiske remedier av ymse slag - men det er ikke alltid slikt passer med husets overordnede møbleringsplan.
Er det ikke så enkelt at anything goes? M.a.o. hvis det virker: gjør det hvis ikke: ikke gjør det.
Hvor går grensen mellom en feil og et karaktertrekk. En skarp diskant - som noen kan like og andre ikke kan like - kan være der fordi høyttalerkonstruktøren har bestemt at det skal være slik. Ikke nødvendigvis en feil bare et bevisst karaktertrekk som er et resultat av produsentens design- og klangfilosofi.
Av alle disse forskjellige karaktertrekkene eller klangfilosofiene blir det ganske mange muligheter. Hvis man bare for resonnementets skyld tenker seg at man skal komponere et anlegg hvor utgangspunktet er at man har 10 forskjellige CDspillere i kikkerten som alle låter litt forskjellig, 10 forskjellige forforsterkere som alle låter litt forskjellig, 10 forskjellige forsterkere som ...., 10 forskjellige høyttalere som..... Tipper at av alle de 10.000 måter vi i dette tenkte tilfellet får å komponere anlegget på, vil man få en del varianter som låter veldig feil - hvis man ikke tar hensyn til hvordan hver enkelt komponent låter før man smekker dem sammen. Eller "matcher" dem - for å bruke fy-ordet.
Eller er jeg helt på jordet?
Det høres jo rent umiddelbart riktig ut men hva innebærer det egentlig det som sies? Ta f.eks. en høyttaler med skarp diskant innebærer det å ta ondet med roten, at man må bygge om høyttaleren eller kjøpe seg en annen høyttaler? Eller bare at man kjøper en snill forsterker eller CDspiller? Hvis en kabel eller en annen dippedutt fjerner den uønskede diskanten slik at eieren blir fornøyd med lyden kan det være så galt? Det enkleste er sikkert bare å flytte rundt på høyttaleren inntil den står et sted der diskanten blir riktig eller fylle opp lytterommet med akustiske remedier av ymse slag - men det er ikke alltid slikt passer med husets overordnede møbleringsplan.
Er det ikke så enkelt at anything goes? M.a.o. hvis det virker: gjør det hvis ikke: ikke gjør det.
Hvor går grensen mellom en feil og et karaktertrekk. En skarp diskant - som noen kan like og andre ikke kan like - kan være der fordi høyttalerkonstruktøren har bestemt at det skal være slik. Ikke nødvendigvis en feil bare et bevisst karaktertrekk som er et resultat av produsentens design- og klangfilosofi.
Av alle disse forskjellige karaktertrekkene eller klangfilosofiene blir det ganske mange muligheter. Hvis man bare for resonnementets skyld tenker seg at man skal komponere et anlegg hvor utgangspunktet er at man har 10 forskjellige CDspillere i kikkerten som alle låter litt forskjellig, 10 forskjellige forforsterkere som alle låter litt forskjellig, 10 forskjellige forsterkere som ...., 10 forskjellige høyttalere som..... Tipper at av alle de 10.000 måter vi i dette tenkte tilfellet får å komponere anlegget på, vil man få en del varianter som låter veldig feil - hvis man ikke tar hensyn til hvordan hver enkelt komponent låter før man smekker dem sammen. Eller "matcher" dem - for å bruke fy-ordet.
Eller er jeg helt på jordet?