MOZART - Requiem

[Humdinger]

Jeg er lite bevandret med hvem som har de beste innspillingene og fremførelsene av klassiske verker, så jeg prøver på denne måten å få noen gode råd om hva jeg burde sjekke ut, evt. styre unna. Den innspillingen jeg har av Mozarts Requiem har hverken god lyd (et sørgelig produkt av tidlige digitalinnspillinger) eller er spesielt bra fremført. Er det noen som kan anbefale en meget bra CD-utgivelse av denne som altså både har god lyd og er "engasjerende" fremført? Gode råd mottas med stor takk .

 

[terryboy]

Engasjerende fremført høres ut som stikkordene som gjelder versjonen hvor Sir Neville Marriner dirigerer Academy and Chorus of St Martin in the Fields på Philips. Lyden er også rimelig bra og dynamisk på denne innspillingen fra 1991?!

 

[soundscape]

William Christie med Les Arts Florissants (Erato 1995) er min favoritt - Harnoncourt skal også nylig ha kommet med en bra versjon (finnes også på SACD),men jeg har selv ikke hørt denne.

 

[Karl_Erik]

Min favoritt er Scottich Chamber Orchestra dirigert av Sir Charles Mackerras, på Linn Records. Hybrid multikanals innspilling med veldig bra lyd, og dynamisk utførelse.
http://www.linnrecords.com/cd_information/cd_information.asp?RecordingID=240

 

[nb]

Rent musikalsk er muligens referansen Karl Böhms med Wiener-filharmonien og på Deutsche Grammophon, i alle fall for de som liker den gammeldagse, tungsindinge og storslåtte måten å spille rekviemet på. Lydmessig har den imidlertid mye å gå på.

 

[Humdinger]

Takker så mye for tipsene alle sammen . Her er jo litt å velge blant. Vi får se hvilken jeg ender opp med.

 

[Vidar P]

Skal ikke uttale meg om de nyeste (og vet heller ikke hvilken du har, og dermed ikke liker), men tror du vil finne en svær vekt av anbefalinger i retning Schreier om du stiller samme spørsmål i klassiske musikkmiljøer..

Denne fresche og flotte fremførelsen har vært en milestein som nye innspillinger har vært målt mot i mange år, og må ikke glemmes.. sammen med Bøhms legendariske innspilling er dette en toppkandidat.

Råd hva angår innspillinger; vi alle vil ha best mulig lyd, og det beste er jo om de aller beste versjonene også har den aller beste lyd; men hovedprioritet må for meg ligge på den musikalske standard..

Mvh Vidar P

 

[Bach_Man]

Man kan jo godt ha flere innspillinger av Requimet, gjerne en "standardversjon" og i tillegg den som som jeg vil anbefale, nemlig Nicolaus Harnoncourt med Consentus Musicus Wien utgitt av Deutsche Harmonia Mundi på hybrid SACD. Dette er en ny innspilling med super lyd og en veldig frisk og energisk fremføring på periodeinstrumenter. Beethoven beskrev stykket som "vilt og fryktelig", og det er det i denne versjonen. Man hører formelig dødsangsten hos sangerne.

Her er anmeldelsen hos Classicstoday med toppkarakter fra den vanligvis så beske David Hurwitz: http://classicstoday.com/review.asp?ReviewNum=7883

Litt offtopic, men Harnoncourt er tydeligvis inspirert for tiden, hans utgivelse av Haydns "paris"-symfonier med samme orkester på samme label anbefales også på det sterkeste.

 

[theStig]

Engasjerende fremført høres ut som stikkordene som gjelder versjonen hvor Sir Neville Marriner dirigerer Academy and Chorus of St Martin in the Fields på Philips. Lyden er også rimelig bra og dynamisk på denne innspillingen fra 1991?!

Er det denne her?

Jeg har den - min favoritt innspilling av dette fantastiske verket.

 

[stikken]

Valgte DECCA inspillingen i fra Kingsway Hall fra 1977, på anbefaling av High Fidelity DK.
Den er tatt opp LIVE ONE TAKE, det er fantastisk hvordan denne setter følelser i sving.....
Vh
Stig

 

[terryboy]

Er det denne her?

Jeg har den - min favoritt innspilling av dette fantastiske verket.  

That's the one! Jeg har både den og innspillingen med Bøhm, men anbefalte Marriner for Humdinger da ett av hans krav var at det skulle være "engasjerende" fremført. Bøhm er av den litt mer nedtonede romantiske skolen....

 

[labbetuss]

Enig i at man bør ha flere innspillinger av dette verket. Min favoritt er en innspilling med Jordi Savall som dirigent. Den er virkelig fresk, og man skulle ikke tro at det er en dødsmesse man lytter til...
Plateselskapet heter Alia Vox om jeg ikke husker feil, og de har gitt ut mye flott tidligmusikk, bl.a. med Rolf Lislevand på laget. Navnet på orkestet husker jeg ikke.

 

[theStig]

Man skulle dø med stil i gamle dager. Mozarts Requiem har godt av en litt frisk og veldig rytmisk tilnærming, dvs. på en måte det motsatte av hvordan Karajan ville kunne få seg til å maltraktere Mozart i en grøt av romantisk "suppe"....

 

[soundscape]

Man skulle dø med stil i gamle dager. Mozarts Requiem har godt av en litt frisk og veldig rytmisk tilnærming, dvs. på en måte det motsatte av hvordan Karajan ville kunne få seg til å maltraktere Mozart i en grøt av romantisk "suppe"....

Har faktisk hørt dette verket med Karajan og Viener filharmonien - det ble HELT feil !

 

[Bach_Man]

Skal man ha Mozart med stort orkester, fete strykere og bedagelig tempo så heller Böhm enn Karajan. Han var ikke en like glamorøs dirigent, men det virker i alle fall som om han utøvde kvalitetssikring. Karajan derimot laget plateutgivelse av hvert eneste innfall han fikk.

Men enig i mindre og mer fotrappe orkestre kler Mozart bedre.

 

[LPA]

Har faktisk hørt dette verket med Karajan og Viener filharmonien - det ble HELT feil !

Det meste blir helt feil med Karajan.

Leif the second

 

[Humdinger]

Igjen takk. Her er både gode tips om hva jeg burde styre unna og hva jeg burde kjøpe. Har sett meg ut to anbefalinger jeg kommer til å bestille .

 

[terryboy]

Igjen takk. Her er både gode tips om hva jeg burde styre unna og hva jeg burde kjøpe. Har sett meg ut to anbefalinger jeg kommer til å bestille .

Håper du kan gi en kommentar rundt de to valgte versjonene når du har fått gitt dem litt tid i din spiller?!

 

[awe]

Det meste blir helt feil med Karajan.  

Leif the second

Karajans ettermæle

Fra tid til annen dukker det opp forståsegpåere som uten videre og uten nevneverdige forbehold avfeier store kunstnere som udugelige. Jeg vet ikke hva "Leif the second" har drevet det til i musikkens verden, men har en anelse om at han ikke kommer til å bli nevnt som en av de fire-fem mest betydelige dirigentene i det 20. århundre. Hver sin smak osv., men dette er tøvete.

 

[Vidar P]

..bare for å si det vedr Karajan; hans Beethoven-symfonier er fortsatt blant de beste jeg har hørt..

Mvh Vidar P

 

[nb]

Det kommer jo an på hvem av de du mener, Vidar P, han gjorde vel fire sykluser om jeg ikke tar helt feil...

Siden vi er inne på Karajan: Jeg mener å ha lest at han ble sjefsdirigent for Berlin-filharmonien fordi Furtwängler hadde vært litt for mye nazist under krigen og rumeneren Celibidchae (eller noe slikt, garantert feilskrevet...) ikke var særlig gira på å spille inne plater, et prinsipp han forsåvidt var tro til hele sin karriere.

Karajans kunstneriske evner skal ikke jeg uttale meg for bastant om, det har jeg ikke kompetanse til, og helt borte er man neppe når man kan forbli sjefsdirigent for et av verdens beste orkestre en god mannsalder Men en ikke ubetydelig del av hans karriere kommer nok fra å ha skjønt hvordan platemarkedet fungerte.

 

[Vidar P]

Det kommer jo an på hvem av de du mener, Vidar P, han gjorde vel fire sykluser om jeg ikke tar helt feil...

Ja det er vel korrekt; de to midterste er vel fra engang tidlig 60-tall (?) og en fra ca '77, jeg har begge disse og synes de begge er veldig gode. Den første har jeg hørt engang, det var vel monoinnspillinger fra 50-tallet om jeg ikke husker feil, likte det jeg hørte; men de siste fra slutten av 80-tallet er jeg nok ikke like begeistret for..

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Siden vi er inne på Karajan: Jeg mener å ha lest at han ble sjefsdirigent for Berlin-filharmonien fordi Furtwängler hadde vært litt for mye nazist under krigen ...

... eller ihvertfall ble beskyldt for å ha vært litt for mye nazist.. ikke minst fordi han spilte mye i Hitler-anledninger. Selv hevdet vel han og de som kjente ham at han langt ifra sympatiserte med styresettet..

Mvh Vidar P

 

[Bach_Man]

Böhm var også litt for nazivennlig og måtte gjenoppbygge karrieren etter krigen. Tror nok disse dirigentene ble litt forført av Nazistene sin storsatsing på gode tyske komponister som Beethoven. Ellers må jo Rickhard Strauss nevnes som en mer innbitt nazimusiker, og han er vel heller aldri blitt helt frikjent.

 

[awe]

Böhm var også litt for nazivennlig og måtte gjenoppbygge karrieren etter krigen. Tror nok disse dirigentene ble litt forført av Nazistene sin storsatsing på gode tyske komponister som Beethoven. Ellers må jo Rickhard Strauss nevnes som en mer innbitt nazimusiker, og han er vel heller aldri blitt helt frikjent.

Nazisme og musikk

Den fulle og hele sannhet om hvilke utøvere og komponister som var fascinert av (deler av) nazistisk ideologi, får vi aldri full innsikt i. Det finnes mye interessant stoff om temaet, og med motstridende tolkninger av det mangelfulle kildematerialet som finnes. Vi har imidlertid sikre beretninger om at Richard Strauss, Furtwangler og Karajan hjalp jøder, og måtte betale en betydelig pris for det.

Først og fremst var de besatt av musikk, og de skapte hver på sitt felt så intenst flotte saker at vi av lidenskap trygt kan og bør beskjeftige oss med arven etter dem.

Ideologisk sett er Wagner helt klart det største problemet. Men selv her hevder ledende jødiske kunstnere, som for eksempel Barenboim, at man må skille mellom mannen og musikken.

 

[Vidar P]

Kan iallefall anbefale den filmen om Furtwangler (med Stellan Skarsgård i hovedrollen), tror den het "Dirigentens valg"..

Tror det er lurt å skille mann og musikk ja, sikkert ikke lett å være orkesterleder i nazityskland og gå imot regimet.. hva ofret man ikke (av integritet) for kunsten, og for livet..

Mvh Vidar P

 

[awe]

Dokumentariske/biografiske filmer.

Takk for påminnelsen om "Dirigentens valg". Etter min smak Skarsgårds beste rolle siden "Den enfoldige morderen". Det finnes ellers et mylder av dokumentarer, hovedsakelig produsert av tyske tv-stasjoner. En del kan bestilles fra BR (Bayerisches Rundfunk).

Takk skal Vidar P også ha for hans vilje til å dele sin kunnskap, innsikt og erfaring med oss andre, her og i andre musikkrelaterte spørsmål.

 

[emotikon]

For den "Requiem interesserte", vil jeg minne om filmen "AMADEUS"
En perle av en film.
Det er ikke langt mellom latter og tårer.
Musikken på soundtracket er nydelig innspillt.

Om den fungerer som bevis på sannheten om Requimet, er en annen sak...

 

[theStig]

For den "Requiem interesserte", vil jeg minne om filmen "AMADEUS"
En perle av en film.
Det er ikke langt mellom latter og tårer.
Musikken på soundtracket er nydelig innspillt.

Om den fungerer som bevis på sannheten om Requimet, er en annen sak...

Det er Neville Marriner som hadde ansvaret for musikk i den filmen. Samme kar som lagde min favoritt innspilling av Requiem gitt... hmm....

 

[awe]

Sir Neville Marriner

er mozartianer av rang. Han har gjort en rekke innspillinger på Philips med det orkesteret han grunnla i 1957, St. Martin-in-the-Fields. Et høydepunkt her er klaverkonsertene med Alfred Brendel: Ikke alle av dem er like suverene, selvfølgelig, men forbausende mange. Et viktig alternativ til Perahia(Sony) og Anda(DGG) for mange, hvis en liker den måten å gjøre Mozart på.

Ellers er han flott i f.eks. Bach og Haydn også, men etter min smak svakere i Beethoven, romantikerne og nyere musikk. Med enkelte briljante unntak, f. eks Stravinskijs Pulcinella-suite (som forøvrig låter hemningsløst bra på vinyl), men den er tross alt neoklassisistisk inspirert.

Ellers vil jeg anbefale the Stig å låne øre til Karajans innspilling av Mozarts Grosse Messe c-moll, K. 427 (DGG, 1982). Det kan være en skjønnhetsåpenbaring for dem med lang pust.

 

[nb]

Jeg har Philips "Complete Mozart Edition", så har fått min dose Marriner/Mozart og vel så det Enig i at det er mye bra, og særlig klaverkonsertene med Brendel fremstår som et høydepunkt. Imidlertid er det ofte litt, hva skal jeg si - "overpolert", for de som liker litt friksjon er kanskje ikke Marriner førstevalget.

 

[Vidar P]

Jeg har Philips "Complete Mozart Edition", så har fått min dose Marriner/Mozart og vel så det Enig i at det er mye bra, og særlig klaverkonsertene med Brendel fremstår som et høydepunkt. Imidlertid er det ofte litt, hva skal jeg si - "overpolert", for de som liker litt friksjon er kanskje ikke Marriner førstevalget.

Litt OT, men har man hørt Brendel spille Beethoven (og kanskje særlig sonatene) så er man "solgt" tror jeg; personlig har jeg ikke hørt det cool'ere og mer innsiktsfullt fremført iallefall.

Her i byen skal Leif Ove Andsnes holde konsert snart i Operaen; bl.a står opus 110 på menyen, for moro skyld dro jeg frem min superbe Philipsboks (komplette klaververk) med Brendel for å "lytte meg opp" før konserten; skal bli spennende å høre hva Andsnes kan gjøre med dette..

Mvh Vidar P

 

[achri-d]

For mange år siden hørte jeg Mozarts Requiem dirigert av Sir Thomas Beecham (på LP). Dette er for mange referansen, kanskje også for meg. Jeg er imidlertid ikke istand til å få tak i den. Er det noen som har den, evt vet hvor jeg kan få fatt i den? CD eller LP er likegyldig.

Mvh

 

[awe]

Brendel

er en pianist med stor innsikt og dybde, ikke minst i Beethoven. I opus 110 er det tjukt av gode innspillinger, og hvilket verk det er! Har sonatene på lp med Brendel, og det er gedigne saker. Han har unike innsikter i annet repertoar også: Alltid en pianist å ta med i betraktningen. Hans Lizst-innspillinger kan forandre et menneske.

I opus 110 er Serkin, Gilels og ikke minst Pollini noen av mine favoritter.

Fremdeles off topic, dessverre. Det kan se ut som om det er grunnlag for å starte tråder omkring klassisk musikk, og det er en glede, synes jeg. Nyt Andsnes, Vidar P.: Han spiller aldri dårligere enn glimrende.

 

[Vidar P]

Det kan se ut som om det er grunnlag for å starte tråder omkring klassisk musikk, og det er en glede, synes jeg. Nyt Andsnes, Vidar P.: Han spiller aldri dårligere enn glimrende.

Enig.. og enig. Forresten skal han på samme konsert spille Schuberts c-mollsonate
( D.958 ), et usedvanlig lyrisk verk til Schubert å være skulle jeg mene.. har en ok, men litt vel rytmekonsis innspilling med Ingrid Haebler, og det er det eneste jeg har hørt av dette verket.

Var forresten moro å se Andsnes figurere på fronten av BBC Music for noen måneder siden.. han er virkelig stor internasjonalt!

Mvh Vidar P

 

[awe]

Enig.. og enig. Forresten skal han på samme konsert spille Schuberts c-mollsonate
( D.958 ), et usedvanlig lyrisk verk til Schubert å være skulle jeg mene.. har en ok, men litt vel rytmekonsis innspilling med Ingrid Haebler, og det er det eneste jeg har hørt av dette verket.

Var forresten moro å se Andsnes figurere  på fronten av BBC Music for noen måneder siden.. han er virkelig stor internasjonalt!

Mvh Vidar P

D 958

er fantastisk. Schuberts tre siste sonater er helt vanvittig flott musikk. Den og Beethovens opus 110 i samme konsert er sterk kost; det krever stor mental spennvidde hos såvel utøver som tilhørere. Igjen er det svært mange innspillinger å velge i. Jeg plukker ut to absolutte ess: Pollini og Schiff. De er som natt og dag, men like intense i denne kampen på liv og død i Schuberts siste leveår. Ved siden av Bartok var han sikkert den mest tragiske av de store. I motsetning til ungareren, vandret han inn i det siste store oppgjøret delvis med barnaktig uskyld.

 

[LPA]

Det kan se ut som om det er grunnlag for å starte tråder omkring klassisk musikk, og det er en glede, synes jeg.

Godt forslag - jeg er gjerne med.

Schubert er og blir en av de største, men jeg tror neppe han har stort publikum her på Sentralen.

Det er ikke bare klaversonatene som er store - han har over 600 sanger, mye kammermusikk, bl.a. C-dur kvintetten, 9 symfonier etc.

Absolutt verdt å utforske! Jeg kommer gjerne med anbefalinger hvis det er interesse.

Leif the second

 

[Bach_Man]

like intense i denne kampen på liv og død i Schuberts siste leveår. Ved siden av Bartok var han sikkert den mest tragiske av de store. I motsetning til ungareren, vandret han inn i det siste store oppgjøret delvis med barnaktig uskyld.

Men jeg tør påstå at Schumann var enda mer tragisk enn de to, hele biografien hans er jo nærmest en eneste lang tur ned i avgrunnen.

 

[awe]

Interessen for klassisk

trekker kanskje ikke de helt store skarer, men den er da der - og rommer åpenbart flere som har atskillig å by på.
Altså: Glasset er minst halvfullt.

Jeg tror Schubert er den mest underkjente av de virkelige gigantene. Det skorter egentlig ikke på status, mer på full anerkjennelse av symfoniene, sonatene og kammermusikk i ulike formater etc. Med få ord: Han var en komplett komponist. Det har vært for mye fokus på lieder og den borgerlige sketsj. Han har skrevet flere utsøkte lieder enn noen andre (og noen som er mer leilighetsvise), men altså ikke til forkleinelse for andre komposisjoner.

Schumann hadde et opprevet sinn, og han hadde et talent for det opprivende. Mye kom på skjeve og det endte riktig galt. (Ekstrem kortversjon) Likevel hadde han mye å spille på, sosialt og personlig. Han vakte beundring, var fascinerende og attraktiv, hadde en karriere (om enn tornet), stiftet familie osv. Det var i det hele tatt mye av den romantiske helt ved ham. Schubert opplevde ingenting av dette. Han produserte mesterverker for nesten ingen. Det er det som gjør ham så tragisk i mine øyne. Schumann er ellers en av mine faste følgesvenner i snart tredve år nå, og jeg ville nødig unnvære ham.

Mvh

 

[LPA]

Jeg tror Schubert er den mest underkjente av de virkelige gigantene.

Jeg føler mer at Schumann er den mest underkjente - hvis han defineres som en av gigantene. Det er adskillig flere Schubertinnspillinger enn Schumanninnspillinger, og litteraturen om Schubert er enorm.

Men Schumanns symfonier ligger nok mer på platespilleren enn Schuberts - bortsett fra 9.

Leif the second