Som flere påpeker har vi en tildragelse av "fronter" mhp. forskjellige preferanser av forsterkeri definert ut i fra egne subjektive kriterier for kildetrohet.
Jeg har lagt øret til en rekke Embla produkter (ikke de aller siste), og funnet at de ikke passer for meg. Muligens er jeg farget av mange år med transistor kjemper!?
Ham om det!
Jeg fikk i Påsken gleden av å lytte til Midgard Oberon 6.1 monoblokkene hjemme hos KW i hans oppsett. Jeg har relativt god lytte erfaring fra KWs oppsett de siste årnene, og kjenner evolusjonen mot dagens oppsett.
Personlig finner jeg MO blokkene så langt å være de ICE produkter som gjengav musikk med en for meg "spiselig" valør. De låt liksom en smule tilbaketrukket i mellomtonen. Den benyttede preampen burde holde mål - KW Hybrid.
MEN så i direkte sammenligning med KW 750 i varmt modus sto forskjellene klart frem for meg. Med den råsterke "gammeldagse" transistorblokka fikk instrumenter og stemmer klart mer kropp, volum og timbre. Anslag på et strengeinstrument gav en for meg riktigere tone og kropp som fikk klinge ut med et riktigere volum og omfang. Bassen ble strammere, og gikk klart dypere med større kraft i dette oppsettet.
I tillegg kom mellomtonen bedre frem, og rasp på instrumentene ble tydligere, men dog ikke så tydlig som tilvendt i eget oppsett. Til det låter SF Cremona varmere, rundere og mer tilgivende. Så for meg er ikke dette veien å gå.
Ser at the Stig som utøver klassisk musikk liker gjengivelsen av MO ICE noe jeg ikke har vanskelig for å forstå mhp. klassiske strengeinstrumenter av ekte tre med harpiks. For meg skal utstyret være "allround" uten for sterkt fokus på noe tonalt område.
Well done Scnikers, men jeg sudler videre med mitt uavhengig av hva som enn måtte være "korrekt". Jeg tror etter mange år at det finnes få absolutter innen denne hobbien ut over LIVE opptreden med ekte uforsterkede instrumenter.
Så fort noe skal forsterkes så er man i gang med svært mange egosentriske variable av subjektiv valør avhengig av utøvers, mixers og produsents preferanser.