Retter spørsmålet til "ekspertisen" her på forumet - har dere noen versjoner å foreslå av denne operaen. Har en på vei i posten, men gode forslag mottas.
Er det denne du mener:Valentino skrev:Jeg har Solti på Decca fra 1990 omtrent. Gramophone liker den godt.
theStig har Klemperer på EMI fra 1964 (?). Det er det stjernegalleriet (Schwartzkopf bl.a.) og Walter Legge har skrudd. Ingen dialog på denne, bare musikken.
Av disse to holder jeg en knapp på Klemperer.
Er nok samme Solti som jeg allerede har bestillt, har lyttet litt på både Klemperer og flere av klassikerene. Kunne godt tenke meg noen nyere litt friske tolkninger.Valentino skrev:Jeg har Solti på Decca fra 1990 omtrent. Gramophone liker den godt.
theStig har Klemperer på EMI fra 1964 (?). Det er det stjernegalleriet (Schwartzkopf bl.a.) og Walter Legge har skrudd. Ingen dialog på denne, bare musikken.
Av disse to holder jeg en knapp på Klemperer.
En kjapp titt i platesamlingen viser at du har fullstendig rett. Men jeg oppdaget en LP jeg ikke har spillt, med Obokonserten og klarinettkonserten med Academy og Ancient Music dirigert av Hogwood med solister jeg ikke husker navnet på. Så da er kvelden reddet.Valentino skrev:Det er Lucia Popp som synger nattens dronning for Klemperer. Schwartzkopf er Andre dame.
Er den verdt en time av min tid?Valentino skrev:Pay og Piguet...
Nei nå skal jeg gi meg!
Det er mulig, jeg refererte til CDen jeg har fra 2005.Valentino skrev:Kom ikke den på begynnelsen av nittitallet på EMI, gjenutgitt på Virgin i '05? Jeg husker at den har ekte løver og all tale.
Denne var jeg ikke oppmerksom på, liker mye av det Christie/Les Arts Florissants har gitt ut - meget spennende, skal også sjekke ut flere tips her.KH skrev:Jeg har den ikke selv, men yterligere et alternativ på originalinstrumenter er Christies innspilling:
![]()
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//0630127052.htm
Ikke prismessig gunstig, men det kan være en opptur med Natalie Dessay som nattens dronning.
I Gramophone oppsummeres det slik:
The orchestral playing from Les Arts Florissants is as polished as always, and the translucent sound is a joy on the ear. Among Zauberflote recordings using period instruments, you may find the Oestman particularly appealing for its exceptional pointedness and vivacity, but this new version (based incidentally on performances at the Aix-en-Provence Festival, though of course a studio recording), quite different in character, offers a very satisfying and acutely musical view of the work.